Gå til innhold
Hundesonen.no

Være hos andre


Ara
 Share

Recommended Posts

Har ei venninne som Chingu har bodd oss når vi har dratt på utstillinger osv. Siden Chingu stresser voldsomt når det blir flere timer i bil. Hun kan sitte å pese og ynke seg i 3 timer i strekk liksom, så for hennes del er det bedre hun ikke blir med. Hadde aldri kjørt bil før vi fikk henne, og da var hun nesten 3 år.

Hun har knyttet seg helt ekstremt til meg og jeg var skeptisk når jeg leverte henne der første ganga. Men det gikk over all forventning, hun hadde vært så rolig og snill. Slik var det også andre gangen hun var der, da sa venninna mi tilogmed at Chingu var den snilleste hunden hun hadde møtt, og skulle ønske hun var hennes hehe. Så jeg var så fornøyd med at Chingu hadde kommet seg og klarer slappe av uten meg til stede. Vi har jo jobbet så mye med diverse ting med henne siden hun kom hit. Så vi var så glade, og venninna mi sa at jeg måtte aldri være redd for å spørre igjen, hun passet henne med glede.

Så i helga nå når vi reiste til rogaland, så leverte vi Chingu der. Hun hadde fått tur og alt slikt først, og hun var kjempeglad for å se venninna mi.

Men med engang vi hadde reist så begynte hun å stresse, veldig.

Hun var helt propell hele tiden, klynket mye, og hver gang hun hørte en bil så hoppa hun oppi vinduskarmen faktisk. Hun klarte ikke roe seg. Når hun så vår bil komme inn gården der i går, så hadde hun hylt som en gal og løpt til døra. Der hun nesten hoppet i armene mine mens hun var helt borte vekk av glede og roet seg ikke før vi kom hjem hit. Da la hun seg rett ned og sov, tydelig utslitt av stress.

Dette er jo ikke greit for henne, og jeg aner ikke hvorfor hun oppførte seg slik denne gangen og ikke de to gangene før hun har vært der. Hun stresser sånn i bil og vi ønsker jo det kan fungere at hun kan være hos venninna mi når vi tar oss en helgetur sånn. Men nå stresset hun jo mer der enn hva hun ville gjort i bilen da. Men noen som aner hva vi kan gjøre for å prøve å bedre dette ? venninna mi bor rett nedi her, gå avstand. Så er det en måte vi kan trene litt på at hun skal slappe av der , på en måte hjemme alene trening hos henne, kan det funke ? eller har dere andre tips ? virka bare som hun fikk akutt seperasjonsangst eller noe. Syns det er merkelig siden hun har slappa så av de andre gangene der. Venninna mi så helt stressa ut stakkars , for Chingu hadde holdt det gående hele tiden med stress og klynking. Hun hadde roet seg noe etter de hadde gått tur, men ikke slik hun pleide før da. Her hjemme merker vi henne nesten ikke, hun kan ule bittelitt når vi går fra henne, men naboen sier det varer i max 2 minutt så er det helt stille her, aldri hørt noe utover det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva om venninnen kom hjem til dere og lånte henne litt nå og da? Gå på tur, ta henne med hjem til seg og ga henne middag, og bare sånne hyggelige og positive ting?

Jeg vil tro at det raskt ville assosieres til at det er ganske koselig å være på besøk...

Men sånn umiddelbart ville jeg jo tenkt at det var noe annet "galt" denne gangen, siden det har gått bra tidligere ganger. Kan det nærme seg løpetid? Var hun helt frisk før/etter? osv.

Forhåpentligvis var det bare en engangshendelse - neste gang er alt bare kos igjen, da...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja får jo bare håpe det er en engangshendelse. Men tenkte mer om det ikke er. Men ja høres ikke dumt ut det du foreslår, at hun kan hente henne og ta henne med på besøk og så hjem igjen osv. Nei hun venter ikke noe løpetid nå, og hun er frisk som en fisk. Derfor jeg syns hele greiene er så merkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det ikke er en engangshendelse da, ville det ikke vært bedre å legge litt energi i å få henne trygg på bilkjøring? At hun takler begge deler ville jo selvsagt vært best, men jeg tenker at det å kunne ha henne med i bil er jo tross alt litt mer anvendelig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er jo sant. Det hadde jo vært det aller beste. Vi har nok ikke vært veldig flinke der, siden hun blir så sjukt stressa. Så har helst blitt veldig korte turer i bil. Vi har nok tatt den enkleste veien ut å latt andre passe henne heller hehe, så har vi tenkt litt at det er bedre hun slipper det stresset . Kom gjerne med tips der også, har aldri hatt en hund som blir så stressa i bil. Hun peser med tunga langt ute, og peser høyt og klynker og sutrer. Har store stressa øyne og finner ikke roen et eneste sekund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. bilkjøring er det jo selvsagt praktisk at hun i det minste aksepterer uansett, da.. Hvis du bor slik at hunden kan gå løs rundt bilen (inngjerdet tomt med parkering) er et tips å la hunden være løs ute og servere all mat, og alle godbiter i bilen en periode.. De beste bein/godiser "kastes" inn baki bilen - og hunden vil (forhåpentligvis) assossiere bilen med "godis!"..

