Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Gode, lille Milla har begynt å skjelve i senga hver morgen. Dette er et "nytt fenomen" som hun begynte med i august, og nå når jeg var hjem i helga holder hun fortsatt på med dette. (Det er bare jeg som lar hundene sove i sengen) Det er enten klokken 06.45 eller 06.50, det slår ikke feil. Aldri 06.48 eller noe slikt. Noen få ganger har det vært klokken 04.00, men det er sjeldent. Jeg lurer da selvfølgelig på hva grunnen til dette kan være og om jeg kan gjøre noe, slik at det ikke hender mer.

Jeg kan ikke komme på en grunn hvorfor dette skulle ha startet. I begynnelsen trodde jeg det var fordi hun ble redd pga av vind og at det var noe ute som lagde lyd, eller fordi hun måtte på do. Men jeg tar alltid hundene ut rett før jeg legger meg og dette skjer også de nettene det er vindstille. Synes det er ekstra rart siden hun gjør det til samme tidspunkt hver morgen.

Jeg er så usikker på grunnen til dette, det er ikke noe hun har gjort i de to årene hun har bodd her før... Hun får derfor ikke ligge i sengen noe mer (jeg prøver i blandt for å se om det er blitt bedre) for jeg trenger søvnen min.

Det som skjer er at jeg våkner av at senga rister også enten sitter hun ved siden av meg og skjelver eller så kommer hun og slikker meg i ansiktet når hun merker at jeg har våknet av skjelvingen. Hun elsker å sove i senga og før sov hun like lenge som meg og Maja..

Det vi har kommet frem til nå er at antagelig så hører hun vekkerklokken til naboen (bor i rekkehus).?

Noen som har vært borti noe lignende, som har noen ideer om hva det kan være eller som har noen tips til en løsning? Hadde satt stor pris på det :)

Milla hilser forresten fra sofaen, hun syns det er helt greit å vekke matmor i 7tiden for så å sove leeeeenge etterpå

2012-09-24094014_zpsd05f26f3.jpg

Skrevet

Ja dette tror jeg burde skjekkes opp hvis hun ikke har gjort det før?

Min hadde skjelvinger på morgenen i flere dager etter kastrering, men han fikk komplikasjoner og hadde sikkert smerter/feber pga det og jeg har hele tiden i ettertid tenkt at skjelvingene var en slags reaksjon på smerter/stresset han følte?

Når jeg tenker meg om bruker han å skjelve litt på morgenen når det er vinter og han er nyklippet men din ser jo ikke ut som klipperase så :fear:

Skrevet

Først og fremst bør jo hunden på en ordentlig utredning hos veterinær.

Selvsagt, men nå er det jo ikke tvilsomt at noen soniser kanskje har en ide om hva det er.

Ja dette tror jeg burde skjekkes opp hvis hun ikke har gjort det før?

Min hadde skjelvinger på morgenen i flere dager etter kastrering, men han fikk komplikasjoner og hadde sikkert smerter/feber pga det og jeg har hele tiden i ettertid tenkt at skjelvingene var en slags reaksjon på smerter/stresset han følte?

Når jeg tenker meg om bruker han å skjelve litt på morgenen når det er vinter og han er nyklippet men din ser jo ikke ut som klipperase så :fear:

Det er et år siden hun ble sterilisert. Det er kun om morgenen hun gjør slikt, ellers er hun en grei og rolig hund (med mindre hun blir redd selvsagt). Og med en gang vi går ut av sengen og ut av rommet er man ferdig med skjelvingen. Så vidt jeg vet/merker har hun ikke smerter/ubehag. Det er også en stund siden hun var korthåret, så tror ikke at det er at hun fryser :P

Nå høres det jo ut som om hun er redd soverommet, men hun går inn dit selv og står gjerne og syter utenfor hvis hun ikke får være med inn. Vil gjerne inn på soverommet igjen på morgenen også...

