Gå til innhold
Hundesonen.no

Kooiker eller kromfohrländer?


Recommended Posts

Skrevet

Hva vil du ha i en hund da? Hva skal den brukes til og hva kan du tilby den? Kjenner bare kooikeren, men er ikke kromfohrlender en jakthund? Eller er jeg helt på jordet nå?

Red; jeg var helt på jordet;)

Skrevet

Kromisen har ingen jaktinstinkt, noe jeg ser på som positivt. Men kooikeren er jo veldig vakker :)

Hovedsaklig er det godt selskap og en kosehund jeg er ute etter, og jeg er også interessert i agility, noe begge rasene egner seg for. Jeg er singel og hunden vil få korte turer noen dager og lange turer og mye aktivitet andre dager. Den vil nok være med meg de fleste steder jeg drar, om det er til byen, på besøk til venner eller på hytteturer.

Skrevet

Du vil nok finne en del jaktinnstinkt hos kooikeren, hos noen er det mer tydelig enn hos andre. De ble tross alt brukt til å jage og drepe skadedyr på gården.

Og du vil nok også kunne finne hunder som egner seg bedre som kosehund i tillegg til å være like gode til agility som kooikeren. De er veldig glade i familien sin, men jeg vil kanskje ikke definere den som noe kosehund.

Du bør ivertfall ha flere argumenter for å kjøpe Kooiker enn at den er vakker, for det er en rase som krever en "dedikert eier";)

Litt kort dette, men jeg kan evt skrive mer i morgen...

Skrevet

Jeg vil vel si at de fleste hunder krever en dedikert eier, noe jeg ikke er i tvil om at jeg kommer til å være :)

Begge er raser som tiltaler meg, fordi jeg leser at de er tilpasningsdyktige, og tåler en del aktivitet til tross for den lille størrelsen. Jeg ønsker meg en rolig innehund, og en aktiv utehund, men dette går vel mer på dressur og at de får nok utfordringer kanskje.

Jeg har inntrykk av at kromfohrländeren er mer "eager to please", mens kooikeren hører på deg når den selv får noe ut av det. Men her igjen går det vel på oppdragelse? Kooikeren har også et utseende som tiltaler meg mer. Men igjen, kromisen røyter vel en god del mindre..

Er det hipp som happ? Jeg får jo uansett en hund jeg blir glad i, og som tilpasser seg min livssituasjon. :icon_confused:

Skrevet

Jeg har inntrykk av at kromfohrländeren er mer "eager to please", mens kooikeren hører på deg når den selv får noe ut av det. Men her igjen går det vel på oppdragelse? Kooikeren har også et utseende som tiltaler meg mer. Men igjen, kromisen røyter vel en god del mindre..

Akkurat dette stemmer veldig bra. Kooikeren er mer "What's in it for me", og har nok en del egne meninger, som gjør at man kanskje må tenke litt nytt i trening. Det er en veldig intelligent rase, noe som er positivt hvis dere vil det samme og negativt hvis den vil noe annet enn deg;) Mange kooikere "er mye jobb", gjennom hele livet, og det er det jeg mener med at den trenger en dedikert eier(for selvsagt trenger alle hunder det). For du vet ikke når den er valp, om den blir sånn. Man kan si at det kan alle raser være, men kooikeren er nok over gjennomsnittet krevende. Jeg foretrekker å kalle den en brukshund (selv om andre med brukshunder kanskje vil argumentere mot det), fordi det er det man må tenke på den som ift behov for aktivitet og hjernetrim gjennom livet. Selvsagt liker den å kose og være med på ting osv,. og selvsagt tilpasser den seg, men du har større feilmargin med en annen type hund som kanskje er litt mindre myk, og litt mindre sær i lynnet. Vær også klar over at rasen er relativt reservert mot fremmede, og det har vært en utfordring at enkelte er så reserverte at det går over grensen for å være nervøse. Det er også visse problemer med samkjønnsaggressjon innen rasen. Derfor er GOD sosialisering essensielt i begynnelsen. Og gjennom hele livet.

Misforstå meg rett, det er en hærlig rase på mange måter, og jeg er utrolig glad i min Linux; lettlært, elsker sin familie, passe str, pen og "lettstelt", men det er en del som har skaffet seg rasen som selskapshund, og fordi den er så pen, som har fått seg noen overraskelser. Derfor er vi "kooikerfolk" litt følsomme for folk som snakker for mye om utseende på kooikeren som et argument for å skaffe seg en; det bør absolutt ikke være en del av beregningen, bare en bonus hvis du bestemmer deg for å skaffe deg en...

  • Like 3
  • 1 month later...
Skrevet

Jeg vil vel si at de fleste hunder krever en dedikert eier, noe jeg ikke er i tvil om at jeg kommer til å være :)

Begge er raser som tiltaler meg, fordi jeg leser at de er tilpasningsdyktige, og tåler en del aktivitet til tross for den lille størrelsen. Jeg ønsker meg en rolig innehund, og en aktiv utehund, men dette går vel mer på dressur og at de får nok utfordringer kanskje.

Jeg har inntrykk av at kromfohrländeren er mer "eager to please", mens kooikeren hører på deg når den selv får noe ut av det. Men her igjen går det vel på oppdragelse? Kooikeren har også et utseende som tiltaler meg mer. Men igjen, kromisen røyter vel en god del mindre..

Er det hipp som happ? Jeg får jo uansett en hund jeg blir glad i, og som tilpasser seg min livssituasjon. :icon_confused:

Er ikke sikker på om du vet dette allerede, men kromisen finnes i både ruhåret og glatthåret variant ;) Siden du sier kooikeren tiltaler deg mer utseendemessig, for mange synes at glatthåra kromis ligner ganske på kooiker! Ellers er jo begge helt herlige hunderaser da :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...