Gå til innhold
Hundesonen.no

Amerikansk bulldog knivstukket til døde da den angrep en annen hund


Mirai
 Share

Recommended Posts

http://www.dailymail...ost_read_module

Vel... jeg har lest hele og jeg har gjort meg opp min mening, men er interessert i å se hva dere tenker etter å ha lest historien.

Advarsel: det er bilde av den døde hunden som ligger på fortauet med litt blod på (man ser ikke sårene eller noe detaljer).

Edit: To andre versjoner, hvor det sies at hundene var adskilt da mannen kom tilbake og knivstakk bulldogen:

http://www.standard.co.uk/news/crime/dog-is-stabbed-23-times-in-frenzied-revenge-attack-8208440.html

http://www.hamhigh.co.uk/news/court-crime/beloved_pet_dog_slaughtered_in_horrific_knife_attack_1_1600916

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Orker ikke lese de andre versjonene, men FYTTI KATTA! Det høres jo ut som en standard "eier ikke insikt i eget hundehold" fra dama si side, når hele nabolaget lever i frykt for den lille "gullige" bulldoggen din så er det kanskje på tide å slutte å slippe den ut på tur på egenhånd. Jeg ble skikkelig sint nå, og jeg liker ikke meg selv når jeg er sint :P

Ser ikke bort ifra at jeg ville gjort det samme som eieren av den lille hunden. Når slag og spark ikke funker og bikkja nekter å slippe så hadde jeg gjort alt jeg kunne for å skade den andre hunden nok til at den slipper (ville nok ikke gått så langt som å stikke den til døde, men det ville vært fristende!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff. Rett borti gata nesten jo.

Trist at folk ikke skjønner at de må kontrollere bikkja si, og trist at det må gå så langt. Grusomt for begge parter - stå hjelpeløst og se din lille hund bli filleristet av en stor - og etterpå for den andre parten og se sin beste venn bli drept. Men jo større hund dess større ansvar på en måte...

Hva syns du da IW?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er synd at eiern av den amerikanske bulldogen skal "bry seg så lite" at ho lar hunden sin løpe rundt off-leash når den tydeligvis ikke fungerer bra med andre hunder, hvertfall ikke de i nabolaget. Å la hunden løpe løs medfører jo et ansvar, man må ha kontroll nok til å hindre slike situasjoner.

Blir også absolutt helt kvalm av å lese at det tok 23 stikk før mannen ga seg. Tok det virkelig 23 stikk før am.bullen slapp terrieren? Jeg tenker som så at skal du ty til knivstikking av bikja for å få den til å slippe (selvom det er eneste mulighet til å stoppa den) må man jo også selv vite å stoppe når man ikke lenger trenger å stikke, altså man skal jo være forsiktig med å reagere på den måten hvis man selv skal "miste besinnelsen".

Noe jeg ikke forstår her også: Etter det jeg ser så "rakk" det jo å gå så langt som til at eieren av bulldoggen kom fram, holdt hunden sin fast og prøvde å unngå knivene, ho sier jo at ho rett og slett spilte død i håp om at mannen skulle slutte å stikke. Men mannen fortsatte å stikke (eller har jeg misforstått?? :S ). Hvorfor fortsette å stikke, ikke bare om bulldoggen hadde sluppet hunden hans, men også om eieren er "i veien" for kniven? Er det noen som skjønte det her litt bedre enn meg?

Når det er sagt, aggressiv hund eller ikke, det er synd at en hund skal måtte dø en såpass grotesk død bare fordi menneskelig dømmekraft var "ikke helt på topp" (da først og fremst med tanke på damen som lot hunden sin gå løs uten kontroll). Synes også utrolig synd på dama som måtte se på hunden sin bli knivstukket 23 ganger og dø på gata. Jeg hadde helt mista fatninga av noe sånt.. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig å vite hva som faktisk skjedde, - når det samtidig hevdes at eieren av den andre hunden kom tilbake og knivstakk ETTER at bulldogen hadde sluppet taket. Hvis det faktisk er tilfelle, så er det i mine øyne helt galt! Da burde det løses på en annen måte.

Men hvis det stemmer at dette ble gjort i kampens hete, og at det var det som skulle til for å få bulldogen til å slippe..så kan jeg forsåvidt forstå ham. Men en forferdelig situasjon. Som et vitne skal ha sagt; "utfallet hadde blitt det samme - en hund ville dødd uansett". Og selv hvor "fæl" denne bulldogen skal ha vært, så må det ha vært ubeskrivelig vondt for eieren å se hunden bli stukket over 20 ganger med en kniv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blehh skrev masse og så mistet jeg det.

Enig i at begge eiere har feilet her. Hadde vært interessant å vite mer fakta, når slapp hunden osv.

Jeg tror jeg hadde tatt i bruk hva jeg enn kunne om jeg trodde Marvel var i fare for å bli drept der og da. Hvor mange er rasjonelle i en sånn situasjon?

Hvor lang tid tar det forresten med 23 knivstikk? Høres jo mye ut uansett situasjon. Derfor hadde det vært interessant med fakta, mel det får vi vel aldri hundre prosent fra aviser :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...