Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppsøker aktivt bråk


Grim
 Share

Recommended Posts

  På 12/31/2012 at 9:19 AM, Rødhette&Ulven skrev:
Hvorfor skal bikkjene dine oppleve ubehag, hvorfor tar du ikke ansvar for de og redder de ut av en situasjon de ikke håndterer selv?

Jeg vil ha en hund som vet at han slipper å agere, han skal kunne stole på at jeg beskytter ham fra ubehag og uønsket kontakt. Selvfølgelig sparker man ikke til en hver hilsende bikkje, det er heldigvis ytterst sjelden at man møter sånne idiotbikkjer som flyr på først og spør etterpå. Normalt sett holder det jo bare å gå, og ikke invitere til videre kontakt. Blir jo ikke stående der sammen med innpåslitne møkkabikkjer. Om nødvendig går jeg mellom, og i ekstremtilfellene går jeg inn for å skremme. God gammeldags brannslukkende aversjonsdressur.

Jeg har også en slik innstilling, men selv med en slik innstilling så kan man oppleve (eller dvs - jeg har opplevd) at bikkja får en opplevelse (eller 5) som man helst ville vært foruten. Ikke at de var så innmari innmari, men så unødvendige. Også tenker jeg **** også, det der var passe teit og dét skulle jeg ha unngått! Men enkelte ganger så går ting så fort og andre bikkjer kommer brått på osv osv. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 191
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fordi han kan føle seg stor og sterk ved å gni andre ned i søla. Noen folk er jo også sånn, de hevder seg selv ved å tråkke på andre. Jeg synes det er best å holde slike hunder å bånd. Møter Fyda

Jeg syns det er (nesten) like irriterende med snille hunder som er løse som absolutt skal bort til hunder som er i bånd, og gjerne gå oppå dem hele turen. Det kan også ødelegge mye for andre.

Grim, jeg tror du tar dette mer personlig enn du trenger. Vi er oss selv nærest, ikke sant. Jeg snakker ut fra mitt utgangspunkt hvor et slikt møte ville vært veldig destruktivt, så det er klart at

  På 12/31/2012 at 9:34 AM, madam mim skrev:
Jeg har også en slik innstilling, men selv med en slik innstilling så kan man oppleve (eller dvs - jeg har opplevd) at bikkja får en opplevelse (eller 5) som man helst ville vært foruten. Ikke at de var så innmari innmari, men så unødvendige. Også tenker jeg **** også, det der var passe teit og dét skulle jeg ha unngått! Men enkelte ganger så går ting så fort og andre bikkjer kommer brått på osv osv. :)

DET er helt sikkert, shit happens ;) Men når shit skjer, så gjelder det emm å forholde seg til det observerbare, og ikke henfalle til passiv analyse :) Var i grunn bare det som er mitt anliggende her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 12/31/2012 at 10:56 AM, 2ne skrev:
At man i ettertid analyserer situasjoner som oppstår, betyr ikke at man er passiv i situasjonen.

Hva skal analysen føre til..? Man kan analyse årsak i timevis men kommer aldri lengre enn til synsing. Ved å analysere det observerbare - adferden - kan man være konstruktiv, legge opp løpet for å dempe muligheten til at shit skjer igjen. Men da må man altså ta utgangspunkt i det man kan gjøre noe med - lysten - ikke det man uansett ikke med sikkerhet kan påvirke - årsaken til lysten. Ved å konsentere seg om det siste henfaller man som her til syt og klag om dårlig avl og følgefeil. Ja, bu-f'in-hu. Hva man gjør med det man har er det som teller. Alt annet blir bare selvmedlidenhet og/eller kos med misnøye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 12/31/2012 at 11:19 AM, Rødhette&Ulven skrev:
Hva skal analysen føre til..? Man kan analyse årsak i timevis men kommer aldri lengre enn til synsing. Ved å analysere det observerbare - adferden - kan man være konstruktiv, legge opp løpet for å dempe muligheten til at shit skjer igjen. Men da må man altså ta utgangspunkt i det man kan gjøre noe med - lysten - ikke det man uansett ikke med sikkerhet kan påvirke - årsaken til lysten. Ved å konsentere seg om det siste henfaller man som her til syt og klag om dårlig avl og følgefeil. Ja, bu-f'in-hu. Hva man gjør med det man har er det som teller. Alt annet blir bare selvmedlidenhet og/eller kos med misnøye.