Ellers - kort-korte turer til fiiiine tursteder (så enhver biltur blir moro), mens turene uten bilkjøring er de "kjedelige"..

Noen sverger til DAP-produkter (noe kjemiske ting som lukter beroligende for hunder). Dette skal da dels brukes hjemme, samt så bruker man en spray til f.eks. bil. Har aldri prøvd det, men kanskje det funker?

Det JEG gjør (dog med yngre hunder) er å ta de med på langtur - sånn Oslo-Trondheim, liksom. Det kurerer "alltid" bilsyke unghunder, og etter en sånn bil-weekend er de så avlappet i bil at også neste tur er okey.

Evt. prøve sammen med bilsyketabletter (jeg har brukt Postafen og Calmivet (resept fra veterinær), men den siste har tydligst effekt).

Eller - har hun en hundekompis som liker bilkjøring? Hva med å teste å "leke" inn positive følelser for bilen? La hundene hoppe inn og ut - masse godis og kos. Når dèt er moro - lukke døren i noen sekunder av gangen, så øke tiden, så starte motoren, osv, osv...

Mange muligheter og varianter - jeg bare tenkte litt høyt her..

Lykke til!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun hopper gladelig inn i bilen altså. Null problem det. Er når vi begynner å kjøre hun begynner å stresse. Så rart hun vil inn egentlig, så skjønner du tenkte hun ikke likte det heller. Men hun elsker å bli med oss og hopper gladelig inn i bilen..er når den er i bevegelse hun blir veldig stressa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det JEG gjør (dog med yngre hunder) er å ta de med på langtur - sånn Oslo-Trondheim, liksom. Det kurerer "alltid" bilsyke unghunder, og etter en sånn bil-weekend er de så avlappet i bil at også neste tur er okey.

Evt. prøve sammen med bilsyketabletter (jeg har brukt Postafen og Calmivet (resept fra veterinær), men den siste har tydligst effekt).

Egentlig ot. men prøvd det der med lupin. Han har vært med tur retur tynset stavanger - og på turen ned fikk han bilsyketabelett rett før vi reiste, altså egentlig for sent. Ikke et eneste oppkast i bilen. På turen tilbake så fikk han bilsyketabeletten på odda, kasta ikke opp før det og ikke etter. Men! På de 20 minuttene det tar fra huset til mamma til stranda - DA kasta han opp. Samme her, turen fra huset her til røros som tar 45 min, da og spyr han. Skjønner virkelig ikke noe av den bikkja. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun hopper gladelig inn i bilen altså. Null problem det. Er når vi begynner å kjøre hun begynner å stresse. Så rart hun vil inn egentlig, så skjønner du tenkte hun ikke likte det heller. Men hun elsker å bli med oss og hopper gladelig inn i bilen..er når den er i bevegelse hun blir veldig stressa.

Snodig.. Det pleier ofte å henge litt sammen hvis de misliker selve kjøringen.. Men ok - har dere et kjempemorsomt sted å kjøre til som er bare 1-2-3 min. hjemmefra? Sånn at hun helst ikke rekker å bli sånn kjempestresset, men bare "kjenne litt" på følelsen før det blir MORO?

Vi hadde en skikkelig bilsyk valp som foreldrene tok med seg i bil og hentet "oss barna" på skolen (bare et par km. å kjøre og hun ble jo superglad for å "finne" oss der.. hver dag...).

Et annet tips noen har gitt meg er jo om hunden vil eller ikke vil se ut av bilen, da. Noen roer seg mye mer ned hvis man legger et teppe over buret - andre "må" se ut for å akseptere det. Kanskje noe å tenke på?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke hatt det problemet selv så har ikke så veldig mye og komme med annet enn at om dere skal bort og venninda di skal passe hunden så kan det være bedre om hun kommer hjem til dere og henter hunden og tar den med seg hjem fremfor at dere drar dit og leverer og så går fra henne der :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun hopper gladelig inn i bilen altså. Null problem det. Er når vi begynner å kjøre hun begynner å stresse. Så rart hun vil inn egentlig, så skjønner du tenkte hun ikke likte det heller. Men hun elsker å bli med oss og hopper gladelig inn i bilen..er når den er i bevegelse hun blir veldig stressa.

Stresset i bilen kan det være at hun rett og slett gleder seg så mye at det slår ut i stress skal jo til noe spennede. Har hatt det en gang for mange år siden og han fikk bli med over alt Mange ganger utenom at han ble tatt ut og til butikekn og sanne ting men andre ganger så var det gøy. Fikk roet han ned på det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...