Gå til innhold
Hundesonen.no

Kooiker eller kromfohrländer?


Tara89
 Share

Recommended Posts

Kromisen har ingen jaktinstinkt, noe jeg ser på som positivt. Men kooikeren er jo veldig vakker :)

Hovedsaklig er det godt selskap og en kosehund jeg er ute etter, og jeg er også interessert i agility, noe begge rasene egner seg for. Jeg er singel og hunden vil få korte turer noen dager og lange turer og mye aktivitet andre dager. Den vil nok være med meg de fleste steder jeg drar, om det er til byen, på besøk til venner eller på hytteturer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vil nok finne en del jaktinnstinkt hos kooikeren, hos noen er det mer tydelig enn hos andre. De ble tross alt brukt til å jage og drepe skadedyr på gården.

Og du vil nok også kunne finne hunder som egner seg bedre som kosehund i tillegg til å være like gode til agility som kooikeren. De er veldig glade i familien sin, men jeg vil kanskje ikke definere den som noe kosehund.

Du bør ivertfall ha flere argumenter for å kjøpe Kooiker enn at den er vakker, for det er en rase som krever en "dedikert eier";)

Litt kort dette, men jeg kan evt skrive mer i morgen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil vel si at de fleste hunder krever en dedikert eier, noe jeg ikke er i tvil om at jeg kommer til å være :)

Begge er raser som tiltaler meg, fordi jeg leser at de er tilpasningsdyktige, og tåler en del aktivitet til tross for den lille størrelsen. Jeg ønsker meg en rolig innehund, og en aktiv utehund, men dette går vel mer på dressur og at de får nok utfordringer kanskje.

Jeg har inntrykk av at kromfohrländeren er mer "eager to please", mens kooikeren hører på deg når den selv får noe ut av det. Men her igjen går det vel på oppdragelse? Kooikeren har også et utseende som tiltaler meg mer. Men igjen, kromisen røyter vel en god del mindre..

Er det hipp som happ? Jeg får jo uansett en hund jeg blir glad i, og som tilpasser seg min livssituasjon. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har inntrykk av at kromfohrländeren er mer "eager to please", mens kooikeren hører på deg når den selv får noe ut av det. Men her igjen går det vel på oppdragelse? Kooikeren har også et utseende som tiltaler meg mer. Men igjen, kromisen røyter vel en god del mindre..

Akkurat dette stemmer veldig bra. Kooikeren er mer "What's in it for me", og har nok en del egne meninger, som gjør at man kanskje må tenke litt nytt i trening. Det er en veldig intelligent rase, noe som er positivt hvis dere vil det samme og negativt hvis den vil noe annet enn deg;) Mange kooikere "er mye jobb", gjennom hele livet, og det er det jeg mener med at den trenger en dedikert eier(for selvsagt trenger alle hunder det). For du vet ikke når den er valp, om den blir sånn. Man kan si at det kan alle raser være, men kooikeren er nok over gjennomsnittet krevende. Jeg foretrekker å kalle den en brukshund (selv om andre med brukshunder kanskje vil argumentere mot det), fordi det er det man må tenke på den som ift behov for aktivitet og hjernetrim gjennom livet. Selvsagt liker den å kose og være med på ting osv,. og selvsagt tilpasser den seg, men du har større feilmargin med en annen type hund som kanskje er litt mindre myk, og litt mindre sær i lynnet. Vær også klar over at rasen er relativt reservert mot fremmede, og det har vært en utfordring at enkelte er så reserverte at det går over grensen for å være nervøse. Det er også visse problemer med samkjønnsaggressjon innen rasen. Derfor er GOD sosialisering essensielt i begynnelsen. Og gjennom hele livet.

Misforstå meg rett, det er en hærlig rase på mange måter, og jeg er utrolig glad i min Linux; lettlært, elsker sin familie, passe str, pen og "lettstelt", men det er en del som har skaffet seg rasen som selskapshund, og fordi den er så pen, som har fått seg noen overraskelser. Derfor er vi "kooikerfolk" litt følsomme for folk som snakker for mye om utseende på kooikeren som et argument for å skaffe seg en; det bør absolutt ikke være en del av beregningen, bare en bonus hvis du bestemmer deg for å skaffe deg en...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg vil vel si at de fleste hunder krever en dedikert eier, noe jeg ikke er i tvil om at jeg kommer til å være :)

Begge er raser som tiltaler meg, fordi jeg leser at de er tilpasningsdyktige, og tåler en del aktivitet til tross for den lille størrelsen. Jeg ønsker meg en rolig innehund, og en aktiv utehund, men dette går vel mer på dressur og at de får nok utfordringer kanskje.

Jeg har inntrykk av at kromfohrländeren er mer "eager to please", mens kooikeren hører på deg når den selv får noe ut av det. Men her igjen går det vel på oppdragelse? Kooikeren har også et utseende som tiltaler meg mer. Men igjen, kromisen røyter vel en god del mindre..

Er det hipp som happ? Jeg får jo uansett en hund jeg blir glad i, og som tilpasser seg min livssituasjon. :icon_confused:

Er ikke sikker på om du vet dette allerede, men kromisen finnes i både ruhåret og glatthåret variant ;) Siden du sier kooikeren tiltaler deg mer utseendemessig, for mange synes at glatthåra kromis ligner ganske på kooiker! Ellers er jo begge helt herlige hunderaser da :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...