Gå til innhold
Hundesonen.no

Slutte å spise sukker, hjelp?!


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har ikke spist sukker (faktisk ingenting søtt) på, eeeeh, i alle fall 12 år. Eller, de siste 4-ish årene har jeg kunnet spise litt bær, men det begrenser seg (typ 4-5 jordbær per uke er maks). Også matvarer med høyt innhold raske karber (melkeprodukter, frukt, poteter, kokte gulrøtter, fint mel, hvit ris, pasta, etc) skal jeg holde meg unna i stor grad.

Jeg har sprukket to ganger - en gang uka etter jeg fikk dietten (mmm sjokkismuffins!), andre gangen var 18-års dagen min, og jeg ville ha sjokolade og spiste to konfektbiter. Trodde da at jeg tok et veloverveid valg, men jeg var jo bare full, og dagen etter var særs smertefull :lol: Men det verste med de utskeielsene er ikke hvor vondt jeg har det i dagene etterpå, men at det er vanskeligere å ikke få lyst på det jeg spiste igjen, minnet om smaken ligger liksom mer opp i dagen.

Uansett, jeg klarer meg med å variere kostholdet, og finner mentale erstattere for søtsaker. Feks, har jeg lyst på sjokkis eller andre "tunge" søtsaker, spiser jeg gjerne ulike typer nøtter, salte kjeks (uten sukker, vanskelig å finne) eller noe skikkelig digg kjøtt (mye spekepølse!) - som gir litt av den samme følelsen, hehe. Får jeg lyst på "friske" søtsaker, som smågodt, brus og frukt, spiser jeg ofte grønnsaker; spesielt paprika, men også gulrøtter og alt anna godt jeg har for hånden, eventuelt noen ikke så søte bær når jeg virkelig skal feire noe. Dessuten spiser jeg jevnt, for søtsuget kommer spesielt når man har litt lavt blodsukker. Ved å småspise hele dagen, får jeg aldri det enorme behovet for noe søtt. Noe annet viktig er at jeg aldri tenker "åååh jeg har lyst på sjokolade!", for da får jeg jo i alle fall lyst på sjokolade, i stedet prøver jeg å tenke på erstatterne mine, feks at jeg har syyykt lyst på nøtter, feks. Ofte blir det jo til tanker a'la "åååh jeg har syyyykt lyst på sjokk...eeeh NØTTER!", men det fungerer greit likevel :P

Det vanskeligste er drikke, syns jeg, men her også prøver jeg å variere: farris, te, urtete (type helle kokende vann over mynte), og tørre viner (spør om tørre viner med lavt sukkerinnhold på polet); også smaksetter jeg vannet med sitron, agurk, m.m. Vann er godt, men kan man ikke drikke melk/juice/saft/brus, så blir faktisk vann litt kjedelig til slutt.

Ellers har ofte helsekostbutikker ulike typer sjokkis med invertsukker, hvis du kan spise det (og det kan du vel sikkert så lenge du ikke har hyperreaktiv insulinproduksjon, hvilket det suger å ha :P ) Men vær obs på at man ofte får lyst på noe søtt når man har spist/drukket noe med søtningsmidler; når du smaker noe søtt på tungen vil kroppen forberede seg på å få en topp i blodsukkeret - altså utløses insulin. Når det likevel ikke kommer noe sukker, har insulinet likevel nedjustert blodsukkeret i påvente på sukkeladen, og du blir fysen. Hjelper ofte å spise noe ved siden av, feks ta en pepsi max til maten er bedre enn å bare drikke pepsi max uten mat til, for da vil maten bidra til å få blodsukkeret opp på normalnivå igjen og du vil i teorien ikke bli fysen etterpå.

Skrevet

Jeg regner med at du har blitt sjekket for diabetes?

Venninnen min sa det kunne sjyldes ubehandlet diabetes,men det var vanskelig å vite uten å kartlegge hva du spiser osv.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...