Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva betyr straff og belønning i praksis?


ingar

Recommended Posts

Skrevet
Jeg ser og leser at tråder blir herpet fordi debatten sklir ut. Jeg selv er ikke flinkeste gutten i klassen, men for å holde mitt hjertebarn varmt, så lager jeg en ny tråd hvor man kan blåse ut sin mening om hvorfor man tror ditt eller datt om ulike treningsmetoder...filosofier.

Det påstås og med tyngde at man kan plukke litt her og litt der og sette sammen sitt eget treningsprogram. Ja det kan man selvfølgelig gjøre i og med at det blir gjort så er det mulig. Men poenget mitt er at det blir mindre effektivt. Og årsaken til det mener jeg er at hunden lærer seg de spilleregler du bruker og forholder seg til dem. Ulike spill har ulike spilleregler.. det er sikkert alle enige om. Om en hund i en gitt situasjon lar være å legge seg på kommando og om dekkmomentet er positivt forsterket, så mener jeg det er meningsløst å straffe den for å ikke etterkomme ordre.

På den annen side..om en hund i en gitt situasjon lar være å legge seg og dekkmomentet er negativt forsterket, da må man straffe den fysisk for å ikke legge seg på kommando. Hvorfor? Jo fordi blir hunden sittende når du har sagt dekk, så opplever den at sittmomentet blir forerket. Straffen uteblir og det er jo negativ forsterkning. Og når hunden så legger seg for å unngå straff, så skal den ikke ha ros eller godbiter for da betyr bare ros eller godbiter...Nå får du ikke straff. Godbiter og ros blir dermed en negativ forsterkning. Eieren av en slik hund ønsker selfølgelig å belønne hunden for at den er flink å legger seg...men det er bortkastet belønning.

Og en ikke operant hund(hunder som blir lagt ned er ikke oprante, de er passive) ...er det egentlig noe vits i å belønne en passiv hund?

Synspunkter? :P

Gammel tråd blir som ny...har ikke sett tråden før jeg, så for meg er den ny!

Og en ikke operant hund(hunder som blir lagt ned er ikke oprante, de er passive) ...er det egentlig noe vits i å belønne en passiv hund?

Vet ikke helt hva du mener med operant hund? Men å bruke ordet operant utenom begrepet operant betinging/læring kan kanskje være misvisende.

All adferd (nesten) hunden gjør er under påvirkning av operant læring. Det er kun følelser og reflekser. Altså er også en hund som blir dratt ned også under påvirkning av operant læring.

Men det var gjerne ikke det du tenkte på Ingar ?

En annen ting jeg har tenkt på angående positiv straff, er hvordan vite sikkert om adferden opprettholdes av en positiv forsterkning ( hvis fører belønner etter å ha gitt pos.straff) eller om den opprettholdes av en negativ forsterkning ?

Må man for å vite dette helt sikkert ta vekk all belønning og se om adferden fortsatt opprettholdes.

Hvis adferden opprettholdes kun ved hjelp av positiv straff da vil hunden fremdeles gjøre øvelsen, selv uten belønning.

Ellers vil jeg tro at selv om du sier "Fy" ol til hunden, ja til og med rykker i båndet, drar i øret ol. så vil kanskje allikevel adferden opprettholdes fordi du belønner etterpå/rett adferd ?

Nå må man ikke tro at jeg er for positiv straff - det er jeg ikke - der er altfor mange negative bivirkninger av det og det funker jo faktisk kjempegodt uten!

Men de som bruker begge deler ( dvs pos straff/korrigering OG belønning) på samme øvelse - da tror jeg man må ta vekk all belønning og se om adferden opprettholdes kun ved korrigering/pos straff. Da tror jeg man må ha ganske kraftig korrigering/positiv straff (individuellt) for at adferden opprettholdes kun ved hjelp av negativ forsterkning. Korrigering kan altså bare være en slags "feilmelding" alà noe slikt vi bruker i klikkertrening - da sier vi "feil" og snyter hunden for belønningen...

