Gå til innhold
Hundesonen.no

Amerikansk bulldog knivstukket til døde da den angrep en annen hund


Mirai
 Share

Recommended Posts

http://www.dailymail...ost_read_module

Vel... jeg har lest hele og jeg har gjort meg opp min mening, men er interessert i å se hva dere tenker etter å ha lest historien.

Advarsel: det er bilde av den døde hunden som ligger på fortauet med litt blod på (man ser ikke sårene eller noe detaljer).

Edit: To andre versjoner, hvor det sies at hundene var adskilt da mannen kom tilbake og knivstakk bulldogen:

http://www.standard.co.uk/news/crime/dog-is-stabbed-23-times-in-frenzied-revenge-attack-8208440.html

http://www.hamhigh.co.uk/news/court-crime/beloved_pet_dog_slaughtered_in_horrific_knife_attack_1_1600916

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Orker ikke lese de andre versjonene, men FYTTI KATTA! Det høres jo ut som en standard "eier ikke insikt i eget hundehold" fra dama si side, når hele nabolaget lever i frykt for den lille "gullige" bulldoggen din så er det kanskje på tide å slutte å slippe den ut på tur på egenhånd. Jeg ble skikkelig sint nå, og jeg liker ikke meg selv når jeg er sint :P

Ser ikke bort ifra at jeg ville gjort det samme som eieren av den lille hunden. Når slag og spark ikke funker og bikkja nekter å slippe så hadde jeg gjort alt jeg kunne for å skade den andre hunden nok til at den slipper (ville nok ikke gått så langt som å stikke den til døde, men det ville vært fristende!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff. Rett borti gata nesten jo.

Trist at folk ikke skjønner at de må kontrollere bikkja si, og trist at det må gå så langt. Grusomt for begge parter - stå hjelpeløst og se din lille hund bli filleristet av en stor - og etterpå for den andre parten og se sin beste venn bli drept. Men jo større hund dess større ansvar på en måte...

Hva syns du da IW?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er synd at eiern av den amerikanske bulldogen skal "bry seg så lite" at ho lar hunden sin løpe rundt off-leash når den tydeligvis ikke fungerer bra med andre hunder, hvertfall ikke de i nabolaget. Å la hunden løpe løs medfører jo et ansvar, man må ha kontroll nok til å hindre slike situasjoner.

Blir også absolutt helt kvalm av å lese at det tok 23 stikk før mannen ga seg. Tok det virkelig 23 stikk før am.bullen slapp terrieren? Jeg tenker som så at skal du ty til knivstikking av bikja for å få den til å slippe (selvom det er eneste mulighet til å stoppa den) må man jo også selv vite å stoppe når man ikke lenger trenger å stikke, altså man skal jo være forsiktig med å reagere på den måten hvis man selv skal "miste besinnelsen".

Noe jeg ikke forstår her også: Etter det jeg ser så "rakk" det jo å gå så langt som til at eieren av bulldoggen kom fram, holdt hunden sin fast og prøvde å unngå knivene, ho sier jo at ho rett og slett spilte død i håp om at mannen skulle slutte å stikke. Men mannen fortsatte å stikke (eller har jeg misforstått?? :S ). Hvorfor fortsette å stikke, ikke bare om bulldoggen hadde sluppet hunden hans, men også om eieren er "i veien" for kniven? Er det noen som skjønte det her litt bedre enn meg?

Når det er sagt, aggressiv hund eller ikke, det er synd at en hund skal måtte dø en såpass grotesk død bare fordi menneskelig dømmekraft var "ikke helt på topp" (da først og fremst med tanke på damen som lot hunden sin gå løs uten kontroll). Synes også utrolig synd på dama som måtte se på hunden sin bli knivstukket 23 ganger og dø på gata. Jeg hadde helt mista fatninga av noe sånt.. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig å vite hva som faktisk skjedde, - når det samtidig hevdes at eieren av den andre hunden kom tilbake og knivstakk ETTER at bulldogen hadde sluppet taket. Hvis det faktisk er tilfelle, så er det i mine øyne helt galt! Da burde det løses på en annen måte.

