Gå til innhold
Hundesonen.no

Irsk og Engelsk staffe, er det 2 forskjellige raser?


Rocket
 Share

Recommended Posts

Vel flere jeg kjenner er av den oppfatningen at det er noe som heter Irsk Staffordshire Bull Terrier og Engelsk Staffordshire Bul Terrier. Selv har jeg bare hørt om den vanlige Staffordshire Bull Terrier, som jeg antar er den de referer til som den engelske. Så hva er egentlig denne Irske? Er det en egen rase eller er det en type innen Staffen som har fått sitt eget kallerasenavn?

Kjenner jeg er rimelig forvirret over dette da jeg mener å ha lest tidligere at det ikke finnes noen irsk versjon av staffen. So enlighten me please! :sorcerer: Eventuelt slå meg med en fisk om jeg er helt på bærtur. :fish:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Irsk staff er formelt sett bare linjer av engelsk staff. MEN da pitbullen ble forbudt i Storbritannia var det folk som avlet pitbulle med staff for å "bevare linjene", kalte det irsk staff og skrev staffer på stamtavla. Det er sikkert folk som vet hva som er "ekte" irsk staff og hva som er pit-blandinger, jeg aner ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har Trym&Tuva tidligere skrevet:

Den ekte Irske staffen er en "blanding" mellom forskjellige linjer. Det finnes svært svært få igjen av etterkommere til disse linjene, og veldig få av dem lever utenfor UK (veit om en som har levd i Sverige) Så jeg har faktisk mine tvil om at TS sin er "ekte" det finnes mange som påstår dem avler Irske Staffer, men de avler kun Staffordshire Bull Terriere utenfor standarden (mer atletiske hunder) De som fortsatt avler på disse linjene selger ikke til hvem som helst, og det skal godt gjøres å få tak i en sånn en hvis man ikke har gode kontaker innen miljøet. Den registrers ikke i noen FCI godkjent klubb, men i div klubber i UK og USA.

Her er noen linker for de spes interreserte :)

http://www.raydelaney.net/brocstock/The_Dublin_Red_Strain.html

http://www.keetchs-irish-staffords.com/html/northford___psycho.html

http://andrewp35.webs.com/history.htm

http://www.keetchs-irish-staffords.com/html/the_flynn_strain.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...