Gå til innhold
Hundesonen.no

Noe galt?


Wheaten terrier

Recommended Posts

Tjorven har ikke blitt veldig sosialisert og i valpekullet var hun den mest reserverte og tilbaketrukne av valpene. Hun har kommet seg veldig da, men fortsatt er hun vldig usikker på nye og fremmede, spesielt på store hunder. Hun og søstera f.eks. er som natt og dag, men de går godt sammen da. Men hun er veldig underdadig ovenfor andre hunder og viser masse dempende signaler og er veldig forsiktig i begynnelsen og tør heller mer opp etter hvert. Da er det ofte hun som er sjefen, men hun trenger mye tid i starten. Er det noe vi kan gjøre med det? At hun kan bli mer sikker på seg selv?

Noen ganger virker det faktisk som hun er redd og setter seg rett ned foran folk og tisser. Men jeg skjønner ikke hvorfor hun gjør det?

Hun har kommet seg veldig etter at vi fikk henne, men likevel henger hun på en måte litt igjen. Men hun er aldri aggressiv eller noe sånt og har aldri bitt eller glefset etter andre hunder. Og valper eller rolige hunder som er på samme aldre og størrelse som henne er hun mer sikker på.

Noen som har en ide og hva det kan skyldes og hva jeg kan gjøre med det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at hun tisser er ofte en metode for å dempe når hn er stresset/usikker...

Jeg ville ikke bekymret meg noe voldsomt for henne hvis jeg var deg.Hun er vel bare den litt mer forsiktige og reserverte typen,intet i veien med det -vi er da alle forskjellige.

Jeg ville nok vært litt nøye med hvem som fikk hilse på henne,liten vits i at den største busa skremmer vannet av henne,men ellers tror jeg du kan ta det med ro.

Tispa mi var av samme ulla,hun gjemte seg gjerne bak beina mine og kjeftet når hunder ble for brå men var trygg og fin bare hun ble bedre kjent. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund har også vært sånn. Er fremdeles noe usikker iblandt, men hun modnes og blir bare modigere og modigere. Men når man har en usikker hund må man ta hensyn til dette å være obs på det. snakker ikke om å verne hunden for omverdenen, men ta visse forhåndsregler i visse situasjoner. Ellers må man bare ta hunden med på mye nytt og dra ofte på steder med litt styr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...