Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Gode, lille Milla har begynt å skjelve i senga hver morgen. Dette er et "nytt fenomen" som hun begynte med i august, og nå når jeg var hjem i helga holder hun fortsatt på med dette. (Det er bare jeg som lar hundene sove i sengen) Det er enten klokken 06.45 eller 06.50, det slår ikke feil. Aldri 06.48 eller noe slikt. Noen få ganger har det vært klokken 04.00, men det er sjeldent. Jeg lurer da selvfølgelig på hva grunnen til dette kan være og om jeg kan gjøre noe, slik at det ikke hender mer.

Jeg kan ikke komme på en grunn hvorfor dette skulle ha startet. I begynnelsen trodde jeg det var fordi hun ble redd pga av vind og at det var noe ute som lagde lyd, eller fordi hun måtte på do. Men jeg tar alltid hundene ut rett før jeg legger meg og dette skjer også de nettene det er vindstille. Synes det er ekstra rart siden hun gjør det til samme tidspunkt hver morgen.

Jeg er så usikker på grunnen til dette, det er ikke noe hun har gjort i de to årene hun har bodd her før... Hun får derfor ikke ligge i sengen noe mer (jeg prøver i blandt for å se om det er blitt bedre) for jeg trenger søvnen min.

Det som skjer er at jeg våkner av at senga rister også enten sitter hun ved siden av meg og skjelver eller så kommer hun og slikker meg i ansiktet når hun merker at jeg har våknet av skjelvingen. Hun elsker å sove i senga og før sov hun like lenge som meg og Maja..

Det vi har kommet frem til nå er at antagelig så hører hun vekkerklokken til naboen (bor i rekkehus).?

Noen som har vært borti noe lignende, som har noen ideer om hva det kan være eller som har noen tips til en løsning? Hadde satt stor pris på det :)

Milla hilser forresten fra sofaen, hun syns det er helt greit å vekke matmor i 7tiden for så å sove leeeeenge etterpå

2012-09-24094014_zpsd05f26f3.jpg

Skrevet

Ja dette tror jeg burde skjekkes opp hvis hun ikke har gjort det før?

Min hadde skjelvinger på morgenen i flere dager etter kastrering, men han fikk komplikasjoner og hadde sikkert smerter/feber pga det og jeg har hele tiden i ettertid tenkt at skjelvingene var en slags reaksjon på smerter/stresset han følte?

Når jeg tenker meg om bruker han å skjelve litt på morgenen når det er vinter og han er nyklippet men din ser jo ikke ut som klipperase så :fear:

Skrevet

Først og fremst bør jo hunden på en ordentlig utredning hos veterinær.

Selvsagt, men nå er det jo ikke tvilsomt at noen soniser kanskje har en ide om hva det er.

Ja dette tror jeg burde skjekkes opp hvis hun ikke har gjort det før?

Min hadde skjelvinger på morgenen i flere dager etter kastrering, men han fikk komplikasjoner og hadde sikkert smerter/feber pga det og jeg har hele tiden i ettertid tenkt at skjelvingene var en slags reaksjon på smerter/stresset han følte?

Når jeg tenker meg om bruker han å skjelve litt på morgenen når det er vinter og han er nyklippet men din ser jo ikke ut som klipperase så :fear:

Det er et år siden hun ble sterilisert. Det er kun om morgenen hun gjør slikt, ellers er hun en grei og rolig hund (med mindre hun blir redd selvsagt). Og med en gang vi går ut av sengen og ut av rommet er man ferdig med skjelvingen. Så vidt jeg vet/merker har hun ikke smerter/ubehag. Det er også en stund siden hun var korthåret, så tror ikke at det er at hun fryser :P

Nå høres det jo ut som om hun er redd soverommet, men hun går inn dit selv og står gjerne og syter utenfor hvis hun ikke får være med inn. Vil gjerne inn på soverommet igjen på morgenen også...