Vel.. Jeg tenkte liksom på læring jeg da, ikke bare for bikkja, men for hundeføreren også. Hvis man veit motivasjonen for en atferd, er det enklere å velge rett metode for å håndtere den, evt gjøre hverdagslivet enklere for både hund og fører.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 12/31/2012 at 11:26 AM, 2ne skrev:
Vel.. Jeg tenkte liksom på læring jeg da, ikke bare for bikkja, men for hundeføreren også. Hvis man veit motivasjonen for en atferd, er det enklere å velge rett metode for å håndtere den, evt gjøre hverdagslivet enklere for både hund og fører.

Læring er et pent ord, men vet du hvordan det defineres? Hvilken adferdsendring er det som følger av å etablere om hunden agerer med utspring i følelse a eller b? Og hvordan skal økt lydighet endre den følelsen? Synes man begynner - og fortsetter - i feil ende ved å henge seg opp i den slags analyse, hvis målet er å oppnå læring. Hvis målet bare er å drodle derimot, så kan det jo sikkert være koselig å snakke om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 12/31/2012 at 12:08 PM, Rødhette&Ulven skrev:
Læring er et pent ord, men vet du hvordan det defineres? Hvilken adferdsendring er det som følger av å etablere om hunden agerer med utspring i følelse a eller b? Og hvordan skal økt lydighet endre den følelsen? Synes man begynner - og fortsetter - i feil ende ved å henge seg opp i den slags analyse, hvis målet er å oppnå læring. Hvis målet bare er å drodle derimot, så kan det jo sikkert være koselig å snakke om.

Tror du ikke at læring fører til atferdsendring hos eier? Eller går du ut fra at man er for evig newbie med alt det medfører, selv om man har holdt på med hund i 30 år?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 12/31/2012 at 1:05 PM, 2ne skrev:
Tror du ikke at læring fører til atferdsendring hos eier? Eller går du ut fra at man er for evig newbie med alt det medfører, selv om man har holdt på med hund i 30 år?

Vei, fortsetter man i samme spor i tretti år tar man ikke nødvendigvis så mye læring? Er det noe jeg har lært over tid er det i hvert fall at jo mer jeg lærer jo større blir lerretet å bleke. Og skal man rekke over så mye som mulig av det lerretet (les: har man et mål om å ta mest mulig læring) er det lurt å fokusere på de momentene som de facto innebærer et læringspotensial. Adferdsanalyse er da vitterlig mye mer interessant i et læringsperspektiv enn det årsaksanalyse er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 12/31/2012 at 1:20 PM, Rødhette&Ulven skrev:
Vei, fortsetter man i samme spor i tretti år tar man ikke nødvendigvis så mye læring? Er det noe jeg har lært over tid er det i hvert fall at jo mer jeg lærer jo større blir lerretet å bleke. Og skal man rekke over så mye som mulig av det lerretet (les: har man et mål om å ta mest mulig læring) er det lurt å fokusere på de momentene som de facto innebærer et læringspotensial. Adferdsanalyse er da vitterlig mye mer interessant i et læringsperspektiv enn det årsaksanalyse er.

Og hvordan skiller du egentlig atferdsanalyse og årsaksanalyse når vi prater om hundeatferd? Den atferden hunden har, er årsaken til at *insert hva du vil* skjedde, liksom?

Definisjonen av atferdsanalyse er i følge store norske leksikon:

  Sitat
Atferdsanalyse, viser til en forståelse av atferd basert på analyseprinsipper fra læringspsykologisk forskning. I anvendt atferdsanalyse brukes disse prinsippene i forebygging og behandling. Atferdsanalysen har sin teoretiske opprinnelse særlig i Skinners arbeider, men fikk fra 1960-årene et bredere teoretisk og anvendt grunnlag, seatferdsterapi.

