Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I borettslaget her bor det en del hunder, og med smale mellomganger og stor sannsynlighet for å støte på hverandre, har vi som har hund på bygget bestemt oss for å sosialisere dyra godt med hverandre. Vi har ikke som mål at de skal være bestiser,men de må kunne møte på hverandre uten at det blir bråk.

Jeg er eneste som har voksen hund (boxer på 4,5år), og all sosialisering med valpene har gått strålende! Hannhunder som tisper:) Vi kan møte på, leke og gå tur sammen med alle valpene (som nå er mellom 1 og 2 år).

Men for en mnd siden ca så flyttet det inn en staffevalp(hannhund). Vi sosialiserer han med resten av hundene på samme måte som vi gjorde da de var valper; en og en hund får leke med valpen og gå tisseturer sammen med den(ikkealle hundene på samme dag altså).

Det er her problemet oppstår(om det i det heletatt er et problem, jeg har ikke opplevd det før). Udyret mitt skal etter få minutter opp å ri på valpen.. Og han prøver seg oftere for hver gang vi møtes! Det er tydelig at han blir mer giret på å ri jo mer pubertal valpen blir(han nærmer seg 5mnd).

Det jeg lurer på da er hvordan vi bør håndtere denne situasjonen og hva dere tror forårsaker den?

Staffevalpen en 100ganger mer brutal i lekinga si enn de andre hundene på bygget til sammen. Vi fjerner valpen når han blir for tøff i trynet(eiers ønske), samt at jeg tar min hund i timeout så fort han prøver seg på å ri.

En gang i blant rekker han å ri "litt", om man kan si det slik, for valpen biter seg fast i halsbåndet eller lina til min slik at jeg ikke får dratt min unna før vi har fått valpen til å slippe taket. Denne situasjonen oppstår og avbrytes i løpet av maks 3-4 sekunder!

Hjelp! :)

Skrevet

Siden dette dreier seg om to hanner av relativt solide raser, ville jeg i en periode unngått å ha dem så mye sammen, jeg. Det er vel bare et tidsspørsmål før staffen ikke finner seg i jukkinga og snur seg mot din hund. Det er en erfaring ingen av dem trenger. Dyrt kan det bli, også. Det er snakk om èn hund, ikke en tendens hunden din har mot flere hunder. Dermed er vel elimenteringsmetoden den enkleste.

Skrevet

Hunden min HAR en tendens til å skulle ri voksne hannhunder han ikke kjenner(om vi møter en løs hannhund på tur feks), og han kan brøle og kjefte på de i tillegg... Vi er under trening i dette i samarbeid med en hundetrener. Hunder han kjenner derimot er han bare god med, og siden staffen og boxern er to sterke raser, ble vi anbefalt å la de lære og kjenne hverandre og omgås fra staffen var valp, for å i størst mulig grad unngå klammeri når valpen er voksen.

Men jeg er helt med på og ser det at leke delen kanskje bør avsluttes.

At vi heller kan fortsette å gå små turer sammen, slik at de begge lærer å være rundt hverandre uten at det skal skje noe. Eventuelt at de lærer at når de er sammen så skal man gå tur?

  • Like 1
Skrevet

Ville begynt å gå rolige turer sammen, fremfor å la de "leke og herje".

Gå rolige båndturer, da fjerner du forventningen om at hundene skal hilse, herje og leke når de treffes. Om hundene ikke klarer å hilse før tur uten å prøve å leke, så kan dere begynne turen noen meter fra hverandre, og så gå inntil hverandre når hundene er blitt rolige og er fokuserert på omgivelsene istedetfor den andre hunden.

Jeg har i alle fall veldig god erfaring med dette. :)

Skrevet

Min klarer fint å hilse for å så gå videre, litt værre med valpen;) men det skal vi absolutt prøve! Håper bare valpen blir stor nok til å gå mer en 50m tur snart(å den er da vel det når den er såpass "gammel"?)

De skal forresten starte på fellestreningen vi går på, så da får vi ennå mer trening på å være rundt hverandre uten å gå bananas:)

Skrevet

Tja. Hva med å prøve å gi både staffen og boxeren timeout når boxeren prøver å ri på staffen? Det kan være at staffesaken begynner å bli litt vel høy sånn omtrent på den tiden? :)

Skrevet

Om den snart 5 mndr gamle staffesaken ikke får mer enn "50 meter" tur, er det ikke rart den er hard i lekinga si... Ta dere en skikkelig skogstur sammen, det vil gjøre underverker for begge to :)

  • Like 1
Skrevet

Om den snart 5 mndr gamle staffesaken ikke får mer enn "50 meter" tur, er det ikke rart den er hard i lekinga si... Ta dere en skikkelig skogstur sammen, det vil gjøre underverker for begge to :)

Signeres. Dere ser når den blir sliten.

Skrevet

Om den snart 5 mndr gamle staffesaken ikke får mer enn "50 meter" tur, er det ikke rart den er hard i lekinga si... Ta dere en skikkelig skogstur sammen, det vil gjøre underverker for begge to :)

Enig! Vår hund var med på 4 km tur før hun var 3 mnd.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...