Skrevet

At hun skjelver kan jo like gjerne være hundens måte "å beherske seg" på når den våkner. Den vil gjerne at du skal våkne, men vet den kanskje at det ikke er lov å drive og vekke folk? Så da skjelver hunden av å måtte være stille og beherske trangen til action? :- )

En del mindre hunderaser har en tendens til å skjelve i både tide og utide, uten at det er noe galt av den grunn. De bare reagerer med skjelving på diverse ting. Nå er ikke din hund en typisk miniatyrhund, men det kan likevel skje at den skjelver på samme måte som de.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg skulle til å foreslå nabos vekkerklokke, men du hadde jo tenkt på det selv. Mange hunder skjelver når de syns noe er ekkelt eller skummelt. Er hun en type som fort blir redd/usikker på teite ting? Om naboen har vekkerklokka på vekking 6:40 og setter den på slumring, så stemmer det godt med 5 eller 10 minutters intervaller... Jeg kjenner en toller som driver med akkurat det der. Plutselig er det helt nye lyder hun reagerer på, lyder som alltid har vært der eller det er lyder som vi ikke tenker over at kan være skumle på noen måte (gudane måtte vite hva for en logikk det er inni hodet hennes). Hennes første reaksjon på en ekkel lyd er denne skjelvinga. Akkurat som om hun fryser. Det er selvfølgelig et utslag av dårlig mentalitet og lydredsel, og hun er mer ekstrem enn det virker som din er, men kanskje det er noe av det samme?

Skrevet

Takk for svar alle sammen :)

At hun skjelver kan jo like gjerne være hundens måte "å beherske seg" på når den våkner. Den vil gjerne at du skal våkne, men vet den kanskje at det ikke er lov å drive og vekke folk? Så da skjelver hunden av å måtte være stille og beherske trangen til action? :- )

En del mindre hunderaser har en tendens til å skjelve i både tide og utide, uten at det er noe galt av den grunn. De bare reagerer med skjelving på diverse ting. Nå er ikke din hund en typisk miniatyrhund, men det kan likevel skje at den skjelver på samme måte som de.

Jeg blir ikke spesielt begeistret av å bli vekt da jeg er en ganske morgen-gretten person. Jeg blir ikke unødvendig sint, men hun skjønner sikkert at jeg ikke er veldig blid og glad..

Jeg har tenkt litt på det du sier angående skjelving uten "grunn", men da tror jeg hun hadde hatt det andre tider enn om morgenen også..

Jeg skulle til å foreslå nabos vekkerklokke, men du hadde jo tenkt på det selv. Mange hunder skjelver når de syns noe er ekkelt eller skummelt. Er hun en type som fort blir redd/usikker på teite ting? Om naboen har vekkerklokka på vekking 6:40 og setter den på slumring, så stemmer det godt med 5 eller 10 minutters intervaller... Jeg kjenner en toller som driver med akkurat det der. Plutselig er det helt nye lyder hun reagerer på, lyder som alltid har vært der eller det er lyder som vi ikke tenker over at kan være skumle på noen måte (gudane måtte vite hva for en logikk det er inni hodet hennes). Hennes første reaksjon på en ekkel lyd er denne skjelvinga. Akkurat som om hun fryser. Det er selvfølgelig et utslag av dårlig mentalitet og lydredsel, og hun er mer ekstrem enn det virker som din er, men kanskje det er noe av det samme?

Ja, jeg har nesten kommet frem til at det må være vekkerklokka til naboen, kanskje han har byttet lyd på den (siden hun ikke reagerte på det før). Hun er jo en type som er litt små nervøs for diverse ting. Sterk vind, fly, isbilen og litt slikt. Hun skulle jo avlives pga av mentaliteten før vi tok over henne. Hun har blitt mye bedre, hun tilpasset seg familielivet vårt på en annen måte. Når folk hører historien hennes tror de ikke helt på den. Hun er blitt en veldig rolig og "chill" JRT, noe jeg er veldig glad for. :) Jeg tror du har helt rett.

Og hvis det er saken er det vel bare best å ta henne ut av situasjonen? Altså, ikke la henne ligge i sengen om natten, men heller være på stua. Ellers kan jeg jo banke på til naboen og be han bytte lyd på alarmklokka si :P

Skrevet

Hunden vår ligger og skjelver av og til han også. Står opp og han legger seg i senga på stua som vanlig og så plutselig skjelver han. Ser ikke ut som han plages og det virker som det bare er en kort stund. Gjør vi noe, f.eks går en tur, så kan det være borte. Har det ganske sjeldent. Nå er jo Whippet en rase som skjelver endel pga de regulerer varmen slik, så det kan være anderledes ...?