Er det ikke det man gjør når man analyserer hva hunden gjør? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At løshunder kommer bort til mine når vi er på tur er forsåvidt helt ok, og har til nå aldri endt med bråk, men at løshunder som eier VET bråker med andre kommer bort er IKKE ok. Jeg vil ikke at hundene mine skal behøve å sloss, de har aldri sloss, og slik vil jeg det skal være. Det betyr ikke at de ikke «stiller» opp om noen flyr på dem, og den erfaringen vil jeg ikke at de skal ha med seg, og resultatet av det vil jeg helst slippe å se. Kan nok si med stor sikkerhet at mine hunder ikke er «sarte i topplokket», og de skulle nok ha kommet seg ut av et slikt overfall med psyken i behold, men det er ikke dermed sagt at det er greit? Uansett hva slags grunn som ligger bak en bråkete hund, så er det eiers ansvar å hindre at den flyr på andre!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 12/31/2012 at 1:52 PM, 2ne skrev:
Og hvordan skiller du egentlig atferdsanalyse og årsaksanalyse når vi prater om hundeatferd? Den atferden hunden har, er årsaken til at *insert hva du vil* skjedde, liksom?

Definisjonen av atferdsanalyse er i følge store norske leksikon:

Er det ikke det man gjør når man analyserer hva hunden gjør? :icon_confused:

Ja, adferdsanalyse er å analysere hva hunden gjør - adferden. Jeg kaller det årsaksanalyse når man analyserer hvorfor hunden utviser den gitte adferden. (Konsekvensanalyse vil være å analysere situasjonen etter at adferden er inntruffet. Slik at rekka blir 1.årsak - 2. adferd - 3.konsekvens) Jeg kan observere en adferd, jeg kan ikke observere en årsak. Ergo kan jeg bruke adferdsanalyse i læringsøyemed, fordi den er observerbar. Jeg kan ikke direkte påvirke årsaken til at hunden gjør som den gjør.

Konkret i denne sammenhengen innebærer det at jeg kan observere at min hund har lyst til å løpe bort til en annen hund. Jeg kan ikke si med sikkerhet hva det er som gjør at han har lyst til det, men jeg kan se med all mulig tydelighet at han vil. Så da kan jeg jobbe med det, å dempe lysten. Jeg kan ikke dempe frykten eller usikkerheten, eller dominansen, eller kjønnsdriften eller what have you gjennom læringsverktøy. Men jeg kan bruke læringsverktøy til å dempe lysten til å løpe bort. Lengre enn det er det ikke nødvendig, eller endog interessant, å analysere. Sett ut fra et adferdsteoretisk perspektiv. Det finnes så klart andre perspektiver hvor det kanskje kan være interessant å diskutere om hunden drives av frykt eller dominans, men hvis målet er å løse et problem, så er man vel best stelt med å gripe fatt i adferdsteorien og den verktøykassa den gir oss?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 12/29/2012 at 2:29 PM, Gråtass skrev:
Jeg vet ikke, men jeg antar at denne hunden ikke var fryktagressiv. Hun hadde derimot et vanvittig aggresjonsnivå som ble utløst av en meget liten dose forsvar. Hun hadde veldig høyt skjerpe, lite mot og dårlig avreaggering. Alt dette resulterte i at hunden ble avlivet 3 år gammel. Men jeg er til dags dato overbevist at hun ikke var redd, ikke var engstelig, ikke var territoriell. Hun var høy på seg selv, hun hadde høy andel testosteron og hun likte en fight hvor hun fikk flashback til valpekassa hvor dette ga henne store fordeler. Det er min oppfattelse av min agressive hund. Jeg har ikke sett Grim og aner ikke hva han gjør eller tenker, men mulig han også får valpekasse-flashbacks hvor dette ga han fordeler som han avogtil kan syns det er et kick og oppleve?

Det kan jeg ikke svare på, i å med at jeg ikke vet noe om han. Men kan jo ikke utelukke det, såklart. Men generelt, så ser jeg ikke en usikker hund. Og ikke hva jeg annser som aggresiv heller. Aggresjon er litt mer alvorlig i min bok. Men det er det sikkert forskjellig oppfatning av. Han ser veldig useriøs ut, rett og slett - og det er over på et blunk. Kjekking og lyd.

Og jeg sier meg fornøyd jeg, ved å ikke få et konkret svar på det. Hvor noen får det ifra at de svarene jeg måtte få skulle revolusjonere min hundetrening, ja, vel. Jeg finner ikke en passende avslutning på den setningen engang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 12/31/2012 at 4:54 PM, Rødhette&Ulven skrev:
Ja, adferdsanalyse er å analysere hva hunden gjør - adferden. Jeg kaller det årsaksanalyse når man analyserer hvorfor hunden utviser den gitte adferden. (Konsekvensanalyse vil være å analysere situasjonen etter at adferden er inntruffet. Slik at rekka blir 1.årsak - 2. adferd - 3.konsekvens) Jeg kan observere en adferd, jeg kan ikke observere en årsak. Ergo kan jeg bruke adferdsanalyse i læringsøyemed, fordi den er observerbar. Jeg kan ikke direkte påvirke årsaken til at hunden gjør som den gjør.

