Gå til innhold
Hundesonen.no

ID chip har vandret langt...


MiO
 Share

Recommended Posts

Jeg har oppdaget at id chip'en til valpen min har vandret ganske langt fra det stedet den ble satt inn. Istedenfor å befinne seg i nakke-området på hunden, sitter den nå nede ved eller på høyre albue (!) på hunden. Man kan tydelig kjenne den med fingrene, som et riskorn, og den lar seg dytte hit og dit under huden.

Dette bekymrer meg litt, for hva hvis id merkingen blir viktig en gang (hunden kan ha kommet bort fra meg og blir funnet f.eks) og veterinæren forsøker å scanne og finne den? Det vil jo ikke pipe når de holder scanneren over nakken for chip'en er jo ikke der lenger. Men det er kanskje ikke så farlig at den har forflyttet seg likevel...? Jeg har sett på tv at når de scanner og ikke finner noe i nakken, så pleier de fleste veterinærer å flytte scanneren nedover sidene på hunden også. Så det virker som de vet at disse chippene kan vandre...?

Noen som har hunder med vandrende chip? Gjør det noe om den har forflyttet seg, trenger man å foreta seg noe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tuva sin chip er på skulderen nå (både mammaen og søstra har den der og, arvelig med vandrende chip?) det står i passet hennes at den er der. Jeg hadde ikke bekymret meg, for de sjekker hele hunden før de gir opp å finne chippen (skal ihvertfall gjøre det)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Zuma sin chip satt foran på brystet da hun ble HD-røntget, og i fjor høst satt den ved høyre albue, så de vandrer. Og det er helt normalt at den flytter noe på seg.

På Py'n til ei venninne av meg forsvant den rett og slett, ikke bare en gang men to ganger. Forsvant på den måten at de faktisk etter andre gangen røntget hunden for å se om de så hvor chippene var, men de var fullstendig borte...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg scanner hunder ganske ofte (dømmer sporprøver) og det er ikke så reint uvanlig at chippen har forflyttet seg. Noen hunder har også vannvittig tjukk pels som gjør at det blir vanskelig å lese av chipen.

Vi scanner over hele dyret dersom vi ikke finner den på normalt sted; det gjør også veterinæren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...