Men hvis det stemmer at dette ble gjort i kampens hete, og at det var det som skulle til for å få bulldogen til å slippe..så kan jeg forsåvidt forstå ham. Men en forferdelig situasjon. Som et vitne skal ha sagt; "utfallet hadde blitt det samme - en hund ville dødd uansett". Og selv hvor "fæl" denne bulldogen skal ha vært, så må det ha vært ubeskrivelig vondt for eieren å se hunden bli stukket over 20 ganger med en kniv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blehh skrev masse og så mistet jeg det.

Enig i at begge eiere har feilet her. Hadde vært interessant å vite mer fakta, når slapp hunden osv.

Jeg tror jeg hadde tatt i bruk hva jeg enn kunne om jeg trodde Marvel var i fare for å bli drept der og da. Hvor mange er rasjonelle i en sånn situasjon?

Hvor lang tid tar det forresten med 23 knivstikk? Høres jo mye ut uansett situasjon. Derfor hadde det vært interessant med fakta, mel det får vi vel aldri hundre prosent fra aviser :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Å fy fillern, Ede har begynt freake ut om labbene sine og kloklipp. Brukte sikkert en time tidligere i dag på å ikke få klippet ferdig potene, og de ser ikke ut. Til forveksling lik en femåring som har klippet seg selv med kjøkkensaks. Somehow plutselig blitt livredd for labbene sine, uten noen åpenbar grunn. Tenkte vi etter formiddagens frisørtime hadde kommet til enighet om at prisen for favoritt råforet er å la meg tukle med labbene hans. Så var det tid for å bli venn med klosaksa igjen. Hvordan de ble uvenner har gått meg hus forbi, men jeg har forstått at forholdet er anstrengt, så jeg la en hel porsjon Vom i skål, bare for kloklipp. Viste Ede skålen og lot ham lukte, satte den på hylla og kommunisere etter beste evne at det nå var samme deal som tidligere i dag. Jeg fikk jo fikle med klørne mens jeg klippet pels da, så tenkte dette skulle gå greit nå. Han har alltid fått betalt per klo for manikyr og jeg har vært super flink til å bare ta ytterste, bittelille, knøttlille biten som et mulig å klippe av. Millimeter. Ikke mulig å klippe mindre. Han har INGEN grunn til å bæde på kloklipp, det er ikke mulig å gjøre det mer skånsomt. ..men det gjør han altså allikevel. ... Han åpnet med en høylytt diskusjon. Krevde å få maten servert uten noe fæggåt dilldall med neglene. Ille nok å få frisert labbene. — My pronoun is IT! I identify as DOG! brølte han til meg.  Det var en laaaaang "diskusjon". Interessekonflikt, som en kaller det.  ... Å holde min egen IRRITASJON og mitt eget stress i sjakk og være roooolig og hyggelig og vibbe vennskap og kjærlighet når han trekker til seg labben HVER GANG akkurat i det jeg skal klippe.. Jeg trenger valium for å klare holde meg emosjonelt upåvirket gjennom det der.  Han endte med å få en hel ***** porsjon Vom for EN bitteliten klotupp, servert med verdens falskeste smil og ros og så ryggen til og VIBBER av *ARRGH*   Jeg har gjort ALT riktig hva angår trene klipping av klør. Hva **** gikk feil HVOR og NÅR?!  Jeg hadde fra tidligere hunder en 62,5% suksessrate på å innarbeide kloklipp som hyggestund. Første hunden nektet meg NÆR labbene sine, men stod som et skolelys for å få klippet klør av fremmede. Så hadde jeg to som var NULL problem å klippe klør på, før tredje bare lot meg klippe bak, og var dramaqueen på fremlabbene.  Denne gangen var jeg SÅ bevisst på å få gode vaner om kloklipp riktig fra start. ..og har FEILET.  ... "Er du sikker på du ikke kommer til å angre på å ha skaffet deg så stor hund?" -_-