Konkret i denne sammenhengen innebærer det at jeg kan observere at min hund har lyst til å løpe bort til en annen hund. Jeg kan ikke si med sikkerhet hva det er som gjør at han har lyst til det, men jeg kan se med all mulig tydelighet at han vil. Så da kan jeg jobbe med det, å dempe lysten. Jeg kan ikke dempe frykten eller usikkerheten, eller dominansen, eller kjønnsdriften eller what have you gjennom læringsverktøy. Men jeg kan bruke læringsverktøy til å dempe lysten til å løpe bort. Lengre enn det er det ikke nødvendig, eller endog interessant, å analysere. Sett ut fra et adferdsteoretisk perspektiv. Det finnes så klart andre perspektiver hvor det kanskje kan være interessant å diskutere om hunden drives av frykt eller dominans, men hvis målet er å løse et problem, så er man vel best stelt med å gripe fatt i adferdsteorien og den verktøykassa den gir oss?

Det blir veldig korte tråder på forumet om vi bare skal diskutere atferd og konsekvens. "Valpen min tisser fortsatt inne" - atferd. "Da må du lufte oftere" - konsekvens. Årsak er visstnok uinteressant, så who gives a shit om bikkja har urinveisinfeksjon, er umoden eller bare er en grisebikkje. " "Hunden min knurrer når jeg løfter den" - atferd. "Da slutter du å løfte den" - konsekvens. "Hunden min jokker på alle hunder den møter" - atferd. "Da får du holde den unna andre hunder" - konsekvens. "Hunden min spyr galle 4 timer etter at den har spist" - atferd. "Da må du vaske" - konsekvens. And so it goes..

Men nå lurte TS på årsaken da, så hvorfor folk som bare interesserer seg for atferd og konsekvens har gidda å engasjere seg over 7 sider, er litt uvisst. En skulle tro at "syns ikke det er interessant" - atferd førte til en "gidder ikke å engasjere seg" - konsekvens.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt sjokkert over enkeltes personalangrep på Grim. :shocked: Jeg er så heldig at jeg kjenner både Grim&Grim og hvordan enkelte kan snakke om drittbikkje uten engang å kjenne bikkja eller gidde å lese tråden ordentlig... Han er en fantastisk hund, som under eiers dedikasjon, opptrening og naziregime har forandret seg fra en usosialisert omplasseringshund til en lydighetsvinner.

Trodde forumet skulle være en åpen plass hvor man kan spørre om ting man er usikre på, uten å blir fortalt hvor teit bikkja er og hvor inkompetent man er som eier. For jeg vil tro at flere av de som er her inne, som har sin første hund, ikke har så god kontroll på bikkja si som Grim har.

OG som 2ne gjentatte ganger har sagt, 2 uhell på 4 år... Kom igjen da dere, er det repetativ adferd som er grunn nok til ha båndtvang på bikkja resten av livet? For da burde min labbis gå i bånd alltid. Hun er jo tross alt en av de lykkelige, glade, som kan ødelegge 3 år med trening for andre. Nå skal det sies at hun blir kalt inn når vi møter andre hunder, men vi har også hatt uhell...

Jeg har dessverre ingen svar å gi deg, Grim, annet enn fortsett som du gjør, du er en flink hundeperson som har kontroll på Grim.

Så drit i alle surmaga kommentarer fra folk som ikke veit hva de snakker om og som bare syter. De har jo ikke engang et forsøk på svar å gi deg.

