Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva betyr straff og belønning i praksis?


ingar

Recommended Posts

Jeg ser og leser at tråder blir herpet fordi debatten sklir ut. Jeg selv er ikke flinkeste gutten i klassen, men for å holde mitt hjertebarn varmt, så lager jeg en ny tråd hvor man kan blåse ut sin mening om hvorfor man tror ditt eller datt om ulike treningsmetoder...filosofier.

Det påstås og med tyngde at man kan plukke litt her og litt der og sette sammen sitt eget treningsprogram. Ja det kan man selvfølgelig gjøre i og med at det blir gjort så er det mulig. Men poenget mitt er at det blir mindre effektivt. Og årsaken til det mener jeg er at hunden lærer seg de spilleregler du bruker og forholder seg til dem. Ulike spill har ulike spilleregler.. det er sikkert alle enige om. Om en hund i en gitt situasjon lar være å legge seg på kommando og om dekkmomentet er positivt forsterket, så mener jeg det er meningsløst å straffe den for å ikke etterkomme ordre.

På den annen side..om en hund i en gitt situasjon lar være å legge seg og dekkmomentet er negativt forsterket, da må man straffe den fysisk for å ikke legge seg på kommando. Hvorfor? Jo fordi blir hunden sittende når du har sagt dekk, så opplever den at sittmomentet blir forerket. Straffen uteblir og det er jo negativ forsterkning. Og når hunden så legger seg for å unngå straff, så skal den ikke ha ros eller godbiter for da betyr bare ros eller godbiter...Nå får du ikke straff. Godbiter og ros blir dermed en negativ forsterkning. Eieren av en slik hund ønsker selfølgelig å belønne hunden for at den er flink å legger seg...men det er bortkastet belønning.

Og en ikke operant hund(hunder som blir lagt ned er ikke oprante, de er passive) ...er det egentlig noe vits i å belønne en passiv hund?

Synspunkter? :P

Gammel tråd blir som ny...har ikke sett tråden før jeg, så for meg er den ny!

Og en ikke operant hund(hunder som blir lagt ned er ikke oprante, de er passive) ...er det egentlig noe vits i å belønne en passiv hund?

Vet ikke helt hva du mener med operant hund? Men å bruke ordet operant utenom begrepet operant betinging/læring kan kanskje være misvisende.

All adferd (nesten) hunden gjør er under påvirkning av operant læring. Det er kun følelser og reflekser. Altså er også en hund som blir dratt ned også under påvirkning av operant læring.

Men det var gjerne ikke det du tenkte på Ingar ?

En annen ting jeg har tenkt på angående positiv straff, er hvordan vite sikkert om adferden opprettholdes av en positiv forsterkning ( hvis fører belønner etter å ha gitt pos.straff) eller om den opprettholdes av en negativ forsterkning ?

Må man for å vite dette helt sikkert ta vekk all belønning og se om adferden fortsatt opprettholdes.

Hvis adferden opprettholdes kun ved hjelp av positiv straff da vil hunden fremdeles gjøre øvelsen, selv uten belønning.

Ellers vil jeg tro at selv om du sier "Fy" ol til hunden, ja til og med rykker i båndet, drar i øret ol. så vil kanskje allikevel adferden opprettholdes fordi du belønner etterpå/rett adferd ?

Nå må man ikke tro at jeg er for positiv straff - det er jeg ikke - der er altfor mange negative bivirkninger av det og det funker jo faktisk kjempegodt uten!

Men de som bruker begge deler ( dvs pos straff/korrigering OG belønning) på samme øvelse - da tror jeg man må ta vekk all belønning og se om adferden opprettholdes kun ved korrigering/pos straff. Da tror jeg man må ha ganske kraftig korrigering/positiv straff (individuellt) for at adferden opprettholdes kun ved hjelp av negativ forsterkning. Korrigering kan altså bare være en slags "feilmelding" alà noe slikt vi bruker i klikkertrening - da sier vi "feil" og snyter hunden for belønningen...

