Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg trodde det var bare Symra som hadde dette nykket, men nå ser jeg jo at Selma er akkurat likedan, og da begynner jeg å lure på hva dette handler om. De hopper altså opp på en liten kjøkkenstol ellere noe sånt, og så er det plutselig umulig å komme seg ned. Begge kan sitte og pistre helt til noen kommer og stiller seg ved siden av, da er det plutselig trygt å hoppe ned. Noen som aner hva dette er? Har det plutselig blitt et kjempeproblem å bedømme avstanden ned til gulvet? Trenger de mer plass for å ta sats?

Hunder er rare.

Skrevet

Pax var slik i en periode og ville ikke hoppe ned fra sofaen på kontoret (ca 35 cm). Da viste det seg at det var "lysflekken" fra lyset som kom inn vinduet som var akkurat der han skulle lande. Virket som det gjorde det vanskelig å bedømme avstanden. Når jeg stillte meg ved siden av skygget jeg for sola, og da var det greit.

I tillegg førte denne lysflekken til at han tryna et par ganger, og da ville han jo i hvert fall ikke hoppe ned selv om jeg sto der. Så jeg la ei matte på strategisk sted, og "tvang" han til å hoppe ned til han kom over denne tullete dilla. Nå har han ingen problemer med det lengre. Tullebikkja mi det ;p

Skrevet

Jeg trodde det var bare Symra som hadde dette nykket, men nå ser jeg jo at Selma er akkurat likedan, og da begynner jeg å lure på hva dette handler om. De hopper altså opp på en liten kjøkkenstol ellere noe sånt, og så er det plutselig umulig å komme seg ned. Begge kan sitte og pistre helt til noen kommer og stiller seg ved siden av, da er det plutselig trygt å hoppe ned. Noen som aner hva dette er? Har det plutselig blitt et kjempeproblem å bedømme avstanden ned til gulvet? Trenger de mer plass for å ta sats?

Hunder er rare.

hopper de ut av biler ol da ?

Guest Belgerpia
Skrevet

...eller de synes det er fint å få kroppskontakt og bruker det for å manipulere dere?

Jeg ville bare gått jeg da, så fikk bikkja finne ut av det selv. Ikke søren og jeg hadde løfta ned *ler*

Skrevet

Begge hopper ut av biler og opp og ned fra alt mulig annet uten problemer. Ingen av dem er spesielt engstelige for slikt, og de har ikke vondt i beina. Det er noe med å sitte på små stoler og hoppe ned på harde gulv!

Skrevet

Jeg hadde nok gjort det samme som Belgerpia, gått min vei så kan bikkja finne ut av det :P

Og spør som en over: hvordan går det ned fra sofa, ut av bil, o.l.?

Jeg vet at hvis Monti hadde hoppa opp på en stol her hadde han hatt store problemer med å hoppe ned igjen. Han hadde nok gjort det ette rlitt skjelving, siden han ikke eier grenser, men han hadde slitt. Jeg har alltid tenkt at sånne ting som stol er fordi det for det første er en liten overflate, noe som gjør at de kanskje føler de ikke står støtt og riktig til å hoppe, plus at stolen kanskje skjelver litt under de. Sånn er det jo forsåvidt med meg også, jeg synes det er greit med en stødig grunn når jeg hopper ned fra noe, ikke en skjelvende stige eller stol (jeg ser sikkert morsom ut når jeg skal ned fra den stolen etter å ha skifta lyspære :lol: ). I tillegg er det jo gjerne eklere å hoppe ned på gulv man vet er harde og glatte.

Skrevet

Luna begynte allerede som liten å skli ned fra sofaen. Satte frambeina i gulvet og gled ned fra sofaen. Vi var litt bekymret for hoftene hennes i begynnelsen, men etter å ha fått bekreftet at hun er A i HD så har vi forstått at det bare er "latskapen lenge leve" :D Men hun er ikke så glad i å hoppe ned fra ting, om det er stoler eller benker eller bil eller hva det nå skal være hvis underlaget er glatt og hardt. Men har ikke løftet henne siden hun var valp, og hun har da alltid funnet en løsning.

Jeg hadde nok gjort som Belgerpia og soelvd har nevnt tidligere, la de finne ut av det selv, blir de sultne nok eller kjeder seg nok, kommer de seg ned :P

  • 2 weeks later...
Skrevet

Minner meg litt om min hund, som plutselig ikke klarer å hoppe inn i bilen vår etter at vi hadde hjulpet den opp en gang eller to "for å være snille". Pep og så usikker ut, så på oss med store hjelpeløse øyne. Tok evigheter å få han inn i bilen helt til han til slutt fant ut at vi ikke kom til å hjelpe mer. Da var det ikke noe problem.

Men om noen andre enn oss åpner bildøra for han er det samme forestillingen om igjen! :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...