Kunne quota deg på alle innlegg, 2ne, for jeg er så enig. Mange fine glasshus rundt om kring i Norges land. Og helt enig, hvis man mener det ikke er interessant å vite hvorfor, hvorfor lage et innlegg??? Do not get that :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud så glad jeg er for å operere i en verden hvor man pusher hverandre fremover, i stedet for å kaste på ennå mer sand å begrave huet i. Jeg kjente forresten en drivende god lydighetsbikkje. Den kom til å drepe en artsfrende av litt mindre sort i et litt eksaltert øyeblikk. Men det gjør vel ingenting, siden den ellers var så godt LP-trent? Jaja, keep it simple :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/2/2013 at 4:21 PM, Rødhette&Ulven skrev:
Herregud så glad jeg er for å operere i en verden hvor man pusher hverandre fremover, i stedet for å kaste på ennå mer sand å begrave huet i. Jeg kjente forresten en drivende god lydighetsbikkje. Den kom til å drepe en artsfrende av litt mindre sort i et litt eksaltert øyeblikk. Men det gjør vel ingenting, siden den ellers var så godt LP-trent? Jaja, keep it simple :)

Og på hvilken måte mener du at dine bidrag i denne tråden her har pushet noen fremover?

Og selvsagt gjør det ingenting om en hund knerter en annen så lenge den var drivende god lydighetsbikkje. Det er akkurat det vi har sagt, alle som syns at TS har fått litt mer pepper enn fortjent. Veldig oppbyggende det og, Ulven.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man får vel gjerne "pepper" i forhold til hvordan man svarer selv. Trådstarter og andre har vel ikke akkurat vist forståelse for at noen ikke liker at en slik hund fortsatt går løs. Hva folk har lagt i arbeid i hunden, eller om den har blitt mange ganger bedre enn det den var, spiller liten rolle for de som er så uheldige å få et møte med en slik hund. Hva slags psyke det er på hunden den møter er vel også rimelig uvesentlig, den er jo i bånd. Første gangen slik skjer når hunden er løs, er kanskje et uhell, men ikke etter at hunden har vist at den flyr på andre, og eier i tillegg vet at den "alltid" må bråke. Hvor går grensa for at det er uforsvarlig egentlig? Dere som synes disse uhellene er noe man bør regne med, ville dere vært like tilgivne om en fremmed hund hadde angrepet deres hund mens den var i bånd? Jeg regner med at ikke så mange vil sette pris på om mine to drøyt 50 kg's Rottweilere kom bort og begynte å bråke. At de normalt kommer på innkalling er jo ikke så vesentlig om det oppstår en episode?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/2/2013 at 5:21 PM, HHH skrev:
Man får vel gjerne "pepper" i forhold til hvordan man svarer selv. Trådstarter og andre har vel ikke akkurat vist forståelse for at noen ikke liker at en slik hund fortsatt går løs. Hva folk har lagt i arbeid i hunden, eller om den har blitt mange ganger bedre enn det den var, spiller liten rolle for de som er så uheldige å få et møte med en slik hund. Hva slags psyke det er på hunden den møter er vel også rimelig uvesentlig, den er jo i bånd. Første gangen slik skjer når hunden er løs, er kanskje et uhell, men ikke etter at hunden har vist at den flyr på andre, og eier i tillegg vet at den "alltid" må bråke. Hvor går grensa for at det er uforsvarlig egentlig? Dere som synes disse uhellene er noe man bør regne med, ville dere vært like tilgivne om en fremmed hund hadde angrepet deres hund mens den var i bånd? Jeg regner med at ikke så mange vil sette pris på om mine to drøyt 50 kg's Rottweilere kom bort og begynte å bråke. At de normalt kommer på innkalling er jo ikke så vesentlig om det oppstår en episode?

Hvordan jeg reagerer på bråkebikkjer som kommer bort varierer litt ut fra hvordan hund jeg har hatt med meg. Jeg er langt mer avslappa til det nå, som jeg har ei tispe som ikke svarer, enn jeg var når jeg hadde ei tispe som svarte med å lage hull i bråkebikkjer. Mest fordi jeg ikke syns det er noe trivelig at min hund lager hull i andres hunder.

Det jeg reagerer på i denne tråden, er disse påstandene om at det er hunder som Grim, og eiere som TS, som ødelegger for alle andre. Det er ikke det. Han har reagert sånn to ganger, og det er kjipt for de to hundene det har gått utover, men at hele resten av landets crappy kjøtere ikke tåler en klinsj uten å være ødelagt for resten av sitt liv er neppe Grims feil. Jeg tror heller ikke at bikkjer generelt er så crappy at de ikke tåler en smell uten å være ødelagt resten av livet - eierene derimot..