    • Hei! Håper noen vil dele sine erfaringer/evt har noen gode råd.  Fra hunden(yorkshire terrier) min ble 1 år gammel har han slitt mye med diare (får det ca en dag per  uke, men klarer ikke koble det til noe han har spist).. Har vært hos vetrinær flere ganger for undersøkelser, avføringsprøve, ultralyd, blodprøver osv.  Fått ormekur, giardiakur og forsøkt med ulike typer fôr. For 7 uker siden bæsjet han også mye blod, så rett til vetrinær igjen.. Siden den gang har han gått på eliminasjonsdiett og hypoallergenic fra royal canin, som betyr at han ikke får spise noe annet enn det og litt zoolac/canikur. Om en ukes tid skal vi over på provokasjonsdiett(altså å teste hvilke matvarer han reagerer på).  Problemet er jo bare at han fremdeles får diare ca annenhver uke… og fremdeles en del slim i bæsjen som kan tyde på at betennelsen i tarmen ikke er borte.. Og da kan vi jo heller ikke starte noe provokasjon.  Føler meg helt fortvilet. Syns grusomt synd i lillemann som har vondt i magen.. Ikke kan han få godbit, tyggebein eller gulerot(som er litt krise siden det er det beste i verden tydeligvis🤣).  Er det noen her som har noe erfaring med eliminasjonsdiett? Betyr det at det ikke fungerer i det heletatt når vi fremdeles sliter 7 uker inn? 
    • Jeg har hatt 50% BC-blanding. Eneste måten å holde ham fornøyd på var å gi ham oppgaver eller fysisk aktivitet, kontinuerlig. Alltid noe å fokusere på. Han var glad i sofakos, men klarte ikke engang slappe av i kroppen da. Tydlig glad og fornøyd med situasjonen, men vred seg som en ålemark, som om det å slappe av var direkte ukomfortabelt for ham. Tror ikke vi noen gang gikk en avslappet tur. Han lærte omsider å gå pent i bånd, men han vibrerte av energi mens han fokuserte på oppgaven. Gikk stakkato og så virkelig unaturlig ut. Foretrakk å få ulike oppgaver fortløpende, i flexiline. De gangene han fysisk slappet av i våken tilstand, noe han med årene lærte å gjøre, så virket han direkte deprimert og som om han var i en dyp eksistensiell krise. Ventet kun på neste to do. Nå var blandingen min kanskje en ekstrem variant, med mitokondrie-DNA fra en veldig aktiv miniatyr bruksrase, men også renraset BC som bare går tur i gangfart uten andre oppgaver, uten stress, det virker veldig ambisiøst.  Angående aktiviteter ellers: Min fikk aldri nok. Lange ski-/sykkelturer, ball, pinner og frisbee, agility og LP og hverdagstriks hjalp selvsagt med å ta brodden av stress så det var mulig å oppnå kontakt med ham og få ham behersket, men den MENGDEN mental og fysisk aktivitet som må til for å få en BC til å fremstå som rolig og avslappet uten indre stress og uten å se ut som dyp depresjon? Jeg fant den ikke. Uten noe å gnage på var alltid rastløs eller lå spent (bokstavelig talt) klar for neste move når han var våken. Jeg tenker en må tilpasse seg den rasen en har, ikke bare prøve forme en hvilken som helst rase til en slags standard for hva en anser som generelt god hundeadferd. Å gå tur er ikke en enkel oppgave for en BC. Å kreve avslappet spasertur uten "stresset" fokus på oppgaver virker urealistisk.  Min personlige mening fra anekdotisk erfaring. Om noen har en fasit, så gjelder selvsagt den.   
    • Du får sende en på Osloferie!
    • Du får det du trener på! Her har @Simira masse gode tips til deg. La hunden få oppgaver på tur som den må fokusere på, slik at hun ikke "trener" på stressnivået hun allerede har.  Variasjon er også bra, ikke sikkert hun trenger sykkeltur hver morgen eller å starte med agility før hver tur. Og sist men ikke minst, hun er 2 år. I gamledager sa vi at 1,5-2 år er omplasseringsalder, da mange hunder peaker på energinivå rundt da😅
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...