Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det hadde jeg aldri gjort! Men når det kommer til penger så synes jeg halvparten av overskuddet er på sin plass.

Halvparten av overskuddet? Da kan man risikere å sitte igjen med ingenting- det ville ikke jeg gått med på i alle fall!

Skrevet

Halvparten av overskuddet? Da kan man risikere å sitte igjen med ingenting- det ville ikke jeg gått med på i alle fall!

Hvis noen skulle leid min tispe så min tispe måtte bo et annet sted i mange uker og min tispe ikke kunne trene på mange mnd + min tispe måtte ta den risikoen et svangerskap og en fødsel er så hadde jeg lett krevd halve overskuddet ja :P :P

Kan nok godt hende det ikke hadde vært så attraktivt...:P

Skrevet

Hvis noen skulle leid min tispe så min tispe måtte bo et annet sted i mange uker og min tispe ikke kunne trene på mange mnd + min tispe måtte ta den risikoen et svangerskap og en fødsel er så hadde jeg lett krevd halve overskuddet ja :P :P

Kan nok godt hende det ikke hadde vært så attraktivt... :P

Poenget er nok at det neppe er særlig til overskudd å dele opp.

  • Like 1
Skrevet

Det hadde jeg aldri gjort! Men når det kommer til penger så synes jeg halvparten av overskuddet er på sin plass.

Hvordan regner man halvparten av overskuddet? Den som har valpene må jo ta en god del fri fra jobb og kan potensielt miste en del inntekt der. Det å ha valper er mye mer jobb en de fleste tror og tar mye tid, er det da riktig at halvparten av det en sitter igjen med "forsvinner." I tillegg som Kiyomi nevner er det jo en risiko at valpekullet ikke går i overskudd og da sitter jo tispeeier igjen uten noe.

Dersom jeg skulle lånt inn en tispe hadde jeg nok avtalt en fast pris pr. valp til tispeeier slik som til hannhundeier. Ryddig og greit for alle parter :)

  • Like 1
Skrevet

+ at hun får alt arbeidet og niks og null av inntekter.

Noen av oss syns at det ikke er så mye arbeid, og at man ikke trenger å ha inntekter på alt :)

Skrevet

Noen av oss syns at det ikke er så mye arbeid, og at man ikke trenger å ha inntekter på alt :)

Nei, det er jo så. Men når du eier tispa, hun bor hos deg, du har det fulle ansvaret gjennom drektighet, fødsel og valpeperiode, så lurer jeg da på hvor "leasingdelen" kommer inn.

Skrevet

Hvis hun skal ha kullet hjemme, så kan hun vel like gjerne ta utgiftene OG inntektene selv..? Og heller søke veiledning hos oppdretter som ønsket å lease henne (eller annen oppdretter). :)

Dette ligger nærmest løsningen jeg ser for meg, har god kontakt med en annen oppdretter som bor i nærheten av meg, så det blir enten ikke noe kull eller full pakke hjemme hos meg selv :)

Edit: dersom jeg skulle leid henne bort hadde jeg tenkt å kreve prisen for en valp uavhengig av antall osv, men nå blir det altså ikke aktuelt uansett.

Skrevet

Nei, det er jo så. Men når du eier tispa, hun bor hos deg, du har det fulle ansvaret gjennom drektighet, fødsel og valpeperiode, så lurer jeg da på hvor "leasingdelen" kommer inn.

Jeg vil jo tro at det er oppdretteren som har det fulle ansvaret selv om man skulle ha kullet hos seg. Hadde jeg hatt mulighet til det da Dina hadde kull, f.eks, så ville jeg mer enn gjerne hatt valpene her, selv om det var i Belgerpias kennelnavn. Det ville vært Belgerpias ansvar selv om de var her, det ville vært Belgerpias utgift, og til sist, men ikke minst: grunnen til at jeg har en oppdrettervegring - valpekjøpere. Det vil være oppdretterens ansvar, samme hvor kullet har vokst opp hen.

Syns egentlig at det er overraskende hvor mange som syns at jobben er de 8 ukene de er hos oppdretter. Den delen er jo mest kos, selv med valpetiss og valpebæsj overalt, og valper som hyler kl. 5 om morran fordi de mener at da er det på tide å stå opp, eller som våkner kl. ett om natta, for da er ikke de trøtte mer. Det er jo strengt tatt ikke den verste jobben. Den verste jobben er å finne valpekjøpere til alle valpene, oppegående mennesker som klarer å oppdra en hund, samt det å få de til å gjennomføre helsesjekker og mentaltester og kanskje til og med dukke opp på en utstilling om 2 år. 8 uker med tiss og bæsj er ingenting mot 10-15 år med oppfølging.

Skrevet

Jeg vil jo tro at det er oppdretteren som har det fulle ansvaret selv om man skulle ha kullet hos seg. Hadde jeg hatt mulighet til det da Dina hadde kull, f.eks, så ville jeg mer enn gjerne hatt valpene her, selv om det var i Belgerpias kennelnavn. Det ville vært Belgerpias ansvar selv om de var her, det ville vært Belgerpias utgift, og til sist, men ikke minst: grunnen til at jeg har en oppdrettervegring - valpekjøpere. Det vil være oppdretterens ansvar, samme hvor kullet har vokst opp hen.