Skrevet

At hun skjelver kan jo like gjerne være hundens måte "å beherske seg" på når den våkner. Den vil gjerne at du skal våkne, men vet den kanskje at det ikke er lov å drive og vekke folk? Så da skjelver hunden av å måtte være stille og beherske trangen til action? :- )

En del mindre hunderaser har en tendens til å skjelve i både tide og utide, uten at det er noe galt av den grunn. De bare reagerer med skjelving på diverse ting. Nå er ikke din hund en typisk miniatyrhund, men det kan likevel skje at den skjelver på samme måte som de.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg skulle til å foreslå nabos vekkerklokke, men du hadde jo tenkt på det selv. Mange hunder skjelver når de syns noe er ekkelt eller skummelt. Er hun en type som fort blir redd/usikker på teite ting? Om naboen har vekkerklokka på vekking 6:40 og setter den på slumring, så stemmer det godt med 5 eller 10 minutters intervaller... Jeg kjenner en toller som driver med akkurat det der. Plutselig er det helt nye lyder hun reagerer på, lyder som alltid har vært der eller det er lyder som vi ikke tenker over at kan være skumle på noen måte (gudane måtte vite hva for en logikk det er inni hodet hennes). Hennes første reaksjon på en ekkel lyd er denne skjelvinga. Akkurat som om hun fryser. Det er selvfølgelig et utslag av dårlig mentalitet og lydredsel, og hun er mer ekstrem enn det virker som din er, men kanskje det er noe av det samme?

Skrevet

Takk for svar alle sammen :)

At hun skjelver kan jo like gjerne være hundens måte "å beherske seg" på når den våkner. Den vil gjerne at du skal våkne, men vet den kanskje at det ikke er lov å drive og vekke folk? Så da skjelver hunden av å måtte være stille og beherske trangen til action? :- )

En del mindre hunderaser har en tendens til å skjelve i både tide og utide, uten at det er noe galt av den grunn. De bare reagerer med skjelving på diverse ting. Nå er ikke din hund en typisk miniatyrhund, men det kan likevel skje at den skjelver på samme måte som de.

Jeg blir ikke spesielt begeistret av å bli vekt da jeg er en ganske morgen-gretten person. Jeg blir ikke unødvendig sint, men hun skjønner sikkert at jeg ikke er veldig blid og glad..

Jeg har tenkt litt på det du sier angående skjelving uten "grunn", men da tror jeg hun hadde hatt det andre tider enn om morgenen også..

Jeg skulle til å foreslå nabos vekkerklokke, men du hadde jo tenkt på det selv. Mange hunder skjelver når de syns noe er ekkelt eller skummelt. Er hun en type som fort blir redd/usikker på teite ting? Om naboen har vekkerklokka på vekking 6:40 og setter den på slumring, så stemmer det godt med 5 eller 10 minutters intervaller... Jeg kjenner en toller som driver med akkurat det der. Plutselig er det helt nye lyder hun reagerer på, lyder som alltid har vært der eller det er lyder som vi ikke tenker over at kan være skumle på noen måte (gudane måtte vite hva for en logikk det er inni hodet hennes). Hennes første reaksjon på en ekkel lyd er denne skjelvinga. Akkurat som om hun fryser. Det er selvfølgelig et utslag av dårlig mentalitet og lydredsel, og hun er mer ekstrem enn det virker som din er, men kanskje det er noe av det samme?

Ja, jeg har nesten kommet frem til at det må være vekkerklokka til naboen, kanskje han har byttet lyd på den (siden hun ikke reagerte på det før). Hun er jo en type som er litt små nervøs for diverse ting. Sterk vind, fly, isbilen og litt slikt. Hun skulle jo avlives pga av mentaliteten før vi tok over henne. Hun har blitt mye bedre, hun tilpasset seg familielivet vårt på en annen måte. Når folk hører historien hennes tror de ikke helt på den. Hun er blitt en veldig rolig og "chill" JRT, noe jeg er veldig glad for. :) Jeg tror du har helt rett.

Og hvis det er saken er det vel bare best å ta henne ut av situasjonen? Altså, ikke la henne ligge i sengen om natten, men heller være på stua. Ellers kan jeg jo banke på til naboen og be han bytte lyd på alarmklokka si :P

Skrevet

Hunden vår ligger og skjelver av og til han også. Står opp og han legger seg i senga på stua som vanlig og så plutselig skjelver han. Ser ikke ut som han plages og det virker som det bare er en kort stund. Gjør vi noe, f.eks går en tur, så kan det være borte. Har det ganske sjeldent. Nå er jo Whippet en rase som skjelver endel pga de regulerer varmen slik, så det kan være anderledes ...?

