Gå til innhold
Hundesonen.no

Være hos andre


Ara
 Share

Recommended Posts

Har ei venninne som Chingu har bodd oss når vi har dratt på utstillinger osv. Siden Chingu stresser voldsomt når det blir flere timer i bil. Hun kan sitte å pese og ynke seg i 3 timer i strekk liksom, så for hennes del er det bedre hun ikke blir med. Hadde aldri kjørt bil før vi fikk henne, og da var hun nesten 3 år.

Hun har knyttet seg helt ekstremt til meg og jeg var skeptisk når jeg leverte henne der første ganga. Men det gikk over all forventning, hun hadde vært så rolig og snill. Slik var det også andre gangen hun var der, da sa venninna mi tilogmed at Chingu var den snilleste hunden hun hadde møtt, og skulle ønske hun var hennes hehe. Så jeg var så fornøyd med at Chingu hadde kommet seg og klarer slappe av uten meg til stede. Vi har jo jobbet så mye med diverse ting med henne siden hun kom hit. Så vi var så glade, og venninna mi sa at jeg måtte aldri være redd for å spørre igjen, hun passet henne med glede.

Så i helga nå når vi reiste til rogaland, så leverte vi Chingu der. Hun hadde fått tur og alt slikt først, og hun var kjempeglad for å se venninna mi.

Men med engang vi hadde reist så begynte hun å stresse, veldig.

Hun var helt propell hele tiden, klynket mye, og hver gang hun hørte en bil så hoppa hun oppi vinduskarmen faktisk. Hun klarte ikke roe seg. Når hun så vår bil komme inn gården der i går, så hadde hun hylt som en gal og løpt til døra. Der hun nesten hoppet i armene mine mens hun var helt borte vekk av glede og roet seg ikke før vi kom hjem hit. Da la hun seg rett ned og sov, tydelig utslitt av stress.

Dette er jo ikke greit for henne, og jeg aner ikke hvorfor hun oppførte seg slik denne gangen og ikke de to gangene før hun har vært der. Hun stresser sånn i bil og vi ønsker jo det kan fungere at hun kan være hos venninna mi når vi tar oss en helgetur sånn. Men nå stresset hun jo mer der enn hva hun ville gjort i bilen da. Men noen som aner hva vi kan gjøre for å prøve å bedre dette ? venninna mi bor rett nedi her, gå avstand. Så er det en måte vi kan trene litt på at hun skal slappe av der , på en måte hjemme alene trening hos henne, kan det funke ? eller har dere andre tips ? virka bare som hun fikk akutt seperasjonsangst eller noe. Syns det er merkelig siden hun har slappa så av de andre gangene der. Venninna mi så helt stressa ut stakkars , for Chingu hadde holdt det gående hele tiden med stress og klynking. Hun hadde roet seg noe etter de hadde gått tur, men ikke slik hun pleide før da. Her hjemme merker vi henne nesten ikke, hun kan ule bittelitt når vi går fra henne, men naboen sier det varer i max 2 minutt så er det helt stille her, aldri hørt noe utover det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva om venninnen kom hjem til dere og lånte henne litt nå og da? Gå på tur, ta henne med hjem til seg og ga henne middag, og bare sånne hyggelige og positive ting?

Jeg vil tro at det raskt ville assosieres til at det er ganske koselig å være på besøk...

Men sånn umiddelbart ville jeg jo tenkt at det var noe annet "galt" denne gangen, siden det har gått bra tidligere ganger. Kan det nærme seg løpetid? Var hun helt frisk før/etter? osv.

Forhåpentligvis var det bare en engangshendelse - neste gang er alt bare kos igjen, da...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja får jo bare håpe det er en engangshendelse. Men tenkte mer om det ikke er. Men ja høres ikke dumt ut det du foreslår, at hun kan hente henne og ta henne med på besøk og så hjem igjen osv. Nei hun venter ikke noe løpetid nå, og hun er frisk som en fisk. Derfor jeg syns hele greiene er så merkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det ikke er en engangshendelse da, ville det ikke vært bedre å legge litt energi i å få henne trygg på bilkjøring? At hun takler begge deler ville jo selvsagt vært best, men jeg tenker at det å kunne ha henne med i bil er jo tross alt litt mer anvendelig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er jo sant. Det hadde jo vært det aller beste. Vi har nok ikke vært veldig flinke der, siden hun blir så sjukt stressa. Så har helst blitt veldig korte turer i bil. Vi har nok tatt den enkleste veien ut å latt andre passe henne heller hehe, så har vi tenkt litt at det er bedre hun slipper det stresset . Kom gjerne med tips der også, har aldri hatt en hund som blir så stressa i bil. Hun peser med tunga langt ute, og peser høyt og klynker og sutrer. Har store stressa øyne og finner ikke roen et eneste sekund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. bilkjøring er det jo selvsagt praktisk at hun i det minste aksepterer uansett, da.. Hvis du bor slik at hunden kan gå løs rundt bilen (inngjerdet tomt med parkering) er et tips å la hunden være løs ute og servere all mat, og alle godbiter i bilen en periode.. De beste bein/godiser "kastes" inn baki bilen - og hunden vil (forhåpentligvis) assossiere bilen med "godis!"..

