Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dvergpuddeltispa vår på 10 mnd har alltid vært en veldig stille frøken, vært utrolig lite bjeffing på henne til nå.

Men de siste ukene har det økt på med murring, mot feks speilbildet hennes i vinduet, lyder hun hører utenfor, hunder og spesielt menn hun ser på langs veien.

De siste dagene har hun tatt det så langt at hun bjeffer høyt, murrer, og innimellom setter i skikkelig skjelling!

Kjenner nesten ikke hunden igjen! Hun som alltid har vært så rolig og trygg i alle situasjoner. Hun har så vidt jeg vet ikke noen dårlige erfaringer med menn, eller andre hunder, har alltid vært veldig folkekjær. Har heller vært et problem at hun ville hoppe opp på folk.

Er dette noe som kommer med alderen? Tror hun er litt "tenåring", plutselig vil hun ikke høre når jeg roper på henne osv. Om kvelden kan hun plutselig finne på å murre mot "ingenting", og virker skikkelig flau når jeg snakker til henne.

Prøver å ikke bli sint på henne, men avleder som regel med å lede henne bort fra plassen, gi henne en kommando som "sitt" osv. I begynnelsen var det nok, men nå hjelper ikke det heller. Hun ser skikkelig flau ut når hun får tilsnakk, men klarer liksom ikke la være å følge opp med bjeff til.

Vet at pudler er kjent for å ha litt lyd, men har liksom vent meg til tanken på at det ikke skulle bli vår hverdag...:-/

Noen som har gode tips å komme med? Håper at dette er et problem jeg kan stoppe nå i startgropa.

Skrevet

Nå har jeg 0 peiling på tisper, men noe slo meg - damer er tullete under PMS ;)

Spøkelsesalder kan det være, så da kan det bli endel rar oppførsel (avhenger litt fra individ til individ)

Skrevet

*Venter på svar*

Har en papillon som lager veldig med leven når hun ser andre hunder, og lurer egentlig litt på det samme som deg. Frem til 6 mnd alder trodde jeg at jeg hadde fått en stille papillon, men den gang ei :P

Jeg måtte innse at uansett hvor mye jeg sa før jeg fikk meg miniatyr at jeg IKKE skulle ha en gneldrehund og at jeg jammen skulle klare å lære den av med det, så betyr ikke det at det er sånn det blir. Jeg er ikke no superkvinne merker jeg!

Skrevet

Nå har jeg 0 peiling på tisper, men noe slo meg - damer er tullete under PMS ;)

Spøkelsesalder kan det være, så da kan det bli endel rar oppførsel (avhenger litt fra individ til individ)

Spøkelsesalder, ja, det kan det godt være! Bare ordet beskriver godt hvordan hun plutselig synes helt vanlige ting er veldig farlige..

PMS kan det sikkert også være, venter enda i spenning på første løpetid.

Skrevet

*Venter på svar*

Har en papillon som lager veldig med leven når hun ser andre hunder, og lurer egentlig litt på det samme som deg. Frem til 6 mnd alder trodde jeg at jeg hadde fått en stille papillon, men den gang ei :P

Jeg måtte innse at uansett hvor mye jeg sa før jeg fikk meg miniatyr at jeg IKKE skulle ha en gneldrehund og at jeg jammen skulle klare å lære den av med det, så betyr ikke det at det er sånn det blir. Jeg er ikke no superkvinne merker jeg!

Hvor gammel er papillonen din nå?

Kjenner meg veldig godt igjen i det du sier... Var såå glad for at jeg tydeligvis hadde fått den stilleste dvergpuddelen på jorda :ahappy:

Lever enda i håpet om at dette kan være en forbigående periode, vil ha tilbake den stillferdige tøtta jeg hadde for en måneds tid siden!

Skrevet

Det er ikke farlig å avlede eller om du ønsker, korrigere atferden, når den er uønska. kanskje du skal innføre en kommando som heter nei, eller stille, eller noe som du forbinder med å holde seg rolig slik at beskjeden når klart fram. "sitt" kan fort bli misvisende og forvirrende for henne hvis du en dag vil starte med lydighetstrening ;)

det vil bare gagne deg og tuppa etter alle forandringene hun går gjennom med å bli unghund, osv om du avleder :) jeg ville hvertfall ikke la det passere, da det har lett for å eskalere (altså at atferden overføres til tur eller andre situasjoner der du ikke ønsker den type oppførsel)

Skrevet

Ja, det er nok ikke aktuelt å la det passere..

Men når hun ligger i stolen sin og hører spøkelser på utsiden, og lager lav murrelyd med seg selv, da overser jeg det ofte.

Når hun står og murrer mot vinduet og lyden blir høyere, samt at hun ser mer intens ut, avleder jeg henne, får oppmerksomheten hennes og leder henne bort derfra. Det virker nesten alltid.

Ordentlige bjeff er kun akseptert når hun sier i fra at hun skal inn. Og hun blir alltid tatt inn med en gang hun bjeffer, sånn at hvis hun skulle ha lyst til å stå og bjeffe på noe ute, så blir hun avbrutt etter det første bjeffet. Jeg korrigerer bjeff med en "tssjt" lyd, som hun reagerer fint på. Men da må jeg også følge opp med å avlede henne fra det hun bjeffet på.

