Gå til innhold
Hundesonen.no

Nervøs, hvorfor?


tm10013
 Share

Recommended Posts

Hallo!

Har en storpuddel - valp på ca. 5 mnd. Han er så og si husren, det hender at han etter lek med den andre hunden, og samtidig en uoppmerksom eier tisser av og til. Sett bort ifra det, varsler han ifra når han må ut. Men har i en stund nå slitt med at han virker nervøs i møte med andre mennesker. I dag tidligst var en venn av meg over på besøk, bare han klappet han på hodet "fosset tisset". Det var ingen reaksjon av overglede. Han gikk rett og gjemte seg bak meg etter vennen min var borte i han. Dette gjorde han hver gang vennen min skulle klappe på han. Dette var ikke en enkelt hendelse, men det hender ofte. Han er generelt svært nervøs når det gjelder nye mennesker, selv om han har truffet dem før.

Hva burde jeg gjøre for å slippe at han tisser hver gang han møter nye mennesker, og hvorfor reagerer han slik på andre personer ? Har noen av dere opplevd lignende ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første regel, alt besøk, folk du treffer på gata osv får beskjed om og overse hunden. Ingen klapping, ingen snakking (til hunden) og ikke se på den. Så får du heller gi hunden en sjanse til og komme fram selv. Kanskje den gjør det automatisk når folk overser den, isåfall bra, fortsett og overse. Begynner dere og ta etter den da så blir den bare redd igjen. Kommer den ikke frem så går det an og 'jukse' med godbit i handa. Kommer hunden for og ta godbiten så la den gjøre det og fortsett og ignorere. Etterhvert går det an og gjøre det vanskeligere med feks godbiten i fanget slik at den må klatre litt eller holde fast godbiten litt slik at hunden ikke bare stikker av igjen med en gang og etterhvert begynne forsiktig og klappe litt. Rolige bevegelser og ikke ta over hodet og slikt, brystet og under haka er fine plasser og begynne.

Jeg har selv hatt en slik, men hun ble en kjempesosial hund ettehvert så det er håp :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en border collie tispe som var redd alle mennesker når hun var liten. Hun er forsatt usikker, men jeg vet nå hvordan vi skal takle det og alt går mye bedre.

Jeg ber alle som kommer på besøk om å overse henne totalt. Ikke se på, snakk til ol. Ingenting. La heller hunden selv ta kontakt om den vil det, men forsett å overse/ignorere en stund selv om hunden kanskje kommer og snuser på vedkomne ol. Blir den klappet da, vil den helt sikkert løpe vekk igjen. La hunden utforske og bli "kjent" med personen, før personen hilser tilbake.

Jeg ber alle som kommer overse, og hun er veldig nysgjerrig og vil hilse, men bjeffer på de fleste litt først. Noen er hun mer usikker på, som kan ha med bekledning, oppførsel ol. å gjøre, og dem ber jeg bare sitte litt på gulvet og forsette å overse henne. Da er det enklere for henne å "lukte og hilse litt" på en mindre "skremmende" person. Etter en stund sitter hun på fanget til de fleste og vil ha kos :) Når dere merker hunden er mer frempå og lukter ol. på personen, kan personen vise litt kontakt, ved klapp forsatt uten å se på/snakke eller å bare si navnet ol. Takler hunden det uten å løpe så er det flott. Er hunden forsatt redd, må den ha mer tid neste gang :) Til slutt vil den forhåpentlig vis ikke løpe vekk, og en kan også gi noe godt :)