Omvendt også. For å finne ut om adferden er under påvirkning av positiv forsterkning, da må man fjerne "korrigeringen" og se om adferden opprettholdes allikevel.

Noen synspunkter ?

Og når hunden så legger seg for å unngå straff, så skal den ikke ha ros eller godbiter for da betyr bare ros eller godbiter...Nå får du ikke straff. Godbiter og ros blir dermed en negativ forsterkning.

Vet ikke om jeg er helt enig i dette. Tror ikke godbiter og ros kan fungere som negative forsterkere. Det er unødvendig og ikke særlig effektivt å rose/belønne hvis adferden virkelig er under påvirkning av negativ forsterkning.

Men for at "funksjonen" negativ forsterkning skal virke

(adferd øker) må man fjerne et ubehag. Hva er det man fjerner ved å gi hunden godbiter/belønne?

Skrevet
Ellers vil jeg tro at selv om du sier "Fy" ol til hunden, ja til og med rykker i båndet, drar i øret ol. så vil kanskje allikevel adferden opprettholdes fordi du belønner etterpå/rett adferd ?

Om den positive forsterkeren som presenteres ved riktig atferd overveier den aversive stimulusen som presenteres ved gal atferd - så oppdrettholdes jo atferden av positiv forsterkning. Om derimot den aversive stimulusen som blir presentert ved gal atferd overveier den positive forsterkeren som presenteres ved riktig atferd - så opprettholdes atferden av negativ forsterkning. Det er nok utrolig individuelt. Som BF Skinner sa, "den eneste som kjennetegner en positiv forsterker er at den forsterker".

Men de som bruker begge deler ( dvs pos straff/korrigering OG belønning) på samme øvelse - da tror jeg man må ta vekk all belønning og se om adferden opprettholdes kun ved korrigering/pos straff. Da tror jeg man må ha ganske kraftig korrigering/positiv straff (individuellt) for at adferden opprettholdes kun ved hjelp av negativ forsterkning.

Jeg tror egentlig at det i praksis ofte kan være enkelt å se hva atferden opprettholdes av. Men noen ganger tviler jeg sterkt. I schæferhundklubben i Bergen trener de ganske så i retning nordenstam. En del av schæferne ser ut til å danse på fri ved foten av glede, men er det fordi den venter på ballen sin? Eller demper den med lek?

Skrevet
Vet ikke helt hva du mener med operant hund? Men å bruke ordet operant utenom begrepet operant betinging/læring kan kanskje være misvisende.

All adferd (nesten) hunden gjør er under påvirkning av operant læring. Det er kun følelser og reflekser. Altså er også en hund som blir dratt ned også under påvirkning av operant læring.

Men det var gjerne ikke det du tenkte på Ingar ?

Ja det menes at hunden oprerer fritt på miljøet. Prøver og feiler og er aktiv i motsettning til en hund som sitter passiv og venter på hjelp/kommando, slik den vanligvis gjør om de blir trent med PS.

En annen ting jeg har tenkt på angående positiv straff, er hvordan vite sikkert om adferden opprettholdes av en positiv forsterkning ( hvis fører belønner etter å ha gitt pos.straff) eller om den opprettholdes av en negativ forsterkning ?

Etter årelang erfaring med PS,og hva jeg nå studerer, så observerer jeg at om PS blir brukt og atferden minker i frekvens så er hunden blokkert på straffen(det er derfor straffen er effektiv og atferden minker i frekvens) og en godbit gitt i den situasjonen er helt bortkastet. Den fysiske handteringen det er å gi godbit, vil bare oppleves som i beste fall forteller hunden...nå kommer det ikke mer straff...og det er jo positivt i seg selv, men ikke noe mer utover det. Derfor er det viktig men en timeout etter positiv straff.

Må man for å vite dette helt sikkert ta vekk all belønning og se om adferden fortsatt opprettholdes.