Men jeg har tenkt på det mange ganger, at jeg er veldig heldig med stedet jeg bor på. Det bor veldig mye hunder rundt her, men ikke i nærheten av så mye drittbikkjer og dritteiere som det åpenbart er i resten av landet. Lurer på om det er pga stedet eller hvordan man håndterer det?

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ingen som syntes at man må regne med å få angripende hunder på seg og at det er greit?

Det var snakk om et uhell man ikke rakk å stoppe. Og som nevnt før pleier det ikke å skje. Og TS lurte på hvorfor hunden hennes valgte å bråke med en tispe han kunne ha unngått. Hun skulle nok ha skrevet at han var i bånd men at hun dessverre skled og mistet han...

Jeg har også en hund som er aggressiv i noen situasjoner, men jeg har han løs. Det er alltid hunder som kommer bort til oss som er problemet, for han er ikke interessert i å få fremmede hunder inn på seg.

Jeg jobber med at han skal syntes at andre hunder er hyggelig og at de ikke kommer bort når han ikke vil det. Det er dessverre ikke så lett å overbevise han om det når vi stadig vekk får løse hunder i fanget. Det hjelper ikke å ta han i bånd da, for jeg har like god kontroll på han løs og det er tross alt bedre om det først kommer en hund som uungåelig havner i fanget på oss.

Han er ikke redd men har dessverre en idè om at det er hans ansvar å passe på flokken.

Så her i gården er det folks lykkelige ulydige hunder som er problemet. At ikke alle har hunden sin i bånd hele tiden bare fordi det kan skje at den løper bort til en annen hund har jeg likevel forståelse for, selv om jeg setter pris på at de prøver å rope i det minste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tipper man kan enes i følgende:
* Det suger å få fremmede hunder oppi seg når man av en eller annen årsak ikke ønsker det. Spesielt gjelder det hunder som ikke er trivelige. Det er helt greit å påpeke det i en tråd som dette.
* Det suger å ha glipper. Spesielt når man har en hund som viser seg å skremme en annen hund under en glipp. Det er helt greit å påpeke dette også i en tråd som dette.

Jeg tror nesten hele diskusjonen bunner i at hundeeierene til begge typer hunder gjerne vil ha litt anerkjennelse, respekt og toleranse. Her på sonen bør det være plass til det.

Personlig synes jeg hverken at hundene i første punkt eller hundene i andre punkt automatisk er drittbikkjer. Det er jo helt utrolig lav terskel for å kalle en hund for drittbikkje på sonen, nesten så man skulle tro det var den kule greia å gjøre.
Alle hunder har diller. De snilleste hunder i verden kan være slemme i ny og ne, den lydigste hund i verden kan bli impulsiv og den kjipeste bikkja i blokka kan glimte til og være den perfekte sosialiseringspartner for en liten valp. Enten så har vi drittbikkjer hele gjengen (jo, rett sagt, mine drittbikkjer er alle døde) - og begrepet mister sin mening - ellers så bør vi spare begrepet til de hunder som faktisk er rævva.
Hunder er dynamiske. Det er vi hundeeiere også.

  På 9/23/2012 at 7:05 PM, Mari skrev:
Wow...




  På 9/24/2012 at 10:14 AM, Grim skrev:
Nå var du kul, Mari.

Dette kommer altfor lenge etterpå, men jeg svarte før du hadde redigert innlegget, og trodde det jeg siterte var et svar til mitt innlegg. Da ble jeg litt :huh: , men ser nå at det var en misforståelse.


Endret av IW
Fikset på quote :)
  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/2/2013 at 5:48 PM, 2ne skrev:
Det jeg reagerer på i denne tråden, er disse påstandene om at det er hunder som Grim, og eiere som TS, som ødelegger for alle andre. Det er ikke det. Han har reagert sånn to ganger, og det er kjipt for de to hundene det har gått utover, men at hele resten av landets crappy kjøtere ikke tåler en klinsj uten å være ødelagt for resten av sitt liv er neppe Grims feil. Jeg tror heller ikke at bikkjer generelt er så crappy at de ikke tåler en smell uten å være ødelagt resten av livet - eierene derimot..
Amen! :D

Jeg kjenner flere med hund som holder seg langt unna sonen pga reaksjoner som dette. Jeg har sett enkelte tråder hvor eier har fått pes, men ikke sånn som dette. Jeg skjønner virkelig at mange holder seg unna når man ikke kan stille et spørsmål uten at "gamle travere" høvler deg ned. De samme som kanskje kunne hatt et svar eller et godt råd, de setter seg på sin høye hest og trekker på skuldrene...