Skrevet

Det er ikke bare forventninger og energi? At hun vet at du snart våkner(selv om det er hennes feil :P ),og at dagen starter og det er hun KLAR for?

Situasjoner der Zara sjelver er når vi skal på tur,og hun venter på å bli sluppet ut av buret,og hvis hun ser en katt/fugl/kjentperson som går utforbi,og hun absolutt skulle vært ute hos de. (ikke så ofte det skjer da)

Skrevet

Trym skjelver ganske ofte, Bodil gjør det når hun er usikker eller når hun må gjøre ting hun ikke liker (typ kloklipp), Tuva gjør det når hun synes veldig synd på seg selv, eller jeg er irritert (Selv når det ikke er hun jeg er irritert på) Det hender hun gjør det om morran, og jeg tror det er fordi hun ikke vil vekke meg og prøver å beherske seg selv. Hun sovner etter en liten stund.

Skjelving er en måte for noen hunder å få ut stress, usikkerhet, ubehag etc.

Skrevet

Jeg hadde rett og slett spurt naboen om når han har vekkeklokka på om morran og om han hadde byttet lyd den siste måneden jeg. Da får dere jo faktisk svar. Og kanskje spørre om han bare forsøksvis kunne tenke seg å prøve å bytte lyd tilbake til den gamle OM det viser seg at han har byttet den. Hadde virkelig vært intr å høre :)

  • Like 2
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg hadde rett og slett spurt naboen om når han har vekkeklokka på om morran og om han hadde byttet lyd den siste måneden jeg. Da får dere jo faktisk svar. Og kanskje spørre om han bare forsøksvis kunne tenke seg å prøve å bytte lyd tilbake til den gamle OM det viser seg at han har byttet den. Hadde virkelig vært intr å høre :)

Han trenger ikke å ha bytta den for at hunden plutselig skal reagere. Noen hunder som er eh litt dårlig skrudd sammen mentalt på enkeltting som f.eks. lyder, kan plutselig begynne å reagere på en hverdagslyd som alltid har vært der. De har bare begynt å legge merke til den, og da blir den skummel. Normale hunder skal jo ikke reagere på sånt, men det virker jo som hunden til ts har noen egne rare ideer?

Skrevet

Hunden vår ligger og skjelver av og til han også. Står opp og han legger seg i senga på stua som vanlig og så plutselig skjelver han. Ser ikke ut som han plages og det virker som det bare er en kort stund. Gjør vi noe, f.eks går en tur, så kan det være borte. Har det ganske sjeldent. Nå er jo Whippet en rase som skjelver endel pga de regulerer varmen slik, så det kan være anderledes ...?

Ja, med en gang vi gjør noe her også så slutter skjelvingen. Jeg bruker som oftest å ta henne med ut slik at hun tisser før jeg stenger henne inne i en annen del av huset. Null skjelving da (vet selvsagt ikke om hun skjelver når jeg har gått å lagt meg). Men hvis vi går tilbake til senga, så starter hun igjen. Det er nok monstret under senga hun merker :ustol:

Det er ikke bare forventninger og energi? At hun vet at du snart våkner(selv om det er hennes feil :P ),og at dagen starter og det er hun KLAR for?

Situasjoner der Zara sjelver er når vi skal på tur,og hun venter på å bli sluppet ut av buret,og hvis hun ser en katt/fugl/kjentperson som går utforbi,og hun absolutt skulle vært ute hos de. (ikke så ofte det skjer da)

Det var det jeg også trodde i starten. At hun var så gira at hun våknet, men hvorfor er det da til samme tidspunkt hver morgen? Er "klokkene" til hundene så nøyaktig? Jeg ser på mobilen hver gang hun vekker meg og det er på slaget 06.45 eller 06.50 hver gang... Og det virker som hun gjerne vil tilbake i senga igjen, får hun ikke bli med inn står hun utenfor og klynker. Og hennes ide om oppvåkning er tissing, så rett til sofaen for å sove noen timer mer, hehe. Morgenene her i huset er ganske avslappet.

