Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har ei chi jente som jeg vil sette valper på.. hun er registrert, har chip, vaksinert, har stamtavle... men hun har ikke vært på utstilling, da jeg synes det egntlig ikke er noe for oss... Hun er hos meg fordi jeg elsker henne, ikke for premier og høy inntekt på valper.. skjønner godt det med at de da blir avlet rett og at stamtavler avler frem friske hunder altså... men mener at d går an å få valper som er frisk uten papiret...

SÅ.... det jeg lurer på da er: Hvor kan jeg få i en chi gutt som vil pare seg med min jente??

Eneste jeg ønsker er at gutten er frisk og har godt lynne.. det er viktig... og at gutten ikke er misshandlet på noen måte.. det er imot min "tro" på hundeliv :)

Kan noen hjelpe meg? uten å belære meg om hundeutstilling først....!

Håper noen kan hjelpe til og hvis noen skulle ha en chigutt som de ønsker å låne bort så har jeg blitt glad :)

Skrevet

Det beste er vel å ta kontakt med Chihuahuaklubben og høyre kva retningslinjer dei har på avl, og gjere det dei seier skal gjerast. Det er som du seier ikkje nødvendigvis papiret som gjer kvalpane friske, men det er papiret som gjer dei til chihuahua. Chihuahua er vel desverre ein rase med ein del useriøs avl, så om du ønskjer å ta vare på rasen og gjerne tilføre noko godt til denne, bør du som eit minimum oppfylle raseklubbens krav til avl, og i tillegg setje deg ein god del inn i din hunds positive og negative sider, og leggje arbeid i å finne ein hann som passar din hund. Hugs at å setje kvalpar til verda ikkje er noko hasteprosjekt, men må planleggjast nøye, og om du ikkje har erfaring (som du ikkje har, om eg forstår deg rett?) må du lytte til dei som veit kva som gjeld for avl innan din rase, og avl generelt.

Lukke til :) .

  • Like 14
Skrevet

Selv om utstilling ikke er noe for dere så koster det ikke så mye tid, penger og energi å dra på et par utstillinger for å finne ut hvordan tispen din er i hht rasestandarden. Da får du en objektiv vurdering av hva som er hennes sterke og svake sider. På utstilling møter du også mange med hannhunder, som du kan se nærmere på med tanke på avl, og som også har fått en objektiv vurdering på hva som er bra og ikke så bra med hunden. Da kan man sammenligne disse og sånn unngå å bruke en hannhund som har samme svakheter som henne. Der treffer du også oppdrettere på rasen som forhåpentligvis kan hjelpe deg med hva som evt bør unngås.

  • Like 10
Skrevet

Jeg vil bare få komme med en kommentar til dette med papirløs avl. Hvis hunden din er registrert og har stamtavle, så kan jeg ikke forstå at du ikke ønsker at valpene skal ha papirer? Det er da en smal sak å få til hvis du finner en hannhund med papirer?

Jeg er selv ikke interessert i utstilling, men jeg ville aldri kjøpt en hund uten papirer, så jeg tror at du ekskluderer mange gode hjem ved å ikke ha papirene i orden. En papirløs hund regnes jo som en blandingshund. Kanskje valpekjøperne kunne tenke seg å gå på utstilling en gang eller to?

Ellers så ville jeg kontaktet raseklubben og sett hvilke (helse)krav de eventuelt setter til avl, for å se hva du skal se etter når det gjelder din egen hund og hannhunden. Hos mange raser anbefaler at man tester for diverse sykdommer etc. før avl.

Jeg ville også sett på NKKs anbefalinger når det gjelder avl, og skaffet meg en god bok om valping og oppdrett av hund før jeg vurderte å sette kull på hunden min. Det er ikke bare bare med valper, det krever mye tid og er en stor påkjenning for tispen, så det er viktig å være godt forberedt.

Lykke til! :)

  • Like 2
Skrevet

Jeg vil også føye til at det er et slags vektkrav på chihuahuaer, det vil si at hvis tispen er under en viss vekt så blir det anbefalt å ikke avle på dem på grunn av risiko ved fødsel.

I sommer var det like før vår tispe måtte ta over et kull med chihuahuavalper fordi moren til disse hadde dødd. Det var etter en "vi har tispe og vi har hannhund, og vi vil ha valper"-parring. Damen som eide disse chihuahuaene elsket hundene sine over alt på jord og gråt sine bitre tårer over tapet på tispen, hun bestemte seg for å flaske de opp og endte opp med en skikkelig jobb. Tenk over om du faktisk vil dette, eller om det kanskje kan være minst like koselig å kjøpe en chihuahua til? :)

Skrevet

Her er norsk chihuahuaklubbs retningslinjer for avl: http://www.nchk.no/index.php/avl/9-avlsetiske-retningslinjer

Kort fortalt, så må begge foreldredyr vaere testet for patella luxasjon, og ha maks grad 2 sammenlagt pr hund, dvs f.eks 1 på hver bakfot, el 2 på en fot og 0 på den andre. Begge foreldredyr skal i tillegg vaere øyelyst, og ha minimum tre førsteplasseringer eller et ck på utstilling. Tispen skal vaere min 18 mndr ved parring, og hannen min 1 år. Dette er for å forsikre seg om at man avler på friske og rasetypiske dyr, og jeg regner med at du ikke har noe ønske om å avle syke eller utypiske valper...

Å teste for patella luxasjon og øyelyse tispen din, synes jeg du bør gjøre uansett om du velger å avle på henne eller ikke (om ikke du allerede har gjort det da), det er jo greit å vite at hunden ens er frisk. Ikke alle sykdommer kan merkes av oss, eller kanskje de kommer til syne senere i livet, og får sterkere utslag enn nødvendig, fordi du ikke var klar over at hunden var syk. Det er ikke veldig verken omfattende eller dyrt å teste for PL eller å øyelyse. Utstilling skal jeg ikke uttale meg for mye om, men det krever ikke mye arbeid å dra på en utstilling eller to, og få en kritikk på hunden. Klarer hun ikke få excellent (førstepremie) eller får dårlig kritikk, så bør du kanskje gå i tenkeboksen på om du skal avle på henne....

Husk også at det å gjennomgå en drektighet og en fødsel er krevende for tispen, hun kan bli syk, hun kan hende må ta keisersnitt, eller hun kan faktisk dø pga komplikasjoner. Det er heller ikke billig å fostre opp et kull, i hvert fall ikke om hun må ta keisersnitt (har inntrykk av at det kanskje ikke er uvanlig hos chi), så du bør ha god forsikring (som dekker avl), og helst en del penger i bakhånd, om noe skulle skje.

  • Like 8

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...