Skrevet

Det er ikke bare forventninger og energi? At hun vet at du snart våkner(selv om det er hennes feil :P ),og at dagen starter og det er hun KLAR for?

Situasjoner der Zara sjelver er når vi skal på tur,og hun venter på å bli sluppet ut av buret,og hvis hun ser en katt/fugl/kjentperson som går utforbi,og hun absolutt skulle vært ute hos de. (ikke så ofte det skjer da)

Skrevet

Trym skjelver ganske ofte, Bodil gjør det når hun er usikker eller når hun må gjøre ting hun ikke liker (typ kloklipp), Tuva gjør det når hun synes veldig synd på seg selv, eller jeg er irritert (Selv når det ikke er hun jeg er irritert på) Det hender hun gjør det om morran, og jeg tror det er fordi hun ikke vil vekke meg og prøver å beherske seg selv. Hun sovner etter en liten stund.

Skjelving er en måte for noen hunder å få ut stress, usikkerhet, ubehag etc.

Skrevet

Jeg hadde rett og slett spurt naboen om når han har vekkeklokka på om morran og om han hadde byttet lyd den siste måneden jeg. Da får dere jo faktisk svar. Og kanskje spørre om han bare forsøksvis kunne tenke seg å prøve å bytte lyd tilbake til den gamle OM det viser seg at han har byttet den. Hadde virkelig vært intr å høre :)

  • Like 2
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg hadde rett og slett spurt naboen om når han har vekkeklokka på om morran og om han hadde byttet lyd den siste måneden jeg. Da får dere jo faktisk svar. Og kanskje spørre om han bare forsøksvis kunne tenke seg å prøve å bytte lyd tilbake til den gamle OM det viser seg at han har byttet den. Hadde virkelig vært intr å høre :)

Han trenger ikke å ha bytta den for at hunden plutselig skal reagere. Noen hunder som er eh litt dårlig skrudd sammen mentalt på enkeltting som f.eks. lyder, kan plutselig begynne å reagere på en hverdagslyd som alltid har vært der. De har bare begynt å legge merke til den, og da blir den skummel. Normale hunder skal jo ikke reagere på sånt, men det virker jo som hunden til ts har noen egne rare ideer?

Skrevet

Hunden vår ligger og skjelver av og til han også. Står opp og han legger seg i senga på stua som vanlig og så plutselig skjelver han. Ser ikke ut som han plages og det virker som det bare er en kort stund. Gjør vi noe, f.eks går en tur, så kan det være borte. Har det ganske sjeldent. Nå er jo Whippet en rase som skjelver endel pga de regulerer varmen slik, så det kan være anderledes ...?

Ja, med en gang vi gjør noe her også så slutter skjelvingen. Jeg bruker som oftest å ta henne med ut slik at hun tisser før jeg stenger henne inne i en annen del av huset. Null skjelving da (vet selvsagt ikke om hun skjelver når jeg har gått å lagt meg). Men hvis vi går tilbake til senga, så starter hun igjen. Det er nok monstret under senga hun merker :ustol:

Det er ikke bare forventninger og energi? At hun vet at du snart våkner(selv om det er hennes feil :P ),og at dagen starter og det er hun KLAR for?

Situasjoner der Zara sjelver er når vi skal på tur,og hun venter på å bli sluppet ut av buret,og hvis hun ser en katt/fugl/kjentperson som går utforbi,og hun absolutt skulle vært ute hos de. (ikke så ofte det skjer da)

Det var det jeg også trodde i starten. At hun var så gira at hun våknet, men hvorfor er det da til samme tidspunkt hver morgen? Er "klokkene" til hundene så nøyaktig? Jeg ser på mobilen hver gang hun vekker meg og det er på slaget 06.45 eller 06.50 hver gang... Og det virker som hun gjerne vil tilbake i senga igjen, får hun ikke bli med inn står hun utenfor og klynker. Og hennes ide om oppvåkning er tissing, så rett til sofaen for å sove noen timer mer, hehe. Morgenene her i huset er ganske avslappet.

