Gå til innhold
Hundesonen.no

Noe galt?


Wheaten terrier

Recommended Posts

Tjorven har ikke blitt veldig sosialisert og i valpekullet var hun den mest reserverte og tilbaketrukne av valpene. Hun har kommet seg veldig da, men fortsatt er hun vldig usikker på nye og fremmede, spesielt på store hunder. Hun og søstera f.eks. er som natt og dag, men de går godt sammen da. Men hun er veldig underdadig ovenfor andre hunder og viser masse dempende signaler og er veldig forsiktig i begynnelsen og tør heller mer opp etter hvert. Da er det ofte hun som er sjefen, men hun trenger mye tid i starten. Er det noe vi kan gjøre med det? At hun kan bli mer sikker på seg selv?

Noen ganger virker det faktisk som hun er redd og setter seg rett ned foran folk og tisser. Men jeg skjønner ikke hvorfor hun gjør det?

Hun har kommet seg veldig etter at vi fikk henne, men likevel henger hun på en måte litt igjen. Men hun er aldri aggressiv eller noe sånt og har aldri bitt eller glefset etter andre hunder. Og valper eller rolige hunder som er på samme aldre og størrelse som henne er hun mer sikker på.

Noen som har en ide og hva det kan skyldes og hva jeg kan gjøre med det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at hun tisser er ofte en metode for å dempe når hn er stresset/usikker...

Jeg ville ikke bekymret meg noe voldsomt for henne hvis jeg var deg.Hun er vel bare den litt mer forsiktige og reserverte typen,intet i veien med det -vi er da alle forskjellige.

Jeg ville nok vært litt nøye med hvem som fikk hilse på henne,liten vits i at den største busa skremmer vannet av henne,men ellers tror jeg du kan ta det med ro.

Tispa mi var av samme ulla,hun gjemte seg gjerne bak beina mine og kjeftet når hunder ble for brå men var trygg og fin bare hun ble bedre kjent. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund har også vært sånn. Er fremdeles noe usikker iblandt, men hun modnes og blir bare modigere og modigere. Men når man har en usikker hund må man ta hensyn til dette å være obs på det. snakker ikke om å verne hunden for omverdenen, men ta visse forhåndsregler i visse situasjoner. Ellers må man bare ta hunden med på mye nytt og dra ofte på steder med litt styr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...