Gå til innhold
Hundesonen.no

Være hos andre


Ara
 Share

Recommended Posts

Har ei venninne som Chingu har bodd oss når vi har dratt på utstillinger osv. Siden Chingu stresser voldsomt når det blir flere timer i bil. Hun kan sitte å pese og ynke seg i 3 timer i strekk liksom, så for hennes del er det bedre hun ikke blir med. Hadde aldri kjørt bil før vi fikk henne, og da var hun nesten 3 år.

Hun har knyttet seg helt ekstremt til meg og jeg var skeptisk når jeg leverte henne der første ganga. Men det gikk over all forventning, hun hadde vært så rolig og snill. Slik var det også andre gangen hun var der, da sa venninna mi tilogmed at Chingu var den snilleste hunden hun hadde møtt, og skulle ønske hun var hennes hehe. Så jeg var så fornøyd med at Chingu hadde kommet seg og klarer slappe av uten meg til stede. Vi har jo jobbet så mye med diverse ting med henne siden hun kom hit. Så vi var så glade, og venninna mi sa at jeg måtte aldri være redd for å spørre igjen, hun passet henne med glede.

Så i helga nå når vi reiste til rogaland, så leverte vi Chingu der. Hun hadde fått tur og alt slikt først, og hun var kjempeglad for å se venninna mi.

Men med engang vi hadde reist så begynte hun å stresse, veldig.

Hun var helt propell hele tiden, klynket mye, og hver gang hun hørte en bil så hoppa hun oppi vinduskarmen faktisk. Hun klarte ikke roe seg. Når hun så vår bil komme inn gården der i går, så hadde hun hylt som en gal og løpt til døra. Der hun nesten hoppet i armene mine mens hun var helt borte vekk av glede og roet seg ikke før vi kom hjem hit. Da la hun seg rett ned og sov, tydelig utslitt av stress.

Dette er jo ikke greit for henne, og jeg aner ikke hvorfor hun oppførte seg slik denne gangen og ikke de to gangene før hun har vært der. Hun stresser sånn i bil og vi ønsker jo det kan fungere at hun kan være hos venninna mi når vi tar oss en helgetur sånn. Men nå stresset hun jo mer der enn hva hun ville gjort i bilen da. Men noen som aner hva vi kan gjøre for å prøve å bedre dette ? venninna mi bor rett nedi her, gå avstand. Så er det en måte vi kan trene litt på at hun skal slappe av der , på en måte hjemme alene trening hos henne, kan det funke ? eller har dere andre tips ? virka bare som hun fikk akutt seperasjonsangst eller noe. Syns det er merkelig siden hun har slappa så av de andre gangene der. Venninna mi så helt stressa ut stakkars , for Chingu hadde holdt det gående hele tiden med stress og klynking. Hun hadde roet seg noe etter de hadde gått tur, men ikke slik hun pleide før da. Her hjemme merker vi henne nesten ikke, hun kan ule bittelitt når vi går fra henne, men naboen sier det varer i max 2 minutt så er det helt stille her, aldri hørt noe utover det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva om venninnen kom hjem til dere og lånte henne litt nå og da? Gå på tur, ta henne med hjem til seg og ga henne middag, og bare sånne hyggelige og positive ting?

Jeg vil tro at det raskt ville assosieres til at det er ganske koselig å være på besøk...

Men sånn umiddelbart ville jeg jo tenkt at det var noe annet "galt" denne gangen, siden det har gått bra tidligere ganger. Kan det nærme seg løpetid? Var hun helt frisk før/etter? osv.