Hvis adferden opprettholdes kun ved hjelp av positiv straff da vil hunden fremdeles gjøre øvelsen, selv uten belønning.

Ja man må observere hunden og iakkta den for å se om atferden er under PS. Om hunden i stedet øker atferden på grunn av belønningen den tilføres, så har den ikke vært under PS

Ellers vil jeg tro at selv om du sier "Fy" ol til hunden, ja til og med rykker i båndet, drar i øret ol. så vil kanskje allikevel adferden opprettholdes fordi du belønner etterpå/rett adferd ?
Ja som jeg sa, da har du ikke straffet hunden allikevel. Straff er pr. defenisjoin bare straff om atferden minker i frekvens

Nå må man ikke tro at jeg er for positiv straff - det er jeg ikke - der er altfor mange negative bivirkninger av det og det funker jo faktisk kjempegodt uten!
Det vet vi godt

Men de som bruker begge deler ( dvs pos straff/korrigering OG belønning) på samme øvelse - da tror jeg man må ta vekk all belønning og se om adferden opprettholdes kun ved korrigering/pos straff. Da tror jeg man må ha ganske kraftig korrigering/positiv straff (individuellt) for at adferden opprettholdes kun ved hjelp av negativ forsterkning.
Ja det er hunden som avgjør hva som er PS.
Korrigering kan altså bare være en slags "feilmelding" alà noe slikt vi bruker i klikkertrening - da sier vi "feil" og snyter hunden for belønningen...
Ja eller det blir bare utidig mas som hunden lukker ører og øyne for. Hva skal man ellers kalle slikt som ikke fører til noe som helst?
Omvendt også. For å finne ut om adferden er under påvirkning av positiv forsterkning, da må man fjerne "korrigeringen" og se om adferden opprettholdes allikevel.
Ja det holder med å observere hunden..da ser man hva som er hva

Tror ikke godbiter og ros kan fungere som negative forsterkere. Det er unødvendig og ikke særlig effektivt å rose/belønne hvis adferden virkelig er under påvirkning av negativ forsterkning.
Som jeg nevnte over..det blir litt håndtering i forbindelse med godbit og det i seg selv er et signal. Er hunden under PS,må den ha en timeout for at godbit igjen skal ha forserkende effekt

Men for at "funksjonen" negativ forsterkning skal virke

(adferd øker) må man fjerne et ubehag. Hva er det man fjerner ved å gi hunden godbiter/belønne?

Joda om man straffer og belønner i samme økt, så er det dumt å nype i øret sammtidig som man gir godbit, så godbiten forteller bare at nå kommer det ingen klyp i øret. Uten timeout blir godbiten,eller håndteringen ved å gi den om du vil, en negativ forserker.
Skrevet
Om den positive forsterkeren som presenteres ved riktig atferd overveier den aversive stimulusen som presenteres ved gal atferd - så oppdrettholdes jo atferden av positiv forsterkning.

Det de egentlig bruker da, er negativ straff. Altså slik vi som trener etter klikkerprinsippene gjør. Vi "feiler" hunden, og den får ingen belønning.

Mange tror de bruker positiv straff og så er det kanskje ikke det de gjør allikevel...de trener mer etter klikkerprinsipper enn de er klar over ( og mer enn de liker kanskje...;o)

Jeg tror egentlig at det i praksis ofte kan være enkelt å se hva atferden opprettholdes av. Men noen ganger tviler jeg sterkt. I schæferhundklubben i Bergen trener de ganske så i retning nordenstam. En del av schæferne ser ut til å danse på fri ved foten av glede, men er det fordi den venter på ballen sin? Eller demper den med lek?

Det kan være lett og se ja, men sikker kan man ikke være. Schæfere og andre gjeterhunder ser ofte ut til å "tåle" mer pos. straff enn andre raser. Jeg tror mange hunder som opplever mye ubehag i treningen egentlig bare prøver å dempe eieren og at mange av disse rasene har en aktiv måte å gjøre det på. Dette er jo selvfølgelig lett å ta som om hunden "liker" korrigeringen og at det er nødvendig for "se hvor fint den går etterpå..."

