Gå til innhold
Hundesonen.no

Australian Kelpie


Recommended Posts

Skrevet

rød:

Vera12.jpg

sjokoladebrun:

september044_edited.jpg

Blå Kelpie:

Rød og Tan

oktober032.jpg

Svart og Tan

Og Fawn

03.11.07: Nye bilder lagt ut, flere kommer etterhvert

  • Svar 165
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Her er gærne kelpien min, Humla Siri

Jeg kan jo fortelle litt om min, som er omplasseringskelpie pga den ikke gikk overens med de andre hundene i huset etterhvert. Ikke, Harly,Balrog og Strider har en annen maskin og utholdenhet en m

Opsis 2 år, bilder tatt av Pia. Flaks for meg at jeg fikk den aller aller søteste kelpien som finnes.

Posted Images

Skrevet

Litt mer rase info (fra min egen hjemmeside)

Lite rasfakta.

De två första kelpiesarna kom till Sverige 1973, och den första kullen föddes i januari 1974.

Mankhöjden för en hane bör vara 46 - 51 cm

och för en tik 43 -48 cm.

Färgen kan vara helsvart, black and tan, röd,

red and tan, fawn (gulbrun),

chokladbrun eller rökblå.

Färgen på nostryffeln skall överensstämma

med pälsfärgen.

Kelpie är ett gaeliskt ord som betyder: "Vattenande" (en ondskefull ande som hemsöker vadställena i skepnad av en häst, "bäckahäst").

Tiken King´s Kelpie deltog i det första vallhundsprovet 1872. Hennes valpar blev

mycket efterfrågade och de såldes under beteckningen Kelpie´s Pups (Kelpie valpar),

och på så sätt fick rasen sitt namn.

Australian Kelpie härstammar från just Australien.

Man uppskattar antalet kelpies till

omkring 80.000 där.

Typiskt för rasen är dess välvilliga inställning till människor och dess läraktighet, vakenhet och samarbetsförmåga.

--------------------------------------------------------------------------------

Rasen delas

Till en början räknades alla kelpies som samma ras, men från 1967 registreras Working Kelpies i Australien av Working Kelpie Council, medan Show Kelpies (Australian Kelpies) registreras av kennelklubbarna. 1976 blev brytningen definitiv då man från kennelklubbshåll beslöt att inte vidare erkänna Working Kelpien, vilket påverkade rasen i hela världen.

Det dröjde emellertid ända till år 2000 innan Working Kelpien blev erkänd som separat ras och började registreras av Svenska Kennelklubben (SKK).

De finns i SKK:s AS-register

under rasnamnet:

australian stock dog / working kelpie.

Working Kelpien avlas på sina vallningsegenskaper och får inte ställas ut, men kan delta i alla andra officiella tävlingar. Rasen är ej Godkänd av FCI. (kommentar Jeanette: Hvordan det er i Norge med W.k og konkurranser vet jeg ikke. (Raser som ikke er FCI godkjente får normalt ikke stille Bruks konkurranser og kan ikke oppnå cert innen agillity eller lydighet. )

Det känns lite missvisande att Australian Kelpie kallas för Show Kelpie. Då den absolut inte är någon showhund, utan en

Mycket framgångsrik brukshund. Det är Australiensiska termer som används.

  • 7 months later...
  • 1 year later...
  • 1 month later...
  • 2 weeks later...
  • 1 year later...
  • 2 months later...
Skrevet
Jeg vil gjerne høre mer om rasen også :whistle: Jeg ser den hjemmesiden JeanetteH linket til her oppe er blitt lagt ned.

Det er en hjemmeside jeg laget og la ned. Samme infoen som var der fins nå på min hjemmeside. Statestikken som lå der kan også finnes på Dogweb, SKK og Koiranett.

Selv har jeg svart så mye i tråder om dette at jeg føler jeg gjentar meg selv :D

Skrevet
Det er en hjemmeside jeg laget og la ned. Samme infoen som var der fins nå på min hjemmeside. Statestikken som lå der kan også finnes på Dogweb, SKK og Koiranett.