Omvendt også. For å finne ut om adferden er under påvirkning av positiv forsterkning, da må man fjerne "korrigeringen" og se om adferden opprettholdes allikevel.

Noen synspunkter ?

Og når hunden så legger seg for å unngå straff, så skal den ikke ha ros eller godbiter for da betyr bare ros eller godbiter...Nå får du ikke straff. Godbiter og ros blir dermed en negativ forsterkning.

Vet ikke om jeg er helt enig i dette. Tror ikke godbiter og ros kan fungere som negative forsterkere. Det er unødvendig og ikke særlig effektivt å rose/belønne hvis adferden virkelig er under påvirkning av negativ forsterkning.

Men for at "funksjonen" negativ forsterkning skal virke

(adferd øker) må man fjerne et ubehag. Hva er det man fjerner ved å gi hunden godbiter/belønne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers vil jeg tro at selv om du sier "Fy" ol til hunden, ja til og med rykker i båndet, drar i øret ol. så vil kanskje allikevel adferden opprettholdes fordi du belønner etterpå/rett adferd ?

Om den positive forsterkeren som presenteres ved riktig atferd overveier den aversive stimulusen som presenteres ved gal atferd - så oppdrettholdes jo atferden av positiv forsterkning. Om derimot den aversive stimulusen som blir presentert ved gal atferd overveier den positive forsterkeren som presenteres ved riktig atferd - så opprettholdes atferden av negativ forsterkning. Det er nok utrolig individuelt. Som BF Skinner sa, "den eneste som kjennetegner en positiv forsterker er at den forsterker".

Men de som bruker begge deler ( dvs pos straff/korrigering OG belønning) på samme øvelse - da tror jeg man må ta vekk all belønning og se om adferden opprettholdes kun ved korrigering/pos straff. Da tror jeg man må ha ganske kraftig korrigering/positiv straff (individuellt) for at adferden opprettholdes kun ved hjelp av negativ forsterkning.

Jeg tror egentlig at det i praksis ofte kan være enkelt å se hva atferden opprettholdes av. Men noen ganger tviler jeg sterkt. I schæferhundklubben i Bergen trener de ganske så i retning nordenstam. En del av schæferne ser ut til å danse på fri ved foten av glede, men er det fordi den venter på ballen sin? Eller demper den med lek?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke helt hva du mener med operant hund? Men å bruke ordet operant utenom begrepet operant betinging/læring kan kanskje være misvisende.

All adferd (nesten) hunden gjør er under påvirkning av operant læring. Det er kun følelser og reflekser. Altså er også en hund som blir dratt ned også under påvirkning av operant læring.

Men det var gjerne ikke det du tenkte på Ingar ?

Ja det menes at hunden oprerer fritt på miljøet. Prøver og feiler og er aktiv i motsettning til en hund som sitter passiv og venter på hjelp/kommando, slik den vanligvis gjør om de blir trent med PS.

En annen ting jeg har tenkt på angående positiv straff, er hvordan vite sikkert om adferden opprettholdes av en positiv forsterkning ( hvis fører belønner etter å ha gitt pos.straff) eller om den opprettholdes av en negativ forsterkning ?

Etter årelang erfaring med PS,og hva jeg nå studerer, så observerer jeg at om PS blir brukt og atferden minker i frekvens så er hunden blokkert på straffen(det er derfor straffen er effektiv og atferden minker i frekvens) og en godbit gitt i den situasjonen er helt bortkastet. Den fysiske handteringen det er å gi godbit, vil bare oppleves som i beste fall forteller hunden...nå kommer det ikke mer straff...og det er jo positivt i seg selv, men ikke noe mer utover det. Derfor er det viktig men en timeout etter positiv straff.

Må man for å vite dette helt sikkert ta vekk all belønning og se om adferden fortsatt opprettholdes.