Ellers - kort-korte turer til fiiiine tursteder (så enhver biltur blir moro), mens turene uten bilkjøring er de "kjedelige"..

Noen sverger til DAP-produkter (noe kjemiske ting som lukter beroligende for hunder). Dette skal da dels brukes hjemme, samt så bruker man en spray til f.eks. bil. Har aldri prøvd det, men kanskje det funker?

Det JEG gjør (dog med yngre hunder) er å ta de med på langtur - sånn Oslo-Trondheim, liksom. Det kurerer "alltid" bilsyke unghunder, og etter en sånn bil-weekend er de så avlappet i bil at også neste tur er okey.

Evt. prøve sammen med bilsyketabletter (jeg har brukt Postafen og Calmivet (resept fra veterinær), men den siste har tydligst effekt).

Eller - har hun en hundekompis som liker bilkjøring? Hva med å teste å "leke" inn positive følelser for bilen? La hundene hoppe inn og ut - masse godis og kos. Når dèt er moro - lukke døren i noen sekunder av gangen, så øke tiden, så starte motoren, osv, osv...

Mange muligheter og varianter - jeg bare tenkte litt høyt her..

Lykke til!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun hopper gladelig inn i bilen altså. Null problem det. Er når vi begynner å kjøre hun begynner å stresse. Så rart hun vil inn egentlig, så skjønner du tenkte hun ikke likte det heller. Men hun elsker å bli med oss og hopper gladelig inn i bilen..er når den er i bevegelse hun blir veldig stressa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det JEG gjør (dog med yngre hunder) er å ta de med på langtur - sånn Oslo-Trondheim, liksom. Det kurerer "alltid" bilsyke unghunder, og etter en sånn bil-weekend er de så avlappet i bil at også neste tur er okey.

Evt. prøve sammen med bilsyketabletter (jeg har brukt Postafen og Calmivet (resept fra veterinær), men den siste har tydligst effekt).

Egentlig ot. men prøvd det der med lupin. Han har vært med tur retur tynset stavanger - og på turen ned fikk han bilsyketabelett rett før vi reiste, altså egentlig for sent. Ikke et eneste oppkast i bilen. På turen tilbake så fikk han bilsyketabeletten på odda, kasta ikke opp før det og ikke etter. Men! På de 20 minuttene det tar fra huset til mamma til stranda - DA kasta han opp. Samme her, turen fra huset her til røros som tar 45 min, da og spyr han. Skjønner virkelig ikke noe av den bikkja. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun hopper gladelig inn i bilen altså. Null problem det. Er når vi begynner å kjøre hun begynner å stresse. Så rart hun vil inn egentlig, så skjønner du tenkte hun ikke likte det heller. Men hun elsker å bli med oss og hopper gladelig inn i bilen..er når den er i bevegelse hun blir veldig stressa.

Snodig.. Det pleier ofte å henge litt sammen hvis de misliker selve kjøringen.. Men ok - har dere et kjempemorsomt sted å kjøre til som er bare 1-2-3 min. hjemmefra? Sånn at hun helst ikke rekker å bli sånn kjempestresset, men bare "kjenne litt" på følelsen før det blir MORO?

Vi hadde en skikkelig bilsyk valp som foreldrene tok med seg i bil og hentet "oss barna" på skolen (bare et par km. å kjøre og hun ble jo superglad for å "finne" oss der.. hver dag...).

Et annet tips noen har gitt meg er jo om hunden vil eller ikke vil se ut av bilen, da. Noen roer seg mye mer ned hvis man legger et teppe over buret - andre "må" se ut for å akseptere det. Kanskje noe å tenke på?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke hatt det problemet selv så har ikke så veldig mye og komme med annet enn at om dere skal bort og venninda di skal passe hunden så kan det være bedre om hun kommer hjem til dere og henter hunden og tar den med seg hjem fremfor at dere drar dit og leverer og så går fra henne der :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun hopper gladelig inn i bilen altså. Null problem det. Er når vi begynner å kjøre hun begynner å stresse. Så rart hun vil inn egentlig, så skjønner du tenkte hun ikke likte det heller. Men hun elsker å bli med oss og hopper gladelig inn i bilen..er når den er i bevegelse hun blir veldig stressa.

Stresset i bilen kan det være at hun rett og slett gleder seg så mye at det slår ut i stress skal jo til noe spennede. Har hatt det en gang for mange år siden og han fikk bli med over alt Mange ganger utenom at han ble tatt ut og til butikekn og sanne ting men andre ganger så var det gøy. Fikk roet han ned på det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...