Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kjære, kjære Fyda, vår teite, flotte, fine, sterke og trofaste Fyda… Nå er det det så tomt her. Uendelig tomt. Ingen kan fylle plassen din, og den lille familien din vil savne deg noe veldig.

Så betydningsfull du har vært. Du ble født med så mye jubel i deg. Du fikk tilbake hundegløden min, etter så mye sykdom og død var den borte. Men du, med alt ditt liv, med all din personlighet, med all din livsglede, din styrke, alt så til stede. Helt til den siste uken. Du fikk fram gløden min igjen, hundegleden, du ga næring, og du fikk meg til å le igjen.

For et liv du har levd. The forgotten dog de seks første årene av ditt liv. Men så fikk du en ny sjanse hos oss, du ble reddet i siste liten. Og her blomstret du så til de grader, vokste deg til å ble den sterke, evig snille og alltid glade hunden du var. Jeg er så takknemlig for det. Så utrolig takknemlig. Vi har vært viktig for hverandre.

De siste dagene, jeg har vært så redd, så redd. Jeg har ligget ved siden av deg og kost og trøstet mens du har vært svak, selv da har du logret og trøstet tilbake. Så sterk, alltid så sterk, selv når du var svak. Så ble frykten bekreftet, og jeg har bare lyst til å hyle og skrike til verden, for fy f*en i h**vete så urettferdig den er!

Røntgen viste en stor svulst på lungene. En tennisball. Den har du hatt lenge sa veterinæren, men at du var sterk også her, og viste en vilje til å leve. Var med på joggeturer, løp etter ballen din. Du trosset kreften og var full av liv og glede. Jeg beundrer deg for det.

Hvordan skal jeg forklare dette til den lille gutten min? Hvordan skal jeg fortelle ham at du er borte for alltid? Du var hans beste venn og det knuser hjertet mitt at han ikke kommer til å huske deg. Det er en tragedie. Jeg skal prate mye om deg til ham, det kan du stole på. Han vil huske deg gjennom minnene mine. Så mange fine minner.

Fyda. Min kjære, kjære Fyda. Du har vært så mye større enn du noen sinne kan tro.

Og nå. Etter stor kjærlighet kommer stor sorg. Nå føles den for stor til å bære. Nå skal jeg gråte i et år.

Jeg elsker deg. Alltid. :heart:

7216583946_5f9ea4e948.jpg

6895606220_abf8ce5351.jpg

7790040014_44940ea5bd.jpg

6093371136_28d0d7edd3.jpg

4034835015_d98b0ca7f1.jpg

4722181644_e3933bf0b3.jpg

4379548247_806c051e35.jpg

4034834413_ce28077fae.jpg

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er slett ikke alle som får katter og hunder til å gå sammen. Hva slags hunder har du, og hvor gamle er de? Vi måtte omplassere våre katter, da de og hunden aldri kom overens. Det beste er nok om de kan se hverandre, men ikke komme fysisk bort til hverandre. En kompostgrind er ikke mye til hjelp mot ivrige hunder hvis de er større enn en chihuahua.  Jeg har ikke noe erfaring med dette etter det første forsøket for 20 år siden, så jeg har dessverre ingen gode råd, utover å overhodet ikke la de være løse sammen.
    • Jeg har tatt kompostgrind på døra men hundene bare bryter den opp så det går ikke.
    • Jeg har hunder fra før av og har skaffet meg kattunger. Jeg har hatt kattungene på eget rom. Bytta tepper sånn at de skulle lukte hverandre. Latt hundene være i bånd. Dette funka bra i 2 måneder. Nå på den 3.måneden så har alt snudd. Hundene blir ville når kattungene kommer ut. De bjeffer. Jeg tør ikke å la de gå løs. De gjorde dette først og da var de rolige. Men nå hopper de og bjeffer og er mye mere på. Hva bør jeg gjøre nå? Jeg har gått gradvis frem men kattungene er redde og det er ikke greit.  Er det lurt å ta inn kattungene på ett eget rom ennå? Eller å slippe de løs sammen med løse hunder? Redd hundene blir mere ivrig når de har på bånd på. Og at forventningene da blir skyhøye hver gang de kommer ut. Hvis de var ute og løse sammen hele tiden hadde dem da synes det er mere kjedelig? Vil at de skal godta dem.  Jeg har sikkert gjort noe galt siden folk får jo hunder og katter til å gå sammen når de tar det gradvis. Det har jeg gjort også. Hva bør jeg gjøre nå?
    • Alder opp til 12 uker: Den viktigste sosialiseringsperioden, når valpene ennå ikke har utviklet noen uttalt frykt.
    • Det viktigste rådet når du skal velge mellom disse skolene, er å legge merke til hvor intensivt timeplanen er og de metodiske nyansene i oppførselskontrollen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...