Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg trodde det var bare Symra som hadde dette nykket, men nå ser jeg jo at Selma er akkurat likedan, og da begynner jeg å lure på hva dette handler om. De hopper altså opp på en liten kjøkkenstol ellere noe sånt, og så er det plutselig umulig å komme seg ned. Begge kan sitte og pistre helt til noen kommer og stiller seg ved siden av, da er det plutselig trygt å hoppe ned. Noen som aner hva dette er? Har det plutselig blitt et kjempeproblem å bedømme avstanden ned til gulvet? Trenger de mer plass for å ta sats?

Hunder er rare.

Skrevet

Pax var slik i en periode og ville ikke hoppe ned fra sofaen på kontoret (ca 35 cm). Da viste det seg at det var "lysflekken" fra lyset som kom inn vinduet som var akkurat der han skulle lande. Virket som det gjorde det vanskelig å bedømme avstanden. Når jeg stillte meg ved siden av skygget jeg for sola, og da var det greit.

I tillegg førte denne lysflekken til at han tryna et par ganger, og da ville han jo i hvert fall ikke hoppe ned selv om jeg sto der. Så jeg la ei matte på strategisk sted, og "tvang" han til å hoppe ned til han kom over denne tullete dilla. Nå har han ingen problemer med det lengre. Tullebikkja mi det ;p

Skrevet

Jeg trodde det var bare Symra som hadde dette nykket, men nå ser jeg jo at Selma er akkurat likedan, og da begynner jeg å lure på hva dette handler om. De hopper altså opp på en liten kjøkkenstol ellere noe sånt, og så er det plutselig umulig å komme seg ned. Begge kan sitte og pistre helt til noen kommer og stiller seg ved siden av, da er det plutselig trygt å hoppe ned. Noen som aner hva dette er? Har det plutselig blitt et kjempeproblem å bedømme avstanden ned til gulvet? Trenger de mer plass for å ta sats?

Hunder er rare.

hopper de ut av biler ol da ?

Guest Belgerpia
Skrevet

...eller de synes det er fint å få kroppskontakt og bruker det for å manipulere dere?

Jeg ville bare gått jeg da, så fikk bikkja finne ut av det selv. Ikke søren og jeg hadde løfta ned *ler*

Skrevet

Begge hopper ut av biler og opp og ned fra alt mulig annet uten problemer. Ingen av dem er spesielt engstelige for slikt, og de har ikke vondt i beina. Det er noe med å sitte på små stoler og hoppe ned på harde gulv!

Skrevet

Jeg hadde nok gjort det samme som Belgerpia, gått min vei så kan bikkja finne ut av det :P

Og spør som en over: hvordan går det ned fra sofa, ut av bil, o.l.?

Jeg vet at hvis Monti hadde hoppa opp på en stol her hadde han hatt store problemer med å hoppe ned igjen. Han hadde nok gjort det ette rlitt skjelving, siden han ikke eier grenser, men han hadde slitt. Jeg har alltid tenkt at sånne ting som stol er fordi det for det første er en liten overflate, noe som gjør at de kanskje føler de ikke står støtt og riktig til å hoppe, plus at stolen kanskje skjelver litt under de. Sånn er det jo forsåvidt med meg også, jeg synes det er greit med en stødig grunn når jeg hopper ned fra noe, ikke en skjelvende stige eller stol (jeg ser sikkert morsom ut når jeg skal ned fra den stolen etter å ha skifta lyspære :lol: ). I tillegg er det jo gjerne eklere å hoppe ned på gulv man vet er harde og glatte.

Skrevet

Luna begynte allerede som liten å skli ned fra sofaen. Satte frambeina i gulvet og gled ned fra sofaen. Vi var litt bekymret for hoftene hennes i begynnelsen, men etter å ha fått bekreftet at hun er A i HD så har vi forstått at det bare er "latskapen lenge leve" :D Men hun er ikke så glad i å hoppe ned fra ting, om det er stoler eller benker eller bil eller hva det nå skal være hvis underlaget er glatt og hardt. Men har ikke løftet henne siden hun var valp, og hun har da alltid funnet en løsning.

Jeg hadde nok gjort som Belgerpia og soelvd har nevnt tidligere, la de finne ut av det selv, blir de sultne nok eller kjeder seg nok, kommer de seg ned :P

  • 2 weeks later...
Skrevet

Minner meg litt om min hund, som plutselig ikke klarer å hoppe inn i bilen vår etter at vi hadde hjulpet den opp en gang eller to "for å være snille". Pep og så usikker ut, så på oss med store hjelpeløse øyne. Tok evigheter å få han inn i bilen helt til han til slutt fant ut at vi ikke kom til å hjelpe mer. Da var det ikke noe problem.

Men om noen andre enn oss åpner bildøra for han er det samme forestillingen om igjen! :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...