Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I borettslaget her bor det en del hunder, og med smale mellomganger og stor sannsynlighet for å støte på hverandre, har vi som har hund på bygget bestemt oss for å sosialisere dyra godt med hverandre. Vi har ikke som mål at de skal være bestiser,men de må kunne møte på hverandre uten at det blir bråk.

Jeg er eneste som har voksen hund (boxer på 4,5år), og all sosialisering med valpene har gått strålende! Hannhunder som tisper:) Vi kan møte på, leke og gå tur sammen med alle valpene (som nå er mellom 1 og 2 år).

Men for en mnd siden ca så flyttet det inn en staffevalp(hannhund). Vi sosialiserer han med resten av hundene på samme måte som vi gjorde da de var valper; en og en hund får leke med valpen og gå tisseturer sammen med den(ikkealle hundene på samme dag altså).

Det er her problemet oppstår(om det i det heletatt er et problem, jeg har ikke opplevd det før). Udyret mitt skal etter få minutter opp å ri på valpen.. Og han prøver seg oftere for hver gang vi møtes! Det er tydelig at han blir mer giret på å ri jo mer pubertal valpen blir(han nærmer seg 5mnd).

Det jeg lurer på da er hvordan vi bør håndtere denne situasjonen og hva dere tror forårsaker den?

Staffevalpen en 100ganger mer brutal i lekinga si enn de andre hundene på bygget til sammen. Vi fjerner valpen når han blir for tøff i trynet(eiers ønske), samt at jeg tar min hund i timeout så fort han prøver seg på å ri.

En gang i blant rekker han å ri "litt", om man kan si det slik, for valpen biter seg fast i halsbåndet eller lina til min slik at jeg ikke får dratt min unna før vi har fått valpen til å slippe taket. Denne situasjonen oppstår og avbrytes i løpet av maks 3-4 sekunder!

Hjelp! :)

Skrevet

Siden dette dreier seg om to hanner av relativt solide raser, ville jeg i en periode unngått å ha dem så mye sammen, jeg. Det er vel bare et tidsspørsmål før staffen ikke finner seg i jukkinga og snur seg mot din hund. Det er en erfaring ingen av dem trenger. Dyrt kan det bli, også. Det er snakk om èn hund, ikke en tendens hunden din har mot flere hunder. Dermed er vel elimenteringsmetoden den enkleste.

Skrevet

Hunden min HAR en tendens til å skulle ri voksne hannhunder han ikke kjenner(om vi møter en løs hannhund på tur feks), og han kan brøle og kjefte på de i tillegg... Vi er under trening i dette i samarbeid med en hundetrener. Hunder han kjenner derimot er han bare god med, og siden staffen og boxern er to sterke raser, ble vi anbefalt å la de lære og kjenne hverandre og omgås fra staffen var valp, for å i størst mulig grad unngå klammeri når valpen er voksen.

Men jeg er helt med på og ser det at leke delen kanskje bør avsluttes.

At vi heller kan fortsette å gå små turer sammen, slik at de begge lærer å være rundt hverandre uten at det skal skje noe. Eventuelt at de lærer at når de er sammen så skal man gå tur?

  • Like 1
Skrevet

Ville begynt å gå rolige turer sammen, fremfor å la de "leke og herje".

Gå rolige båndturer, da fjerner du forventningen om at hundene skal hilse, herje og leke når de treffes. Om hundene ikke klarer å hilse før tur uten å prøve å leke, så kan dere begynne turen noen meter fra hverandre, og så gå inntil hverandre når hundene er blitt rolige og er fokuserert på omgivelsene istedetfor den andre hunden.

Jeg har i alle fall veldig god erfaring med dette. :)

Skrevet

Min klarer fint å hilse for å så gå videre, litt værre med valpen;) men det skal vi absolutt prøve! Håper bare valpen blir stor nok til å gå mer en 50m tur snart(å den er da vel det når den er såpass "gammel"?)

De skal forresten starte på fellestreningen vi går på, så da får vi ennå mer trening på å være rundt hverandre uten å gå bananas:)

Skrevet

Tja. Hva med å prøve å gi både staffen og boxeren timeout når boxeren prøver å ri på staffen? Det kan være at staffesaken begynner å bli litt vel høy sånn omtrent på den tiden? :)

Skrevet

Om den snart 5 mndr gamle staffesaken ikke får mer enn "50 meter" tur, er det ikke rart den er hard i lekinga si... Ta dere en skikkelig skogstur sammen, det vil gjøre underverker for begge to :)

  • Like 1
Skrevet

Om den snart 5 mndr gamle staffesaken ikke får mer enn "50 meter" tur, er det ikke rart den er hard i lekinga si... Ta dere en skikkelig skogstur sammen, det vil gjøre underverker for begge to :)

Signeres. Dere ser når den blir sliten.

Skrevet

Om den snart 5 mndr gamle staffesaken ikke får mer enn "50 meter" tur, er det ikke rart den er hard i lekinga si... Ta dere en skikkelig skogstur sammen, det vil gjøre underverker for begge to :)

Enig! Vår hund var med på 4 km tur før hun var 3 mnd.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...