Trym skjelver ganske ofte, Bodil gjør det når hun er usikker eller når hun må gjøre ting hun ikke liker (typ kloklipp), Tuva gjør det når hun synes veldig synd på seg selv, eller jeg er irritert (Selv når det ikke er hun jeg er irritert på) Det hender hun gjør det om morran, og jeg tror det er fordi hun ikke vil vekke meg og prøver å beherske seg selv. Hun sovner etter en liten stund.

Skjelving er en måte for noen hunder å få ut stress, usikkerhet, ubehag etc.

Jeg skulle gjerne bare latt henne holde på til hun hadde roet seg selv, men jeg får ikke sove når hele senga skjelver :P

Jeg hadde rett og slett spurt naboen om når han har vekkeklokka på om morran og om han hadde byttet lyd den siste måneden jeg. Da får dere jo faktisk svar. Og kanskje spørre om han bare forsøksvis kunne tenke seg å prøve å bytte lyd tilbake til den gamle OM det viser seg at han har byttet den. Hadde virkelig vært intr å høre :)

Heh, flaaut :icon_redface: Men det hadde vært veldig interessant å vite, så kan godt hende jeg spør neste gang jeg er hjemme!

Han trenger ikke å ha bytta den for at hunden plutselig skal reagere. Noen hunder som er eh litt dårlig skrudd sammen mentalt på enkeltting som f.eks. lyder, kan plutselig begynne å reagere på en hverdagslyd som alltid har vært der. De har bare begynt å legge merke til den, og da blir den skummel. Normale hunder skal jo ikke reagere på sånt, men det virker jo som hunden til ts har noen egne rare ideer?

Haha, det har hun absolutt. Så det kan godt hende..

  • 1 month later...
Skrevet

Update:

Jeg var hjem for en mnd siden ca. og første natt jeg var med hundene hadde jeg de i senga. Dette var på hytta, så altså ikke noen "skummel" nabo der. Midt på natta våknet jeg av skjelving igjen. Men da var det ikke Milla, det var MEG. Jeg måtte virkelig kjenne etter på både Milla og Maja om det var en av de, men det var det da altså ikke. Prøvde å sove igjen og var helt skjelven (he-he). De neste nettene var det ingen skjelving, hverken fra henne eller fra meg.. :P

Men når vi kom hjem igjen (der vi bor til vanlig) så vekte hun meg med skjelving igjen, og nei - det var ikke meg denne gangen. Løsningen nå har blitt at jeg tar med ei kurv inn på rommet som jeg setter henne ned i når skjelvingen starter.

Jeg tror det er noe hun hører som gjør henne nervøs på natta. Hverken jeg eller Maja reagerer på denne lyden.

For det kan ikke være meg? :huh: Er det meg hun reagerer på? Drømmer og styrer jeg så mye om natta at hun blir nervøs for meg? Og er hun derfor roligere på f.eks. hytta fordi jeg også sover bedre der? Noen som har opplevd eller hørt om noe slikt?

Snart flytter de til Bodø med meg, skal da prøve de i senga igjen og se hva som skjer :)

edit: Hun er forresten frisk som en fisk

  • 1 month later...
Skrevet

Hermes skjelver når jeg gjør klar mat til han, og han må vente :P

Hehe :P

Nå, når jeg bor med hundene 24/7 så har jeg lært meg å kjenne Milla mer og det virker ikke som om hun er redd. Jeg har våknet av skjelving noen få ganger i Bodø også men da har jeg bare tatt henne ned på gulvet og hun har lagt seg i buret (som står der med åpen dør). Hun skjelver også når hun er gira, hvis hun tror jeg skal dra, like før jeg faktisk skal dra osv. Og når hun er kald - sjokk :P

Så jeg har egentlig bare funnet ut at det er bare jeg som ikke er vandt til en hund som skjelver så mye. Maja skjelver bare når hun er redd og da trodde jeg at det var slik for Milla også. Av alle hundene jeg har passet og hatt så er Milla den første "skjelveren". Nå når jeg er vant til det så går alt så mye bedre :)

Takk for alle forslag og gode ideer! :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...