Gå til innhold
Hundesonen.no

Ryggavlastende utstyr når man har hund som drar...


soelvd
 Share

Recommended Posts

Vi har vel testet den på fire hunder her i huset. Min erfaring er at de første turene trekker de ikke, men så blir de gradvis mer vant til den og prøver seg litt mer. Og det er da gnagsårene dukker opp (på samtlige fire hunder). Godt mulig det ikke blir noe problem, men hold ett øye med det i hvert fall. :)

Det skal jeg gjøre. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Over mitt lik :lol: Ei dame i nærheten har en svær golden som hun går turer på i ca 50 m omkrets fra huset - i flexi. Tjo og hei, det ser snålt ut til tider altså.

Nå synes jeg du er litt negativ her :rolleyes2:

Superenkel forskning viser at det:

1. Ikke finnes is/snø/kulde på vestlandet nå.

2. Gravide må være forsiktige med is.

3. Gravide må være forsiktig med blodtrykket.

:lol: Forøvrig høres det ut som en artig historie.. :whistle:

(Jeg ler litt av meg selv nå altså. Mulig det er tendenser til nervøs/sint latter siden jeg snart må ut på nok en helvetestur.)

Nja, da kan jeg nok ikke hjelpe deg :P

Artig og artig historie.. Ikke for verken meg eller nurket akkurat da :P

Men det var i vinter da det var så ***** sinnsykt glatt.. Helt speilblankt... Og vi skulle gå ifra bilen og inn til ridehallen for å trene. Nurket var "litt" gira, som det koker i toppen av unghunder, og tok skikkelig sats og hoppet ut ifra bilen.. Og der smalt vi én gang i bakken! :P Nå skal det jo sies at jeg har noe som ganske sikkert kan kalles temperament, og spesielt når jeg får vondt, så blir jeg veldig sint.. Så det var jo egentlig ikke rettet mot hunden heller :whistle:

Så når jeg endelig får stabla meg på beina, så tar nurket et nytt hopp og boom! Der lå vi igjen.. Den siste gangen var da vi rundet akkurat rundt bilen fordi da så jo nurket hallen..

Men jeg må nok dessverre innrømme at fallet med flexiline var noget mer elegant da jeg prøvde det på gamla.. Bytt ut den gamle damen med meg, og den GD'n med en rottis.. Jeg kastet heller aldri en pinne da.. Gamla måtte bare på do.. Men det "hoppet" som gamle dama gjorde, fikk jeg også.. Bare jeg falt som en potetsekk ned i bakken igjen :lol:

Phø, den superenkle forskingen stemmer ikke her hos meg! Han synes bare det var utrolig stas at jeg brått lå på bakken og var rasende. Lært noe? Nope... Kjøpte brodder og det funka fint til å holde seg på beina om ikke annet.

Nurket synes også det var veldig stas første gangen jeg smalt i bakken, etter det - ikke like stas :P Her snakker vi om en skikkelig fyrrig dame med en aggressjon som kommer for fullt under sekundet :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Over mitt lik :lol: Ei dame i nærheten har en svær golden som hun går turer på i ca 50 m omkrets fra huset - i flexi. Tjo og hei, det ser snålt ut til tider altså.

Her har vi en hund som går tur med eieren sin i flexiline. Hunden går hvor den vil, når den vil og setter seg ned når den vil, og eier vaker rundt i flexilinas omkrets til hunden finner det for godt å gå videre. :lol: Den ser ikke vennlig ut heller, så jeg holder alltid lang avstand til de. :P

Ellers som folk har nevnt, Baggen. Ingen over, ingen ved siden av for min del. Jeg har hatt mitt i ganske mange år nå, og har byttet strikk bare en gang. Jeg sliter mye med rygg og ledd, men kan gå timesvis med det.

Akkurat kjøpt Easy Walk Harness til mitt lille hormontroll, for hun glemmer også alt som finnes av oppdragelse i bånd når hun finner spennende dufter (dvs spor hun kan følge for hennes del, hun er ikke superopptatt av hundelukter). Fungerte veldig fint på tur idag, og hun dro ikke spesielt mye i båndet kan man si.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser du alt har kjøpt grime, jeg slår også et slag for den. Ellers er den sela jeg låner av simira ganske grei, men grima er mer effektiv. Som sagt tidligere - de lærer ikke så mye, men det er eneste måten jeg orker å gå tur med alle mine tre på, to i grime. :lol: Med mindre jeg har de i magebelte. Men jeg syns ikke magebelte er noe godt å bruke om det er mye rykking og napping. Tipper Monti er minst like sterk som snusern, og jeg syns jeg får vonde rykk med det beltet, og jeg har den sterkeste strikken og hun trekker den rett i "bunn". Magebeltet er mye mer behagelig om det er rimelig gjevn trekk. Syns jeg da.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippe*

Unnskyld meg, men jeg kan ikke en gang si jeg prøvde å kvele den latteren. Det må ha sett hysterisk morsomt ut. Husker jeg gjorde noe av det samme når jeg skulle på en hest som ikke stod stille en gang. Deiset i bakken gang på gang på gang :lol: Jeg var så sint at jeg til slutt satte hesten i stallen og trampet de tre kilometerne hjem :lol:

Her har vi en hund som går tur med eieren sin i flexiline. Hunden går hvor den vil, når den vil og setter seg ned når den vil, og eier vaker rundt i flexilinas omkrets til hunden finner det for godt å gå videre. :lol: Den ser ikke vennlig ut heller, så jeg holder alltid lang avstand til de. :P

Haha, du beskriver jo dama som tusler rundt her, bare mye bedre enn meg. En gang når jeg gikk tur så lå hunden i gresset i gangveigrøfta og så ut som om den luktet i lufta og kikka på livet. Dama stod og venta. En halvtime senere kom vi tilbake (jeg gikk med sånn sportstracker, så jeg vet at det var en halvtime) stod dama på samma flekken og bikkja lå og sov. Inni meg så jeg sånn ut: :shocked::blink: Utvendig så jeg nok bare sånn ut: :huh:

Lurer på hvorfor i alle dager hun ikke bare drar hunden med de 20 meterne (toppen) hjem igjen. Men for all del, hun skal ha skryt for tålmodighet.

Oppdatering om Monti: Bikkja går som en drøm på tur, drar ikke i det hele tatt, halen sveiver lykkelig frem og tilbake hele turen og han reflekterer visst ikke stort over det. Men han har kanskje fått snuse for mange ganger fordi han faktisk kommer dit han vil før jeg klarer å stanse han - og dermed fått noe ut av det hver gang. Nå får han ingenting ut av det siden jeg effektivt stopper forsøkene, så da har han funnet tilbake til sitt vante jeg og tusler ved siden av meg. Deeeeilig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld meg, men jeg kan ikke en gang si jeg prøvde å kvele den latteren. Det må ha sett hysterisk morsomt ut. Husker jeg gjorde noe av det samme når jeg skulle på en hest som ikke stod stille en gang. Deiset i bakken gang på gang på gang :lol: Jeg var så sint at jeg til slutt satte hesten i stallen og trampet de tre kilometerne hjem :lol:

Jeg er bare glad for at den skli-på-isen-episoden ikke hadde noen publikum.. Dessverre var det fin fint publikum da jeg viste frem flexiline-kunnskapene :aww:

Det skal sies at det ble en liten traume for nurket, for hun har aldri likt at jeg har blitt skikkelig sint.. Sev om det aldri går utover henne :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...