Hvis adferden opprettholdes kun ved hjelp av positiv straff da vil hunden fremdeles gjøre øvelsen, selv uten belønning.

Ja man må observere hunden og iakkta den for å se om atferden er under PS. Om hunden i stedet øker atferden på grunn av belønningen den tilføres, så har den ikke vært under PS

Ellers vil jeg tro at selv om du sier "Fy" ol til hunden, ja til og med rykker i båndet, drar i øret ol. så vil kanskje allikevel adferden opprettholdes fordi du belønner etterpå/rett adferd ?
Ja som jeg sa, da har du ikke straffet hunden allikevel. Straff er pr. defenisjoin bare straff om atferden minker i frekvens

Nå må man ikke tro at jeg er for positiv straff - det er jeg ikke - der er altfor mange negative bivirkninger av det og det funker jo faktisk kjempegodt uten!
Det vet vi godt

Men de som bruker begge deler ( dvs pos straff/korrigering OG belønning) på samme øvelse - da tror jeg man må ta vekk all belønning og se om adferden opprettholdes kun ved korrigering/pos straff. Da tror jeg man må ha ganske kraftig korrigering/positiv straff (individuellt) for at adferden opprettholdes kun ved hjelp av negativ forsterkning.
Ja det er hunden som avgjør hva som er PS.
Korrigering kan altså bare være en slags "feilmelding" alà noe slikt vi bruker i klikkertrening - da sier vi "feil" og snyter hunden for belønningen...
Ja eller det blir bare utidig mas som hunden lukker ører og øyne for. Hva skal man ellers kalle slikt som ikke fører til noe som helst?
Omvendt også. For å finne ut om adferden er under påvirkning av positiv forsterkning, da må man fjerne "korrigeringen" og se om adferden opprettholdes allikevel.
Ja det holder med å observere hunden..da ser man hva som er hva

Tror ikke godbiter og ros kan fungere som negative forsterkere. Det er unødvendig og ikke særlig effektivt å rose/belønne hvis adferden virkelig er under påvirkning av negativ forsterkning.
Som jeg nevnte over..det blir litt håndtering i forbindelse med godbit og det i seg selv er et signal. Er hunden under PS,må den ha en timeout for at godbit igjen skal ha forserkende effekt

Men for at "funksjonen" negativ forsterkning skal virke

(adferd øker) må man fjerne et ubehag. Hva er det man fjerner ved å gi hunden godbiter/belønne?

Joda om man straffer og belønner i samme økt, så er det dumt å nype i øret sammtidig som man gir godbit, så godbiten forteller bare at nå kommer det ingen klyp i øret. Uten timeout blir godbiten,eller håndteringen ved å gi den om du vil, en negativ forserker.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om den positive forsterkeren som presenteres ved riktig atferd overveier den aversive stimulusen som presenteres ved gal atferd - så oppdrettholdes jo atferden av positiv forsterkning.

Det de egentlig bruker da, er negativ straff. Altså slik vi som trener etter klikkerprinsippene gjør. Vi "feiler" hunden, og den får ingen belønning.

Mange tror de bruker positiv straff og så er det kanskje ikke det de gjør allikevel...de trener mer etter klikkerprinsipper enn de er klar over ( og mer enn de liker kanskje...;o)

Jeg tror egentlig at det i praksis ofte kan være enkelt å se hva atferden opprettholdes av. Men noen ganger tviler jeg sterkt. I schæferhundklubben i Bergen trener de ganske så i retning nordenstam. En del av schæferne ser ut til å danse på fri ved foten av glede, men er det fordi den venter på ballen sin? Eller demper den med lek?

Det kan være lett og se ja, men sikker kan man ikke være. Schæfere og andre gjeterhunder ser ofte ut til å "tåle" mer pos. straff enn andre raser. Jeg tror mange hunder som opplever mye ubehag i treningen egentlig bare prøver å dempe eieren og at mange av disse rasene har en aktiv måte å gjøre det på. Dette er jo selvfølgelig lett å ta som om hunden "liker" korrigeringen og at det er nødvendig for "se hvor fint den går etterpå..."

