Gå til innhold
Hundesonen.no

Kooiker eller kromfohrländer?


Tara89
 Share

Recommended Posts

Kromisen har ingen jaktinstinkt, noe jeg ser på som positivt. Men kooikeren er jo veldig vakker :)

Hovedsaklig er det godt selskap og en kosehund jeg er ute etter, og jeg er også interessert i agility, noe begge rasene egner seg for. Jeg er singel og hunden vil få korte turer noen dager og lange turer og mye aktivitet andre dager. Den vil nok være med meg de fleste steder jeg drar, om det er til byen, på besøk til venner eller på hytteturer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vil nok finne en del jaktinnstinkt hos kooikeren, hos noen er det mer tydelig enn hos andre. De ble tross alt brukt til å jage og drepe skadedyr på gården.

Og du vil nok også kunne finne hunder som egner seg bedre som kosehund i tillegg til å være like gode til agility som kooikeren. De er veldig glade i familien sin, men jeg vil kanskje ikke definere den som noe kosehund.

Du bør ivertfall ha flere argumenter for å kjøpe Kooiker enn at den er vakker, for det er en rase som krever en "dedikert eier";)

Litt kort dette, men jeg kan evt skrive mer i morgen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil vel si at de fleste hunder krever en dedikert eier, noe jeg ikke er i tvil om at jeg kommer til å være :)

Begge er raser som tiltaler meg, fordi jeg leser at de er tilpasningsdyktige, og tåler en del aktivitet til tross for den lille størrelsen. Jeg ønsker meg en rolig innehund, og en aktiv utehund, men dette går vel mer på dressur og at de får nok utfordringer kanskje.

Jeg har inntrykk av at kromfohrländeren er mer "eager to please", mens kooikeren hører på deg når den selv får noe ut av det. Men her igjen går det vel på oppdragelse? Kooikeren har også et utseende som tiltaler meg mer. Men igjen, kromisen røyter vel en god del mindre..

Er det hipp som happ? Jeg får jo uansett en hund jeg blir glad i, og som tilpasser seg min livssituasjon. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har inntrykk av at kromfohrländeren er mer "eager to please", mens kooikeren hører på deg når den selv får noe ut av det. Men her igjen går det vel på oppdragelse? Kooikeren har også et utseende som tiltaler meg mer. Men igjen, kromisen røyter vel en god del mindre..

Akkurat dette stemmer veldig bra. Kooikeren er mer "What's in it for me", og har nok en del egne meninger, som gjør at man kanskje må tenke litt nytt i trening. Det er en veldig intelligent rase, noe som er positivt hvis dere vil det samme og negativt hvis den vil noe annet enn deg;) Mange kooikere "er mye jobb", gjennom hele livet, og det er det jeg mener med at den trenger en dedikert eier(for selvsagt trenger alle hunder det). For du vet ikke når den er valp, om den blir sånn. Man kan si at det kan alle raser være, men kooikeren er nok over gjennomsnittet krevende. Jeg foretrekker å kalle den en brukshund (selv om andre med brukshunder kanskje vil argumentere mot det), fordi det er det man må tenke på den som ift behov for aktivitet og hjernetrim gjennom livet. Selvsagt liker den å kose og være med på ting osv,. og selvsagt tilpasser den seg, men du har større feilmargin med en annen type hund som kanskje er litt mindre myk, og litt mindre sær i lynnet. Vær også klar over at rasen er relativt reservert mot fremmede, og det har vært en utfordring at enkelte er så reserverte at det går over grensen for å være nervøse. Det er også visse problemer med samkjønnsaggressjon innen rasen. Derfor er GOD sosialisering essensielt i begynnelsen. Og gjennom hele livet.

Misforstå meg rett, det er en hærlig rase på mange måter, og jeg er utrolig glad i min Linux; lettlært, elsker sin familie, passe str, pen og "lettstelt", men det er en del som har skaffet seg rasen som selskapshund, og fordi den er så pen, som har fått seg noen overraskelser. Derfor er vi "kooikerfolk" litt følsomme for folk som snakker for mye om utseende på kooikeren som et argument for å skaffe seg en; det bør absolutt ikke være en del av beregningen, bare en bonus hvis du bestemmer deg for å skaffe deg en...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg vil vel si at de fleste hunder krever en dedikert eier, noe jeg ikke er i tvil om at jeg kommer til å være :)

Begge er raser som tiltaler meg, fordi jeg leser at de er tilpasningsdyktige, og tåler en del aktivitet til tross for den lille størrelsen. Jeg ønsker meg en rolig innehund, og en aktiv utehund, men dette går vel mer på dressur og at de får nok utfordringer kanskje.

Jeg har inntrykk av at kromfohrländeren er mer "eager to please", mens kooikeren hører på deg når den selv får noe ut av det. Men her igjen går det vel på oppdragelse? Kooikeren har også et utseende som tiltaler meg mer. Men igjen, kromisen røyter vel en god del mindre..

Er det hipp som happ? Jeg får jo uansett en hund jeg blir glad i, og som tilpasser seg min livssituasjon. :icon_confused:

Er ikke sikker på om du vet dette allerede, men kromisen finnes i både ruhåret og glatthåret variant ;) Siden du sier kooikeren tiltaler deg mer utseendemessig, for mange synes at glatthåra kromis ligner ganske på kooiker! Ellers er jo begge helt herlige hunderaser da :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...