Syns egentlig at det er overraskende hvor mange som syns at jobben er de 8 ukene de er hos oppdretter. Den delen er jo mest kos, selv med valpetiss og valpebæsj overalt, og valper som hyler kl. 5 om morran fordi de mener at da er det på tide å stå opp, eller som våkner kl. ett om natta, for da er ikke de trøtte mer. Det er jo strengt tatt ikke den verste jobben. Den verste jobben er å finne valpekjøpere til alle valpene, oppegående mennesker som klarer å oppdra en hund, samt det å få de til å gjennomføre helsesjekker og mentaltester og kanskje til og med dukke opp på en utstilling om 2 år. 8 uker med tiss og bæsj er ingenting mot 10-15 år med oppfølging.

Hvem regnes som oppdretter der tispa leies bort for et kull, når eventuelle kull både før og etter er tispeeiers ansvar fullt og helt? Er det plutselig en annen oppdretter? Hvordan blir det da på utstillinger? Hvordan vil det se ut i en oppdretterklasse?

Skrevet

Hvem regnes som oppdretter der tispa leies bort for et kull, når eventuelle kull både før og etter er tispeeiers ansvar fullt og helt? Er det plutselig en annen oppdretter? Hvordan blir det da på utstillinger? Hvordan vil det se ut i en oppdretterklasse?

Oppdretteren er den som registrerer valpene, betaler for parringen, bestemmer hvem som parres, som velger valpekjøpere, som har kontakten med valpekjøperene i alle de årene hunden lever.

At man har et valpekull hos seg, gjør deg ikke til oppdretter. Skal man absolutt kalle det noe, så er kennelhjelp mer dekkende. Kennelhjelp har ikke noe økonomisk ansvar i forbindelse med kullet, hverken de 8 ukene før de selges, eller de årene etter der evt sykdommer skal erstattes, hunder omplasseres eller lignende.

Skrevet

Oppdretteren er den som registrerer valpene, betaler for parringen, bestemmer hvem som parres, som velger valpekjøpere, som har kontakten med valpekjøperene i alle de årene hunden lever.

At man har et valpekull hos seg, gjør deg ikke til oppdretter. Skal man absolutt kalle det noe, så er kennelhjelp mer dekkende. Kennelhjelp har ikke noe økonomisk ansvar i forbindelse med kullet, hverken de 8 ukene før de selges, eller de årene etter der evt sykdommer skal erstattes, hunder omplasseres eller lignende.

Vi snakker her om en tispeeier som vurderer å leie ut tispa si for et kull. Jeg føler at du svarer som fôrvert. Jeg vet hva en fôrvertavtale er og hvordan den fungerer. Jeg er selv fôrvert for ei tispe. Nå ble det aldri noen valper på henne (det kan vi jo være glade for), men det er altså ikke omstendighetene rundt dette jeg lurer på.

Skrevet

Vi snakker her om en tispeeier som vurderer å leie ut tispa si for et kull. Jeg føler at du svarer som fôrvert. Jeg vet hva en fôrvertavtale er og hvordan den fungerer. Jeg er selv fôrvert for ei tispe. Nå ble det aldri noen valper på henne (det kan vi jo være glade for), men det er altså ikke omstendighetene rundt dette jeg lurer på.

Jeg var ikke forvert når Dina hadde sitt andre kull, da var forvertsavtalen allerede oppfylt. Så Belgerpia leaset Dina, betalingen hadde jeg fått to år før - det var Emma.

Oppdretter til Nora og jeg eier halvparten hver, begge to hadde planer om å avle på henne hver for oss. Hadde jeg skulle hatt hennes kull hos meg, så ville det fortsatt vært hun som sto som oppdretter. Hennes kull, hennes valpekjøpere, hennes kennelnavn - det eneste jeg hadde gjort, var å stelle for valpene i 8 uker. Hvis det å stelle for valper gjør deg til oppdretter, så hadde jeg allerede oppdrettet en 20talls kull innen jeg rakk å bli 18 år gammel.

Skrevet

Jeg var ikke forvert når Dina hadde sitt andre kull, da var forvertsavtalen allerede oppfylt. Så Belgerpia leaset Dina, betalingen hadde jeg fått to år før - det var Emma.

Oppdretter til Nora og jeg eier halvparten hver, begge to hadde planer om å avle på henne hver for oss. Hadde jeg skulle hatt hennes kull hos meg, så ville det fortsatt vært hun som sto som oppdretter. Hennes kull, hennes valpekjøpere, hennes kennelnavn - det eneste jeg hadde gjort, var å stelle for valpene i 8 uker. Hvis det å stelle for valper gjør deg til oppdretter, så hadde jeg allerede oppdrettet en 20talls kull innen jeg rakk å bli 18 år gammel.

Noen ganger skulle jeg ønske at vi kunne snakke om slike ting irl. Det er mye jeg ikke vet og iallfall syns jeg det er spennende å snakke om det. Fremdeles lurer jeg på mye rundt de ulike arrangementene, men det får vel være til en annen gang. Takk for at du gadd :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...