Men det de kanskje ikke tenker på er hvorfor hunden dagen etterpå "flyr på" en valp/voksen hund. Det er ikke lett å se forbindelsen mellom korrigering/pos straff i treningen og hundens utagerende adferd dagen etter.Men dette er en av bivirkningene man ofte kan få ved å bruke endel ubehag i treningen. Dette er selvsagt ikke så veldig godt kjent i de miljøer som bruker endel ubehag i trening.

Har sett mange eksempler på hunder trent med endel ubehag, de er lydige som få, selvsagt, for metoden funker jo, men de er ofte veldig utagerende på annet i deres daglige miljø. Det være seg andre hunder el folk mm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det de egentlig bruker da, er negativ straff. Altså slik vi som trener etter klikkerprinsippene gjør. Vi "feiler" hunden, og den får ingen belønning.

Ja, nettopp.

Men det de kanskje ikke tenker på er hvorfor hunden dagen etterpå "flyr på" en valp/voksen hund. Det er ikke lett å se forbindelsen mellom korrigering/pos straff i treningen og hundens utagerende adferd dagen etter.Men dette er en av bivirkningene man ofte kan få ved å bruke endel ubehag i treningen. Dette er selvsagt ikke så veldig godt kjent i de miljøer som bruker endel ubehag i trening.

Har sett mange eksempler på hunder trent med endel ubehag, de er lydige som få, selvsagt, for metoden funker jo, men de er ofte veldig utagerende på annet i deres daglige miljø. Det være seg andre hunder el folk mm.

Ja, og det er utrolig synd at de som trener med negativ forsterkning ofte ikke er klar over dette. Som sagt var jeg på stevne i går, og tispen min ble angrepet flere ganger av hundene som ble trent i retning nordenstam. Hun fikk også leke med flere hunder som er trent med pf - og det er vel ikke ren tilfeldighet at det gikk supert?

Det er sentra for straff i hjernen som blir stimulert, og det var ett tilfelle i går hvor jeg merket det på min egen hund. Rett før hun skulle i ringen føk hun i slosskamp med en annen retriever (og i stedet for å fjerne hunden sin tok eieren et kraftig nakkenak). Med en gang vi fikk fjernet tispen min kastet hun seg mot den første hunden hun så, og bjeffet og knurret noe voldsomt (hun var heldigvis i bånd). Sentra for straff som ble stimulert etter slosskampen med den andre retrieveren? Jeg tviler ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er som kjent de som trener PS/NF ikke særlig opptatt av å se disse bivirkner du og Edith nevner. Løsningen er dessverre ennå hardere tak i en aktutt situasjon og man havner i en ond sirkel. Men man får altså skylde seg selv for hva er det man lærer hunden? Jo konflikter løser man med vold og harde tak. Jeg syns de som leser dette og som føler seg truffet, bør, i stedet for å gå i forsvar her... heller gå en runde eller to med seg selv for man har et ansvar og jeg har selv utallige ganger sett hva det fører til.. så du har helt rett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med fare for å tråkke i salaten med begge beina, (og med alle mulige forbehold om at jeg ikke har sett hva som skjedde...) - kan det være så enkelt at det finnes hunder med godt gemytt (som ikke angriper hunder rundt seg) og hunder med litt mindre godt gemytt (som til stadighet gjør det, også uprovosert?).

Fra mitt enkle lille hjørne i verden er det for lettvint å skylde på treningsmetoder, vonde opplevelser i livet og stimuli av sentra i hjernen...

Bottom line, i denne sammenhengen er - mener jeg - at noen hunder tåler mer (feil trening, feil stimuli, stress og "ukyndige" eiere) andre tåler mindre... Hvilke utslag det gir seg beror i stor grad på de egenskapene de er født med (en hund med lite stress og aggresjonshormoner tåler altså antagelig mer NS enn en med mye...). Slike ting beror på arv (som igjen beror på ønskede egenskaper, og det er derfor en BC f eks som regel er mer "stresset" enn en labradoodel...)