Selv har jeg svart så mye i tråder om dette at jeg føler jeg gjentar meg selv :P

Haha :D Vell, jeg tror jeg har lest det som står på hjemmesiden min. Jeg får heller søke litt på forumet :whistle:

  • 2 months later...
Skrevet

Hvordan er det med kjønnsdrift på hannhundene? Noen som vet?

Og kjønnsaggresjon, er det noe som er vanelig/ ikke vanelig på rasen?

Det er en helt normal hun vil jeg si. Det er meget får som sliter med hannhund aggresjon og mange jeg kjenner har flere hannhunder av denne rasen sammen uten problem.

Noen individer er værre enn andre, men det går jo også på opplevelser og oppdragelse. Det er ikke en rase som "skygger banen" om de føler at det er behov for jekke ned andre hunder, eller blir provosert nok. Men det er heller ikke vanskelig å styre eller kontrollere. Så langt har jeg ikke hørt om at noen av rasen har reist seg på fellesdekk eller løpt ut av ringen for å ta andre hunder.

Så nei, jeg vil ikke si at det er noen unormal kjønnsaggresjon eller aggresjon uten at det fins behov for det. Kjønnsdriften på hannhundene er normale. De er værre som unghunder (som de fleste raser) men ikke vanskelig å få til å jobbe. (De fleste unge hannhunder er surrehuer uansett rase :) )

Så jeg vil si at de har en helt normal kjønnsdrift i forhold til tisper, og ett normalt forhold til andre hunder.

Skrevet

Noen av bildene i første post er falt ut... Mulig å få disse inn igjen??? :lol:

Får ikke redigert den posten lengre. og flere av bildene er borte som du ser. Ønsker du se mye bilder så aln jeg anbefale The Kelpie gallery. Der Svenske Sofia reiser rundt og tar bilder av AK.

Skrevet

Får ikke redigert den posten lengre. og flere av bildene er borte som du ser. Ønsker du se mye bilder så aln jeg anbefale The Kelpie gallery. Der Svenske Sofia reiser rundt og tar bilder av AK.

Fin link! :lol:

Var noen flotte hunder der, uten at jeg nødvendigvis fant ut hvilken som er "riktig" ift standarden :D

Skrevet (endret)

Fin link! :thumbs:

Var noen flotte hunder der, uten at jeg nødvendigvis fant ut hvilken som er "riktig" ift standarden :D

Flotte hunder ja, og de røde var utrolig fine. Men ser at de er mye mer "lubne" enn dine JeanetteH, må si jeg synes de er finere slik som du har dem. Noen av dem var litt labrador med ståører egentlig.

http://www.boggas.se/kelpie/d/deepeyes_talia_al_ghul.html VAKKER!

Mye av "problemet" med rasen er at Australsk Catteldog er en rase som bedømmes mye mer rundt i verden enn AK. Deter forholdsvis "like", men ett godt eksempel fra standaren til AK er feks (huske dette er min tolkning og ikke noen fasit):

Bryst: Dypt snarere enn bredt. Godt hvelvede ribben.

Dette står spesifisert i standaren, og jeg tror mange faktisk tenker feil der og får ett Catteldog/"bulle" bryst på AK. Når man ser dette igjen med hva som er nevnt flere ganger i standaren om bevegelser ( er nevn hele standaren og tydelig vektlagt):

Helhet: Smidig og livlig av høy kvalitet. Stor muskelstyrke kombinert med stor smidighet gir inntrykk av evnen til utrettelig arbeid.

Bevegelser: Frie og utrettelige, har evnen til øyeblikkelig å tverrvende i høyt tempo. Ved øket fart tendens til snoring. For å kunne prestere en nesten grenseløs utholdenhet som kreves av en gjeterhund på store åpne flater, må kelpien være absolutt sunn både i bygning og bevegelse. Enhver tendens til kuhaser, hjulbenthet, stiv trippende gange, dårlig skuldermuskulatur eller begrensninger på grunn av veivende eller padlende bevegelser er alvorlige feil.

Ved for bredt bryst eller for "tung" kropp, så syns ikke jeg at den faller inn på den "grenseløse utholdenheten" og "smidighet".