Men det de kanskje ikke tenker på er hvorfor hunden dagen etterpå "flyr på" en valp/voksen hund. Det er ikke lett å se forbindelsen mellom korrigering/pos straff i treningen og hundens utagerende adferd dagen etter.Men dette er en av bivirkningene man ofte kan få ved å bruke endel ubehag i treningen. Dette er selvsagt ikke så veldig godt kjent i de miljøer som bruker endel ubehag i trening.

Har sett mange eksempler på hunder trent med endel ubehag, de er lydige som få, selvsagt, for metoden funker jo, men de er ofte veldig utagerende på annet i deres daglige miljø. Det være seg andre hunder el folk mm.

Skrevet
Det de egentlig bruker da, er negativ straff. Altså slik vi som trener etter klikkerprinsippene gjør. Vi "feiler" hunden, og den får ingen belønning.

Ja, nettopp.

Men det de kanskje ikke tenker på er hvorfor hunden dagen etterpå "flyr på" en valp/voksen hund. Det er ikke lett å se forbindelsen mellom korrigering/pos straff i treningen og hundens utagerende adferd dagen etter.Men dette er en av bivirkningene man ofte kan få ved å bruke endel ubehag i treningen. Dette er selvsagt ikke så veldig godt kjent i de miljøer som bruker endel ubehag i trening.

Har sett mange eksempler på hunder trent med endel ubehag, de er lydige som få, selvsagt, for metoden funker jo, men de er ofte veldig utagerende på annet i deres daglige miljø. Det være seg andre hunder el folk mm.

Ja, og det er utrolig synd at de som trener med negativ forsterkning ofte ikke er klar over dette. Som sagt var jeg på stevne i går, og tispen min ble angrepet flere ganger av hundene som ble trent i retning nordenstam. Hun fikk også leke med flere hunder som er trent med pf - og det er vel ikke ren tilfeldighet at det gikk supert?

Det er sentra for straff i hjernen som blir stimulert, og det var ett tilfelle i går hvor jeg merket det på min egen hund. Rett før hun skulle i ringen føk hun i slosskamp med en annen retriever (og i stedet for å fjerne hunden sin tok eieren et kraftig nakkenak). Med en gang vi fikk fjernet tispen min kastet hun seg mot den første hunden hun så, og bjeffet og knurret noe voldsomt (hun var heldigvis i bånd). Sentra for straff som ble stimulert etter slosskampen med den andre retrieveren? Jeg tviler ikke.

Skrevet

Nå er som kjent de som trener PS/NF ikke særlig opptatt av å se disse bivirkner du og Edith nevner. Løsningen er dessverre ennå hardere tak i en aktutt situasjon og man havner i en ond sirkel. Men man får altså skylde seg selv for hva er det man lærer hunden? Jo konflikter løser man med vold og harde tak. Jeg syns de som leser dette og som føler seg truffet, bør, i stedet for å gå i forsvar her... heller gå en runde eller to med seg selv for man har et ansvar og jeg har selv utallige ganger sett hva det fører til.. så du har helt rett.

Skrevet

Med fare for å tråkke i salaten med begge beina, (og med alle mulige forbehold om at jeg ikke har sett hva som skjedde...) - kan det være så enkelt at det finnes hunder med godt gemytt (som ikke angriper hunder rundt seg) og hunder med litt mindre godt gemytt (som til stadighet gjør det, også uprovosert?).

Fra mitt enkle lille hjørne i verden er det for lettvint å skylde på treningsmetoder, vonde opplevelser i livet og stimuli av sentra i hjernen...

Bottom line, i denne sammenhengen er - mener jeg - at noen hunder tåler mer (feil trening, feil stimuli, stress og "ukyndige" eiere) andre tåler mindre... Hvilke utslag det gir seg beror i stor grad på de egenskapene de er født med (en hund med lite stress og aggresjonshormoner tåler altså antagelig mer NS enn en med mye...). Slike ting beror på arv (som igjen beror på ønskede egenskaper, og det er derfor en BC f eks som regel er mer "stresset" enn en labradoodel...)