Grim er ikke en aggresiv hund, det er bare mye lyd på han. Og kan ikke en hund tåle litt bråk, så er den vel ikke helt god selv??? Jeg mener, hadde en hund som ikke tålte litt lyd levd i det ville, hadde den ikke hatt livets rett...

Og hvem her inne kan si at de har den perfekte hund, som ble født perfekt, som aldri har gjort noe, og som man ALDRI har hatt en glipp med... DET hadde vært interessant å høre, for det er jeg ganske sikker på ikke eksisterer, det er jo tross alt dyr med instinkter vi snakker om...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/2/2013 at 5:21 PM, HHH skrev:
Man får vel gjerne "pepper" i forhold til hvordan man svarer selv. Trådstarter og andre har vel ikke akkurat vist forståelse for at noen ikke liker at en slik hund fortsatt går løs.

Vel beklager at jeg ikke har grått på vegne av alle hunder som opplever kjedlige ting, men det betyr ikke at jeg ikke bryr meg. Tvert imot. Tror du jeg hadde startet denne tråden hvis jeg hadde vært likegyldig? Om man leser hele tråden, ser man at jeg har måttet moderere meg ganske mye, fordi jeg innså at jeg overdrev i starten, fordi jeg var forbanna. Drit forbanna, faktisk, på meg selv og bikkja for at det skjedde. Det som er synd, er at folk har hengt seg opp i dèt, og ikke leser når jeg forklarer nermere.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ikke deg som er trådstarter, og svarer på generelt grunnlag. Poenget er vel at noen gambler med andres hunder, ved å absolutt måtte ha sine løse, og det "legaliseres" her fra flere hold ved å si at folk og hunder er for sarte. Slike møter går stort sett uten dramatikk, men så lenge noen synes det er ubehagelig så må det respekteres, uansett hva slags grunn de har for det. Her snakker jeg også på generelt grunnlag, for jeg er ikke spesielt redd for egne hunder i slike møter. Det hindrer meg ikke å forstå og respektere at noen synes det er ubehagelig, og at det også i noen tilfeller kan gjøre skade. En hund som normalt ikke er redd eller aggressiv, kan bli det etter et ublidt møte. Om noen mener hunden da er "crappy", så dem om det, det er ikke deres hund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/2/2013 at 7:32 PM, HHH skrev:
Jeg kjenner ikke deg som er trådstarter, og svarer på generelt grunnlag. Poenget er vel at noen gambler med andres hunder, ved å absolutt måtte ha sine løse, og det "legaliseres" her fra flere hold ved å si at folk og hunder er for sarte. Slike møter går stort sett uten dramatikk, men så lenge noen synes det er ubehagelig så må det respekteres, uansett hva slags grunn de har for det. Her snakker jeg også på generelt grunnlag, for jeg er ikke spesielt redd for egne hunder i slike møter. Det hindrer meg ikke å forstå og respektere at noen synes det er ubehagelig, og at det også i noen tilfeller kan gjøre skade. En hund som normalt ikke er redd eller aggressiv, kan bli det etter et ublidt møte. Om noen mener hunden da er "crappy", så dem om det, det er ikke deres hund.

Men det er jo ikke dette TS spør om! TS spør om noen vet hvorfor hunden hennes ikke stopper når den andre hunden, som satte det igang, stopper. Og det er jo foreløpig veldig få som har kunnet gi et svar på det, eller i det hele tatt prøvd.

Jeg ville normalt sett ikke svart på denne tråden, da jeg ikke har noen råd eller svar å gi.

Men følte for å forsvare TS, for jeg er heller ikke en perfekt eier, som også kan ha uhell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 1/2/2013 at 7:32 PM, HHH skrev:
En hund som normalt ikke er redd eller aggressiv, kan bli det etter et ublidt møte. Om noen mener hunden da er "crappy", så dem om det, det er ikke deres hund.

En hund som normalt ikke er redd eller aggressiv, men blir det etter ett møte, har en skrekkelig dårlig avreagering, om ikke noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...