Gå til innhold
Hundesonen.no

Kooiker eller kromfohrländer?


Recommended Posts

Skrevet

Hva vil du ha i en hund da? Hva skal den brukes til og hva kan du tilby den? Kjenner bare kooikeren, men er ikke kromfohrlender en jakthund? Eller er jeg helt på jordet nå?

Red; jeg var helt på jordet;)

Skrevet

Kromisen har ingen jaktinstinkt, noe jeg ser på som positivt. Men kooikeren er jo veldig vakker :)

Hovedsaklig er det godt selskap og en kosehund jeg er ute etter, og jeg er også interessert i agility, noe begge rasene egner seg for. Jeg er singel og hunden vil få korte turer noen dager og lange turer og mye aktivitet andre dager. Den vil nok være med meg de fleste steder jeg drar, om det er til byen, på besøk til venner eller på hytteturer.

Skrevet

Du vil nok finne en del jaktinnstinkt hos kooikeren, hos noen er det mer tydelig enn hos andre. De ble tross alt brukt til å jage og drepe skadedyr på gården.

Og du vil nok også kunne finne hunder som egner seg bedre som kosehund i tillegg til å være like gode til agility som kooikeren. De er veldig glade i familien sin, men jeg vil kanskje ikke definere den som noe kosehund.

Du bør ivertfall ha flere argumenter for å kjøpe Kooiker enn at den er vakker, for det er en rase som krever en "dedikert eier";)

Litt kort dette, men jeg kan evt skrive mer i morgen...

Skrevet

Jeg vil vel si at de fleste hunder krever en dedikert eier, noe jeg ikke er i tvil om at jeg kommer til å være :)

Begge er raser som tiltaler meg, fordi jeg leser at de er tilpasningsdyktige, og tåler en del aktivitet til tross for den lille størrelsen. Jeg ønsker meg en rolig innehund, og en aktiv utehund, men dette går vel mer på dressur og at de får nok utfordringer kanskje.

Jeg har inntrykk av at kromfohrländeren er mer "eager to please", mens kooikeren hører på deg når den selv får noe ut av det. Men her igjen går det vel på oppdragelse? Kooikeren har også et utseende som tiltaler meg mer. Men igjen, kromisen røyter vel en god del mindre..

Er det hipp som happ? Jeg får jo uansett en hund jeg blir glad i, og som tilpasser seg min livssituasjon. :icon_confused:

Skrevet

Jeg har inntrykk av at kromfohrländeren er mer "eager to please", mens kooikeren hører på deg når den selv får noe ut av det. Men her igjen går det vel på oppdragelse? Kooikeren har også et utseende som tiltaler meg mer. Men igjen, kromisen røyter vel en god del mindre..

Akkurat dette stemmer veldig bra. Kooikeren er mer "What's in it for me", og har nok en del egne meninger, som gjør at man kanskje må tenke litt nytt i trening. Det er en veldig intelligent rase, noe som er positivt hvis dere vil det samme og negativt hvis den vil noe annet enn deg;) Mange kooikere "er mye jobb", gjennom hele livet, og det er det jeg mener med at den trenger en dedikert eier(for selvsagt trenger alle hunder det). For du vet ikke når den er valp, om den blir sånn. Man kan si at det kan alle raser være, men kooikeren er nok over gjennomsnittet krevende. Jeg foretrekker å kalle den en brukshund (selv om andre med brukshunder kanskje vil argumentere mot det), fordi det er det man må tenke på den som ift behov for aktivitet og hjernetrim gjennom livet. Selvsagt liker den å kose og være med på ting osv,. og selvsagt tilpasser den seg, men du har større feilmargin med en annen type hund som kanskje er litt mindre myk, og litt mindre sær i lynnet. Vær også klar over at rasen er relativt reservert mot fremmede, og det har vært en utfordring at enkelte er så reserverte at det går over grensen for å være nervøse. Det er også visse problemer med samkjønnsaggressjon innen rasen. Derfor er GOD sosialisering essensielt i begynnelsen. Og gjennom hele livet.

Misforstå meg rett, det er en hærlig rase på mange måter, og jeg er utrolig glad i min Linux; lettlært, elsker sin familie, passe str, pen og "lettstelt", men det er en del som har skaffet seg rasen som selskapshund, og fordi den er så pen, som har fått seg noen overraskelser. Derfor er vi "kooikerfolk" litt følsomme for folk som snakker for mye om utseende på kooikeren som et argument for å skaffe seg en; det bør absolutt ikke være en del av beregningen, bare en bonus hvis du bestemmer deg for å skaffe deg en...

  • Like 3
  • 1 month later...
Skrevet

Jeg vil vel si at de fleste hunder krever en dedikert eier, noe jeg ikke er i tvil om at jeg kommer til å være :)

Begge er raser som tiltaler meg, fordi jeg leser at de er tilpasningsdyktige, og tåler en del aktivitet til tross for den lille størrelsen. Jeg ønsker meg en rolig innehund, og en aktiv utehund, men dette går vel mer på dressur og at de får nok utfordringer kanskje.

Jeg har inntrykk av at kromfohrländeren er mer "eager to please", mens kooikeren hører på deg når den selv får noe ut av det. Men her igjen går det vel på oppdragelse? Kooikeren har også et utseende som tiltaler meg mer. Men igjen, kromisen røyter vel en god del mindre..

Er det hipp som happ? Jeg får jo uansett en hund jeg blir glad i, og som tilpasser seg min livssituasjon. :icon_confused:

Er ikke sikker på om du vet dette allerede, men kromisen finnes i både ruhåret og glatthåret variant ;) Siden du sier kooikeren tiltaler deg mer utseendemessig, for mange synes at glatthåra kromis ligner ganske på kooiker! Ellers er jo begge helt herlige hunderaser da :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...