Ellers, takk for en kjempeinteressant diskusjon, en og annen lyspære er tent (og nesten like mange slukket) i min lille hjerne :roll: og så lurer jeg på hvordan den stakkars vanlige mann i gata skal kunne nyttegjøre seg noe som helst av denne informasjonen... Det er blitt en vitenskap å holde hund #-o

Trendy

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det vil bli forsket mer og mer på dette med hva som skjer i hjernen ( i belønnings- og straffe senteret) ved bruk av ulike opplæringsmåter for både dyr og mennesker. Dette er forholdsvis ny viten.

Mener også å ha lest et sted at det forskes på hva selve "klikket" fra klikkerboksen "gjør" i/med hjernen ( belønningsenteret). Dette har kanskje større virkninger enn hva man har trodd/visst.

Og det er ikke det samme med stemmebruk. Dette viste helt klart en forskjell på stemme og en helt annen lyd. Håper dette er noe som vi får vite mer om etterhvert

Det er ofte slik at vitenskapen bare kommer etter og stadfester hva menigmann har observert og vært klar over i en årrekke. Ser man på bakgrunn til de som tyr til fysisk straff hos mennesker, så hva ser man oftets? Samme mønster! ordtaket lyder; "som man reder, så ligger man" Men det er fint at vitenskapen kommer etter.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med fare for å tråkke i salaten med begge beina, (og med alle mulige forbehold om at jeg ikke har sett hva som skjedde...) - kan det være så enkelt at det finnes hunder med godt gemytt (som ikke angriper hunder rundt seg) og hunder med litt mindre godt gemytt (som til stadighet gjør det, også uprovosert?)

Fra mitt enkle lille hjørne i verden er det for lettvint å skylde på treningsmetoder, vonde opplevelser i livet og stimuli av sentra i hjernen...

jeg er ganske sikker på at mang en hund med i utgangspunktet, godt gemytt, som du sier...ender opp med agressivitet og utagering. Husk læring pågår hvert minutt, så stimulerer du straffesenteret hyppig nok, vil nok hunden lære av det og ta etter. Så hvorfor ta sjangser? Og hunder med mindre godt gemytt i utgangspunktet, bør man så absolutt la være å provosere ytterligere. men at det finns individuelle tilfeller som bekrefter regelen, ja det er nok tilfelle.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med fare for å tråkke i salaten med begge beina, (og med alle mulige forbehold om at jeg ikke har sett hva som skjedde...) - kan det være så enkelt at det finnes hunder med godt gemytt (som ikke angriper hunder rundt seg) og hunder med litt mindre godt gemytt (som til stadighet gjør det, også uprovosert?).

Fra mitt enkle lille hjørne i verden er det for lettvint å skylde på treningsmetoder, vonde opplevelser i livet og stimuli av sentra i hjernen...

Bottom line, i denne sammenhengen er - mener jeg - at noen hunder tåler mer (feil trening, feil stimuli, stress og "ukyndige" eiere) andre tåler mindre... Hvilke utslag det gir seg beror i stor grad på de egenskapene de er født med (en hund med lite stress og aggresjonshormoner tåler altså antagelig mer NS enn en med mye...). Slike ting beror på arv (som igjen beror på ønskede egenskaper, og det er derfor en BC f eks som regel er mer "stresset" enn en labradoodel...)

Ja, selvsagt kan det være hunder med dårlig gemytt, men jeg tror at på en god del av hundene - så har også treningsmetode enn del i saken. Og jeg tviler ikke på at noen av disse hundene har dårlig gemytt i utgangspunktet, men som Ingar sier - så bør man da være enda mer ops på hvor mye man provoserer hunden. Tenk på hvor korte lunte vi selv har;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...