Når det kommer til underlinje så burde Talli vært mindre opptrukket. Hun gir ett veldig høyreist inntrykk. Blaze så også slik ut fram til hun var 3-4 år og fortsatt i dag er hun ganske opptrukket med skaper av visuel ilusjon ved å ha mye pels. Talli vil nok se mindre opptrykket ut etterhvert som hun modnes.

Det jeg er mest bekymret for når det kommer til de bildene er hvor mange som har dårlige kne vinkler, veldig mange har en alt for rett vinkel som igjen fører til dårlige bevegelser, mindre fleksibilitet ikke minst større belastning på rygg.

Blaze har faktisk folk også trodd var lubben når hun har vært fullpelset, helt til de har tatt på henne. En veterinær rødmet godt da hun hadde kommentert at hun kanskje hadde litt mye på seg, helt til hun tok på henne og kjente bare muskler. :blink:

Men, jeg ser ofte for feite AK desverre.. det er en rase som er glad i mat, og akkurat når det kommer til "feithet" så er det mange som ikke greier regulere. Akkurat det med matgalskap er både bra og mindre bra..

Akkurat det med grovhet er en evig diskusjon, og t.o.m i hjemmlandet ser man at variasjonen er stor. Men felles er at de skal ikke se luftige ut som feks en Whippet.

Rasen skal heller ikke være spinkle, kropp og benstamme skal være overrens.

Sånn da har dere fått mine tanker :P

Men om det er korrekt tolknin er en helt annen sak. Jeg vet hva jeg liker, og jeg vet hva jeg ikke vil ha.

Blaze ved 2,5år

BlazeJeanetteKosta.jpg

2006395.jpg

Blaze som 4,5 åring Bildet er tatt avMikkel.

blazeww2.jpg

Endret av Jonna
Skrevet

Ja jeg reagerte på at det var endel forskjell på både vinkler og overlinje, ørestilling og forsåvidt men det er da ikke et "problem" av samme grad.

Skal de være lett "fallende" i overlinjen (omtrent som en belger)?

Synes flere så salrygget ut nemlig, det kan jo ha noe med oppstilling å gjøre, ikke vet jeg :thumbs:

Skrevet (endret)

Ja jeg reagerte på at det var endel forskjell på både vinkler og overlinje, ørestilling og forsåvidt men det er da ikke et "problem" av samme grad.

Skal de være lett "fallende" i overlinjen (omtrent som en belger)?

Synes flere så salrygget ut nemlig, det kan jo ha noe med oppstilling å gjøre, ikke vet jeg :thumbs:

Ak skal ha en veldig rett overlinje og den skal IKKE være svak.

Overlinje: Fast og rett.

Om du ser på overlinjen (og kryss) til Blaze så er den veldig korrekt. Det er en overlinje og kryss som t.d.d alltid har blitt framhevet som korrekt og "exellent" av alle dommere hun er stilt for.

Men ja, det fins flere som er salrygget. Noe har også med at de er for lange i ryggen i forhold til høyden. Rasen skal være 9:10, dvs noe lengre enn høyden.

Du vil også se forsjell på krysset til Talli og Blaze. Begge har omtrent samme proposisjonen når det kommer til lengde på rygg og kryss, men vinkelen på krysset til Talli er mye mer fallende enn Blaze. (Dere får bære over om jeg bruker litt feil terminologi eller noe, for det meste av dette er bare beskrevet i bilder inni hodet mitt, og egentlig skulle jeg pekt og veivet mye med armene nå :blink: )

17246_104080152952536_100000516542715_106518_4562145_n.jpg

Endret av Jonna
Skrevet

Takk for mange gode svar.Du skal ikke se bort i fra at det dukker opp flere spørsmål...

*ser deg for meg med veivende armer* :blink:

Ut i fra bildene (linken) er nok Blaze en av de hundene jeg liker best, med mine svært få rasekunnskaper.

Og joda, terminologien din (eller hva det nå heter,) er svært forståelig :thumbs:

Skrevet

Måtte bare slenge ut ett bilde til. To bryst jeg syns er bra, men en av de mangler noe vesentlig: Muskelatur i skulderområdet..

talliblaze.jpg

Blir rene offentlig uthengig av Talli dette. Jamen bra hun er mitt eget oppdrett :thumbs:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...