Ellers, takk for en kjempeinteressant diskusjon, en og annen lyspære er tent (og nesten like mange slukket) i min lille hjerne :roll: og så lurer jeg på hvordan den stakkars vanlige mann i gata skal kunne nyttegjøre seg noe som helst av denne informasjonen... Det er blitt en vitenskap å holde hund #-o

Trendy

Skrevet
Jeg tror det vil bli forsket mer og mer på dette med hva som skjer i hjernen ( i belønnings- og straffe senteret) ved bruk av ulike opplæringsmåter for både dyr og mennesker. Dette er forholdsvis ny viten.

Mener også å ha lest et sted at det forskes på hva selve "klikket" fra klikkerboksen "gjør" i/med hjernen ( belønningsenteret). Dette har kanskje større virkninger enn hva man har trodd/visst.

Og det er ikke det samme med stemmebruk. Dette viste helt klart en forskjell på stemme og en helt annen lyd. Håper dette er noe som vi får vite mer om etterhvert

Det er ofte slik at vitenskapen bare kommer etter og stadfester hva menigmann har observert og vært klar over i en årrekke. Ser man på bakgrunn til de som tyr til fysisk straff hos mennesker, så hva ser man oftets? Samme mønster! ordtaket lyder; "som man reder, så ligger man" Men det er fint at vitenskapen kommer etter.
Skrevet
Med fare for å tråkke i salaten med begge beina, (og med alle mulige forbehold om at jeg ikke har sett hva som skjedde...) - kan det være så enkelt at det finnes hunder med godt gemytt (som ikke angriper hunder rundt seg) og hunder med litt mindre godt gemytt (som til stadighet gjør det, også uprovosert?)

Fra mitt enkle lille hjørne i verden er det for lettvint å skylde på treningsmetoder, vonde opplevelser i livet og stimuli av sentra i hjernen...

jeg er ganske sikker på at mang en hund med i utgangspunktet, godt gemytt, som du sier...ender opp med agressivitet og utagering. Husk læring pågår hvert minutt, så stimulerer du straffesenteret hyppig nok, vil nok hunden lære av det og ta etter. Så hvorfor ta sjangser? Og hunder med mindre godt gemytt i utgangspunktet, bør man så absolutt la være å provosere ytterligere. men at det finns individuelle tilfeller som bekrefter regelen, ja det er nok tilfelle.
Skrevet
Med fare for å tråkke i salaten med begge beina, (og med alle mulige forbehold om at jeg ikke har sett hva som skjedde...) - kan det være så enkelt at det finnes hunder med godt gemytt (som ikke angriper hunder rundt seg) og hunder med litt mindre godt gemytt (som til stadighet gjør det, også uprovosert?).

Fra mitt enkle lille hjørne i verden er det for lettvint å skylde på treningsmetoder, vonde opplevelser i livet og stimuli av sentra i hjernen...

Bottom line, i denne sammenhengen er - mener jeg - at noen hunder tåler mer (feil trening, feil stimuli, stress og "ukyndige" eiere) andre tåler mindre... Hvilke utslag det gir seg beror i stor grad på de egenskapene de er født med (en hund med lite stress og aggresjonshormoner tåler altså antagelig mer NS enn en med mye...). Slike ting beror på arv (som igjen beror på ønskede egenskaper, og det er derfor en BC f eks som regel er mer "stresset" enn en labradoodel...)

Ja, selvsagt kan det være hunder med dårlig gemytt, men jeg tror at på en god del av hundene - så har også treningsmetode enn del i saken. Og jeg tviler ikke på at noen av disse hundene har dårlig gemytt i utgangspunktet, men som Ingar sier - så bør man da være enda mer ops på hvor mye man provoserer hunden. Tenk på hvor korte lunte vi selv har;-)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...