Murrer og småboffer" på folk

[Ulldotten]

Dvergpuddeltispa vår på 10 mnd har alltid vært en veldig stille frøken, vært utrolig lite bjeffing på henne til nå.

Men de siste ukene har det økt på med murring, mot feks speilbildet hennes i vinduet, lyder hun hører utenfor, hunder og spesielt menn hun ser på langs veien.

De siste dagene har hun tatt det så langt at hun bjeffer høyt, murrer, og innimellom setter i skikkelig skjelling!

Kjenner nesten ikke hunden igjen! Hun som alltid har vært så rolig og trygg i alle situasjoner. Hun har så vidt jeg vet ikke noen dårlige erfaringer med menn, eller andre hunder, har alltid vært veldig folkekjær. Har heller vært et problem at hun ville hoppe opp på folk.

Er dette noe som kommer med alderen? Tror hun er litt "tenåring", plutselig vil hun ikke høre når jeg roper på henne osv. Om kvelden kan hun plutselig finne på å murre mot "ingenting", og virker skikkelig flau når jeg snakker til henne.

Prøver å ikke bli sint på henne, men avleder som regel med å lede henne bort fra plassen, gi henne en kommando som "sitt" osv. I begynnelsen var det nok, men nå hjelper ikke det heller. Hun ser skikkelig flau ut når hun får tilsnakk, men klarer liksom ikke la være å følge opp med bjeff til.

Vet at pudler er kjent for å ha litt lyd, men har liksom vent meg til tanken på at det ikke skulle bli vår hverdag...:-/

Noen som har gode tips å komme med? Håper at dette er et problem jeg kan stoppe nå i startgropa.

[KarpeSkrotum]

Nå har jeg 0 peiling på tisper, men noe slo meg - damer er tullete under PMS

Spøkelsesalder kan det være, så da kan det bli endel rar oppførsel (avhenger litt fra individ til individ)

[Maria]

*Venter på svar*

Har en papillon som lager veldig med leven når hun ser andre hunder, og lurer egentlig litt på det samme som deg. Frem til 6 mnd alder trodde jeg at jeg hadde fått en stille papillon, men den gang ei

Jeg måtte innse at uansett hvor mye jeg sa før jeg fikk meg miniatyr at jeg IKKE skulle ha en gneldrehund og at jeg jammen skulle klare å lære den av med det, så betyr ikke det at det er sånn det blir. Jeg er ikke no superkvinne merker jeg!

[Ulldotten]

Nå har jeg 0 peiling på tisper, men noe slo meg - damer er tullete under PMS

Spøkelsesalder kan det være, så da kan det bli endel rar oppførsel (avhenger litt fra individ til individ)

Spøkelsesalder, ja, det kan det godt være! Bare ordet beskriver godt hvordan hun plutselig synes helt vanlige ting er veldig farlige..

PMS kan det sikkert også være, venter enda i spenning på første løpetid.

[Ulldotten]

*Venter på svar*

Har en papillon som lager veldig med leven når hun ser andre hunder, og lurer egentlig litt på det samme som deg. Frem til 6 mnd alder trodde jeg at jeg hadde fått en stille papillon, men den gang ei

Jeg måtte innse at uansett hvor mye jeg sa før jeg fikk meg miniatyr at jeg IKKE skulle ha en gneldrehund og at jeg jammen skulle klare å lære den av med det, så betyr ikke det at det er sånn det blir. Jeg er ikke no superkvinne merker jeg!

Hvor gammel er papillonen din nå?

Kjenner meg veldig godt igjen i det du sier... Var såå glad for at jeg tydeligvis hadde fått den stilleste dvergpuddelen på jorda

Lever enda i håpet om at dette kan være en forbigående periode, vil ha tilbake den stillferdige tøtta jeg hadde for en måneds tid siden!

[Goggis]

Det er ikke farlig å avlede eller om du ønsker, korrigere atferden, når den er uønska. kanskje du skal innføre en kommando som heter nei, eller stille, eller noe som du forbinder med å holde seg rolig slik at beskjeden når klart fram. "sitt" kan fort bli misvisende og forvirrende for henne hvis du en dag vil starte med lydighetstrening

det vil bare gagne deg og tuppa etter alle forandringene hun går gjennom med å bli unghund, osv om du avleder jeg ville hvertfall ikke la det passere, da det har lett for å eskalere (altså at atferden overføres til tur eller andre situasjoner der du ikke ønsker den type oppførsel)

[Ulldotten]

Ja, det er nok ikke aktuelt å la det passere..

Men når hun ligger i stolen sin og hører spøkelser på utsiden, og lager lav murrelyd med seg selv, da overser jeg det ofte.

Når hun står og murrer mot vinduet og lyden blir høyere, samt at hun ser mer intens ut, avleder jeg henne, får oppmerksomheten hennes og leder henne bort derfra. Det virker nesten alltid.

Ordentlige bjeff er kun akseptert når hun sier i fra at hun skal inn. Og hun blir alltid tatt inn med en gang hun bjeffer, sånn at hvis hun skulle ha lyst til å stå og bjeffe på noe ute, så blir hun avbrutt etter det første bjeffet. Jeg korrigerer bjeff med en "tssjt" lyd, som hun reagerer fint på. Men da må jeg også følge opp med å avlede henne fra det hun bjeffet på.

Tror du at denne taktikken vil føre fram?

Vil bare si at de siste dagene har det vært svært lite bjeff, og jeg synes også at det har vært mindre murring, så det virker ikke som det er i ferdi med å bli mye verre, kanskje heller bedre:-)

[Goggis]

jepp! tror du er inne på det når hun står ute! helt perfekt at hun reagerer på lyden du legger til, for deretter å gi henne en forsterker

fint å høre at det har sunket i mengde med bjeff! bare positivt det

[Ulldotten]

jepp! tror du er inne på det når hun står ute! helt perfekt at hun reagerer på lyden du legger til, for deretter å gi henne en forsterker

fint å høre at det har sunket i mengde med bjeff! bare positivt det

Godt å høre, vi føler i alle fall at det ikke eskalerer mer, og da har vi troen på at vi skal klare å hindre henne i å bli en typisk liten gneldrebikkje:-)