Dette er ingen fasit, men svaret på hvordan vi har løst det hos oss :) Hun løp alltid å gjemte seg når vi fikk besøk før og kom aldri bort når noen lokket ol. på henne. Aldri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Springer, 100%. Beagle er en jakthund, og bør brukes til det. Den har mye energi, sterkt jaktinstinkt og kan være forholdsvis krevende å trene. Springer spaniel er også en jakthund, men avlet for å samarbeide med fører, mye enklere å oppdra. De er generelt mer sosiale både med folk og hunder. De har generelt en bedre avknapp og mindre stress, og ikke jaktinstinkt for å jage etter vilt på samme måten som beagle. Jeg vil si at med riktig trening kan du ha de fleste spaniels løse men de færreste beagler.  Hvis dere er redd en springer vil være for energisk så går ihvertfall beagle ut. Men som du tydeligvis har merket deg så finnes det en del utrygge spanieler, derfor er det viktig å være spesielt oppmerksom på det, snakke med oppdrettere og tidligere valpekjøpere og møte helst begge foreldrene hvis dere skal ha valp. Det er mye gode engelsk springere å finne, welsh har jeg mindre oversikt på. Kan langhåret collie eller mellompuddel være aktuelt? Begge allsidige, førerorienterte raser, også aktive, men litt mindre krevende enn de to du nevner. Begge krever noe børsting og pelsstell, men med sportsklipp på puddelen så er det ikke så mye. Evt. om lyd/bjeffing ikke er noe problem, se på finsk eller svensk lapphund. Morsomme og aktive familiehunder som er med på det meste. Shetland sheepdog/sheltie er forsåvidt også i denne kategorien, men muligens i minste laget for hva dere ønsker dere? Alle hunder kan trenes til å være alene, men noen raser og individer er mer disponert for separasjonsangst enn andre. Sjekk at foreldrene er trygge hjemme, ikke bare alene uten folk, men alene uten andre hunder. Sjekk også eventuelt valper fra tidligere kull, om noen sliter med det. Raseklubbene og miljøene bør kunne hjelpe dere med å finne gode oppdrettere og linjer, men vær også obs på at det er en del drama og konflikt i noen rasemiljøer, så om noen kritiserer veldig noen andre så sjekk begge sider av historien før dere avskriver noen. Når det gjelder "nok" aktivisering og mosjon så spørs det jo hva dere ser for dere. Om ungene har andre aktiviteter blir dagene fort fyllt opp, og etter min mening bør alle hunder ha minimum en times tur eller aktivisering hver dag, og alle de ovennevnte bør ha mer. Å være med på fotballtrening kan også være "aktivitet", men de bør ha godt med tur, og aktivisering i form av søk, kurs, triksetrening eller hundesport ihvertfall noen dager i uken.  
    • Vi er en familie med to barn (8 og 12  år) som etter flere års betenkningstid har bestemt oss for å få vår første hund. Vi har brukt mye tid på å vurdere hvilken rase som kan passe for oss. Vi ønsker først og fremst en snill og tålmodig familiehund, men som også er litt sprek og som kan være med på turer/en løpetur i ny og ne og ellers det meste som skjer. Helst mellomstor 10 - 20 kg. Moderat røytende en fordel. Kan tåle litt pelsstell, helst ikke for ofte. Vi er en aktiv gjeng, men vi trenger en hund som også kan finne roen hjemme og med trening vil klare å være hjemme alene på dagtid når vi er på jobb og skole. Skrekken er å få en engstelig og utrygg hund, gemyttet er absolutt viktigst. Vi har hatt kontakt med en oppdretter av beagle og har fått veldig godt inntrykk av rasen. Er fullt klar over at de er avlet for jakt og drives av luktesansen sin. Men har også snakket med flere som skryter av dem som rene familiehunder. Så klart med nok mosjon og riktig aktivisering. Alternativet vi har sett på er Welsh/Engelsk Springer spaniel, men er usikker på om de kan trenes til å være hjemme alene (inntil 7 -8 timer), pluss at energinivået kan bli i meste laget? Så vi lener altså mot en beagle. Vil gjerne høre fra erfarne folk om dette er et godt valg? eller er vi helt på bærtur...:) På forhånd takk! 
    • Det @Polfarersier stemmer med det jeg har lest og hørt. Jeg har fått faste anbefalt både av lege og velmenende folk pga. kronisk sykdom, men det er ingenting (altså forskning/studier) som tilsier at det faktisk har noe særlig for seg. Pga. samme sykdom sliter jeg med å lese lengre tekster og sette meg inn i forskning, heldigvis har jeg folk rundt meg som kan det, inkludert en flink og opplyst fastlege.
    • Først og fremst har ikke jeg sagt at jeg er for eller i mot periodisk faste, bare at jeg ikke er enig i konklusjonen din basert på den forskningen som finnes per i dag.  Nå er nettopp den normale hundens energibehov ett av de viktigste argumentene for å kun gi ett måltid; redusert energiinntak. Passasjehastigheten av fôr fra hundens magesekk er dessuten langt lavere enn hos menneske (normalt 5-8 timer på hund, <1 time hos menneske) som igjen er et godt argument for færre måltider hos hund. Når det kommer til ulv vs hund er det først og fremst sammensetning av dietten (og prosessering) som er den viktigste faktoren. En ulv spiser store måltider med mye fett, som igjen har lenger oppholdstid i magesekken. Det er veldig mye her som kan diskuteres og utdypes, men poenget mitt er at det ikke er så lett å sammenlikne hund-menneske/hund-ulv som det ofte virker. Forskjellene er minst like viktige som likhetene. Jeg har ikke veldig god oversikt over studier på menneske, men et kjapt litteratursøk gir meg ikke noen overveldende positive resultater når det kommer til fasting. De siste publiserte artiklene jeg kunne finne påpeker til og med mangel på studier som viser langtidseffekter og at det er store variasjoner i dokumenterte resultater (et flertall av studiene viser ingen signifikante forskjeller i mTOR eller AMPK aktivering heller siden du nevner det). Igjen er det også på menneske vært fokus på overvektige individer eller pre-diabetikere.  Som sagt er jeg verken for eller i mot. Fasting er etter mitt syn ikke skadelig så lenge en er bevisst på å spise riktig når en ikke faster. Men jeg finner heller ingen bevis på at personer (og hunder) med en normal (fleksibel) metabolisme har noen overbevisende positiv helsegevinst av det.    
    • Autofagi er en sultreaksjon, hvilke fordeler har en frisk hund av det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...