Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dvergpuddeltispa vår på 10 mnd har alltid vært en veldig stille frøken, vært utrolig lite bjeffing på henne til nå.

Men de siste ukene har det økt på med murring, mot feks speilbildet hennes i vinduet, lyder hun hører utenfor, hunder og spesielt menn hun ser på langs veien.

De siste dagene har hun tatt det så langt at hun bjeffer høyt, murrer, og innimellom setter i skikkelig skjelling!

Kjenner nesten ikke hunden igjen! Hun som alltid har vært så rolig og trygg i alle situasjoner. Hun har så vidt jeg vet ikke noen dårlige erfaringer med menn, eller andre hunder, har alltid vært veldig folkekjær. Har heller vært et problem at hun ville hoppe opp på folk.

Er dette noe som kommer med alderen? Tror hun er litt "tenåring", plutselig vil hun ikke høre når jeg roper på henne osv. Om kvelden kan hun plutselig finne på å murre mot "ingenting", og virker skikkelig flau når jeg snakker til henne.

Prøver å ikke bli sint på henne, men avleder som regel med å lede henne bort fra plassen, gi henne en kommando som "sitt" osv. I begynnelsen var det nok, men nå hjelper ikke det heller. Hun ser skikkelig flau ut når hun får tilsnakk, men klarer liksom ikke la være å følge opp med bjeff til.

Vet at pudler er kjent for å ha litt lyd, men har liksom vent meg til tanken på at det ikke skulle bli vår hverdag...:-/

Noen som har gode tips å komme med? Håper at dette er et problem jeg kan stoppe nå i startgropa.

Skrevet

Nå har jeg 0 peiling på tisper, men noe slo meg - damer er tullete under PMS ;)

Spøkelsesalder kan det være, så da kan det bli endel rar oppførsel (avhenger litt fra individ til individ)

Skrevet

*Venter på svar*

Har en papillon som lager veldig med leven når hun ser andre hunder, og lurer egentlig litt på det samme som deg. Frem til 6 mnd alder trodde jeg at jeg hadde fått en stille papillon, men den gang ei :P

Jeg måtte innse at uansett hvor mye jeg sa før jeg fikk meg miniatyr at jeg IKKE skulle ha en gneldrehund og at jeg jammen skulle klare å lære den av med det, så betyr ikke det at det er sånn det blir. Jeg er ikke no superkvinne merker jeg!

Skrevet

Nå har jeg 0 peiling på tisper, men noe slo meg - damer er tullete under PMS ;)

Spøkelsesalder kan det være, så da kan det bli endel rar oppførsel (avhenger litt fra individ til individ)

Spøkelsesalder, ja, det kan det godt være! Bare ordet beskriver godt hvordan hun plutselig synes helt vanlige ting er veldig farlige..

PMS kan det sikkert også være, venter enda i spenning på første løpetid.

Skrevet

*Venter på svar*

Har en papillon som lager veldig med leven når hun ser andre hunder, og lurer egentlig litt på det samme som deg. Frem til 6 mnd alder trodde jeg at jeg hadde fått en stille papillon, men den gang ei :P

Jeg måtte innse at uansett hvor mye jeg sa før jeg fikk meg miniatyr at jeg IKKE skulle ha en gneldrehund og at jeg jammen skulle klare å lære den av med det, så betyr ikke det at det er sånn det blir. Jeg er ikke no superkvinne merker jeg!

Hvor gammel er papillonen din nå?

Kjenner meg veldig godt igjen i det du sier... Var såå glad for at jeg tydeligvis hadde fått den stilleste dvergpuddelen på jorda :ahappy:

Lever enda i håpet om at dette kan være en forbigående periode, vil ha tilbake den stillferdige tøtta jeg hadde for en måneds tid siden!

Skrevet

Det er ikke farlig å avlede eller om du ønsker, korrigere atferden, når den er uønska. kanskje du skal innføre en kommando som heter nei, eller stille, eller noe som du forbinder med å holde seg rolig slik at beskjeden når klart fram. "sitt" kan fort bli misvisende og forvirrende for henne hvis du en dag vil starte med lydighetstrening ;)

det vil bare gagne deg og tuppa etter alle forandringene hun går gjennom med å bli unghund, osv om du avleder :) jeg ville hvertfall ikke la det passere, da det har lett for å eskalere (altså at atferden overføres til tur eller andre situasjoner der du ikke ønsker den type oppførsel)

Skrevet

Ja, det er nok ikke aktuelt å la det passere..

Men når hun ligger i stolen sin og hører spøkelser på utsiden, og lager lav murrelyd med seg selv, da overser jeg det ofte.

Når hun står og murrer mot vinduet og lyden blir høyere, samt at hun ser mer intens ut, avleder jeg henne, får oppmerksomheten hennes og leder henne bort derfra. Det virker nesten alltid.

Ordentlige bjeff er kun akseptert når hun sier i fra at hun skal inn. Og hun blir alltid tatt inn med en gang hun bjeffer, sånn at hvis hun skulle ha lyst til å stå og bjeffe på noe ute, så blir hun avbrutt etter det første bjeffet. Jeg korrigerer bjeff med en "tssjt" lyd, som hun reagerer fint på. Men da må jeg også følge opp med å avlede henne fra det hun bjeffet på.

Tror du at denne taktikken vil føre fram?

Vil bare si at de siste dagene har det vært svært lite bjeff, og jeg synes også at det har vært mindre murring, så det virker ikke som det er i ferdi med å bli mye verre, kanskje heller bedre:-)

  • Like 1
Skrevet

jepp! tror du er inne på det når hun står ute! helt perfekt at hun reagerer på lyden du legger til, for deretter å gi henne en forsterker :)

fint å høre at det har sunket i mengde med bjeff! bare positivt det :)

Skrevet

jepp! tror du er inne på det når hun står ute! helt perfekt at hun reagerer på lyden du legger til, for deretter å gi henne en forsterker :)

fint å høre at det har sunket i mengde med bjeff! bare positivt det :)

Godt å høre, vi føler i alle fall at det ikke eskalerer mer, og da har vi troen på at vi skal klare å hindre henne i å bli en typisk liten gneldrebikkje:-)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...