Tror du at denne taktikken vil føre fram?

Vil bare si at de siste dagene har det vært svært lite bjeff, og jeg synes også at det har vært mindre murring, så det virker ikke som det er i ferdi med å bli mye verre, kanskje heller bedre:-)

  • Like 1
Skrevet

jepp! tror du er inne på det når hun står ute! helt perfekt at hun reagerer på lyden du legger til, for deretter å gi henne en forsterker :)

fint å høre at det har sunket i mengde med bjeff! bare positivt det :)

Skrevet

jepp! tror du er inne på det når hun står ute! helt perfekt at hun reagerer på lyden du legger til, for deretter å gi henne en forsterker :)

fint å høre at det har sunket i mengde med bjeff! bare positivt det :)

Godt å høre, vi føler i alle fall at det ikke eskalerer mer, og da har vi troen på at vi skal klare å hindre henne i å bli en typisk liten gneldrebikkje:-)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første spørsmål er jo om du har bilder av hunden og om hunden faktisk er undervektig eller bare en slank, men frisk og helt funksjonsbeskrivelse type. Det er jo ikke til å stikke under en stol at de aller fleste hunder er tjukke i varierende grad og at de aller fleste som synes hunden sin er tynn egentlig har en helt frisk hund i ok vekt, om enn på den slanke enden av skalaen.  Så er det noen som har en bygning/kroppsholdning som kanskje fremhever bein osv litt mer enn andre også. Karperygg, hoftebein som stikker ut litt selv når hunden ikke er påfallende de tynn osv. I tillegg er jo hunden din relativt ung enda og det tar litt tid å få på plass skikkelig muskelmasse osv på en del hunder. Det er sjeldent hunder sulter foran matskålen , men er man urolig så er selvsagt veterinær en grei plass å starte.  Utover det. 1. Avklare om hunden faktisk er undervektig eller om det bare er utenfor din preferanse eller hva du er vant til. 2 bygge muskler. Både gjennom målrettet trening/aktivisering og ved å sørge for at hunden får i seg ett godt for med nok proteiner osv. 3. Om hunden faktisk er for tynn, få i den mer kalorier. Det kan være å gå over på feks høyenergi fôr, mer kalorier, mer fett, mer proteiner uten å øke mengde mat fysisk.altså enklere å få i hunden mer. I verste fall kan man tilsette rent fett. Har hunden god matlyst så er det selvsagt bare å øke mengde også.  Er det en hund som har tendenser til å stresse litt så kan det hjelpe mye å trene litt på å stresse ned også. Stress brenner mange kalorier 
    • Tilvenn munnkurv, ha halsbånd og ett litt kort bånd hengende på hunden om det kan hjelpe deg å få lettere kontroll uten å bli fysisk med hunden. Bur, grind og gitter kan også brukes når man trenger det. Evt ha en plass å binde fadt hunden i bånd på plassen sin.  Her trengs det nok også en del rotrening, lydighetstrening og grensesetting for å hjelpe hunden å skru av litt å roe ned. Kanskje er det også nødvendig å se litt på mengde aktivitet, om hunden får nok positivt outlet samt type aktivitet, om det er aktivitet som bygger oppunder en godsliten og fornøyd hund eller om det er aktivitet som bygger opp stress og uro.  Mange unghunder kan streve med ganske mye stress i perioder gjennom pubertet,  så det kan "bare" være derfor, noen hunder er generelt mer stresset og er litt sånn hele livet også. Men ofte kan det jo påvirkes delvis av oss iallefall.   Uansett så er det nok på tide å få "tatt noen kamper" og ikke bare prøve å unngå det. Tren der det er vanskelig og der reaksjonene kommer litt. Bruk hjelpemidler (bånd, munnkurv), vær tålmodig. Jobb med impulskontroll, lydighet og generell kontroll. Er du usikker på hvordan så ville jeg tatt kontakt med noen kompetente hundetrenere og fått hjelp i hjemmemiljø   
    • Nå er Zelda rett nok bare valp enda, men jeg opplever rasen som mer som en varsler enn vokter, og foreløpig er det igrunn lite varsling og på min iallefall.  Lite alvor.. Helt sikkert noen individuelle forskjeller selvsagt,  men generelt sett. Virker som hyggelige hunder, glad i folk, mye lyd dog (i lek osv når de blir ivrige). Min oppfatning av rasen er at det er ganske moderate og relativt enkle hunder med passelig aktivitetsnivå for folk som liker å være ute og kanskje trene litt hundesport, men uten å bli ekstremt liksom.  Litt avhengig av hvordan man definerer ting og hva man sammenligner med. Veldig fysiske og sprettne hunder med mye humor og tøys. 😄 
    • Velkommen tilbake!
    • Å, så herlig! Jeg har siklet på den rasen innimellom. Arbeidshund med en del vokt, jeg har hørt den beskrevet som en blanding av rottweiler og berner sennen? Håper du poster her og oppdaterer, veldig spennende!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...