Trym skjelver ganske ofte, Bodil gjør det når hun er usikker eller når hun må gjøre ting hun ikke liker (typ kloklipp), Tuva gjør det når hun synes veldig synd på seg selv, eller jeg er irritert (Selv når det ikke er hun jeg er irritert på) Det hender hun gjør det om morran, og jeg tror det er fordi hun ikke vil vekke meg og prøver å beherske seg selv. Hun sovner etter en liten stund.

Skjelving er en måte for noen hunder å få ut stress, usikkerhet, ubehag etc.

Jeg skulle gjerne bare latt henne holde på til hun hadde roet seg selv, men jeg får ikke sove når hele senga skjelver :P

Jeg hadde rett og slett spurt naboen om når han har vekkeklokka på om morran og om han hadde byttet lyd den siste måneden jeg. Da får dere jo faktisk svar. Og kanskje spørre om han bare forsøksvis kunne tenke seg å prøve å bytte lyd tilbake til den gamle OM det viser seg at han har byttet den. Hadde virkelig vært intr å høre :)

Heh, flaaut :icon_redface: Men det hadde vært veldig interessant å vite, så kan godt hende jeg spør neste gang jeg er hjemme!

Han trenger ikke å ha bytta den for at hunden plutselig skal reagere. Noen hunder som er eh litt dårlig skrudd sammen mentalt på enkeltting som f.eks. lyder, kan plutselig begynne å reagere på en hverdagslyd som alltid har vært der. De har bare begynt å legge merke til den, og da blir den skummel. Normale hunder skal jo ikke reagere på sånt, men det virker jo som hunden til ts har noen egne rare ideer?

Haha, det har hun absolutt. Så det kan godt hende..

  • 1 month later...
Skrevet

Update:

Jeg var hjem for en mnd siden ca. og første natt jeg var med hundene hadde jeg de i senga. Dette var på hytta, så altså ikke noen "skummel" nabo der. Midt på natta våknet jeg av skjelving igjen. Men da var det ikke Milla, det var MEG. Jeg måtte virkelig kjenne etter på både Milla og Maja om det var en av de, men det var det da altså ikke. Prøvde å sove igjen og var helt skjelven (he-he). De neste nettene var det ingen skjelving, hverken fra henne eller fra meg.. :P

Men når vi kom hjem igjen (der vi bor til vanlig) så vekte hun meg med skjelving igjen, og nei - det var ikke meg denne gangen. Løsningen nå har blitt at jeg tar med ei kurv inn på rommet som jeg setter henne ned i når skjelvingen starter.

Jeg tror det er noe hun hører som gjør henne nervøs på natta. Hverken jeg eller Maja reagerer på denne lyden.

For det kan ikke være meg? :huh: Er det meg hun reagerer på? Drømmer og styrer jeg så mye om natta at hun blir nervøs for meg? Og er hun derfor roligere på f.eks. hytta fordi jeg også sover bedre der? Noen som har opplevd eller hørt om noe slikt?

Snart flytter de til Bodø med meg, skal da prøve de i senga igjen og se hva som skjer :)

edit: Hun er forresten frisk som en fisk

  • 1 month later...
Skrevet

Hermes skjelver når jeg gjør klar mat til han, og han må vente :P

Hehe :P

Nå, når jeg bor med hundene 24/7 så har jeg lært meg å kjenne Milla mer og det virker ikke som om hun er redd. Jeg har våknet av skjelving noen få ganger i Bodø også men da har jeg bare tatt henne ned på gulvet og hun har lagt seg i buret (som står der med åpen dør). Hun skjelver også når hun er gira, hvis hun tror jeg skal dra, like før jeg faktisk skal dra osv. Og når hun er kald - sjokk :P

Så jeg har egentlig bare funnet ut at det er bare jeg som ikke er vandt til en hund som skjelver så mye. Maja skjelver bare når hun er redd og da trodde jeg at det var slik for Milla også. Av alle hundene jeg har passet og hatt så er Milla den første "skjelveren". Nå når jeg er vant til det så går alt så mye bedre :)

Takk for alle forslag og gode ideer! :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...