Forhåpentligvis var det bare en engangshendelse - neste gang er alt bare kos igjen, da...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja får jo bare håpe det er en engangshendelse. Men tenkte mer om det ikke er. Men ja høres ikke dumt ut det du foreslår, at hun kan hente henne og ta henne med på besøk og så hjem igjen osv. Nei hun venter ikke noe løpetid nå, og hun er frisk som en fisk. Derfor jeg syns hele greiene er så merkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det ikke er en engangshendelse da, ville det ikke vært bedre å legge litt energi i å få henne trygg på bilkjøring? At hun takler begge deler ville jo selvsagt vært best, men jeg tenker at det å kunne ha henne med i bil er jo tross alt litt mer anvendelig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er jo sant. Det hadde jo vært det aller beste. Vi har nok ikke vært veldig flinke der, siden hun blir så sjukt stressa. Så har helst blitt veldig korte turer i bil. Vi har nok tatt den enkleste veien ut å latt andre passe henne heller hehe, så har vi tenkt litt at det er bedre hun slipper det stresset . Kom gjerne med tips der også, har aldri hatt en hund som blir så stressa i bil. Hun peser med tunga langt ute, og peser høyt og klynker og sutrer. Har store stressa øyne og finner ikke roen et eneste sekund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. bilkjøring er det jo selvsagt praktisk at hun i det minste aksepterer uansett, da.. Hvis du bor slik at hunden kan gå løs rundt bilen (inngjerdet tomt med parkering) er et tips å la hunden være løs ute og servere all mat, og alle godbiter i bilen en periode.. De beste bein/godiser "kastes" inn baki bilen - og hunden vil (forhåpentligvis) assossiere bilen med "godis!"..

Ellers - kort-korte turer til fiiiine tursteder (så enhver biltur blir moro), mens turene uten bilkjøring er de "kjedelige"..

Noen sverger til DAP-produkter (noe kjemiske ting som lukter beroligende for hunder). Dette skal da dels brukes hjemme, samt så bruker man en spray til f.eks. bil. Har aldri prøvd det, men kanskje det funker?

Det JEG gjør (dog med yngre hunder) er å ta de med på langtur - sånn Oslo-Trondheim, liksom. Det kurerer "alltid" bilsyke unghunder, og etter en sånn bil-weekend er de så avlappet i bil at også neste tur er okey.

Evt. prøve sammen med bilsyketabletter (jeg har brukt Postafen og Calmivet (resept fra veterinær), men den siste har tydligst effekt).

Eller - har hun en hundekompis som liker bilkjøring? Hva med å teste å "leke" inn positive følelser for bilen? La hundene hoppe inn og ut - masse godis og kos. Når dèt er moro - lukke døren i noen sekunder av gangen, så øke tiden, så starte motoren, osv, osv...

Mange muligheter og varianter - jeg bare tenkte litt høyt her..

Lykke til!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun hopper gladelig inn i bilen altså. Null problem det. Er når vi begynner å kjøre hun begynner å stresse. Så rart hun vil inn egentlig, så skjønner du tenkte hun ikke likte det heller. Men hun elsker å bli med oss og hopper gladelig inn i bilen..er når den er i bevegelse hun blir veldig stressa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det JEG gjør (dog med yngre hunder) er å ta de med på langtur - sånn Oslo-Trondheim, liksom. Det kurerer "alltid" bilsyke unghunder, og etter en sånn bil-weekend er de så avlappet i bil at også neste tur er okey.

Evt. prøve sammen med bilsyketabletter (jeg har brukt Postafen og Calmivet (resept fra veterinær), men den siste har tydligst effekt).

Egentlig ot. men prøvd det der med lupin. Han har vært med tur retur tynset stavanger - og på turen ned fikk han bilsyketabelett rett før vi reiste, altså egentlig for sent. Ikke et eneste oppkast i bilen. På turen tilbake så fikk han bilsyketabeletten på odda, kasta ikke opp før det og ikke etter. Men! På de 20 minuttene det tar fra huset til mamma til stranda - DA kasta han opp. Samme her, turen fra huset her til røros som tar 45 min, da og spyr han. Skjønner virkelig ikke noe av den bikkja. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun hopper gladelig inn i bilen altså. Null problem det. Er når vi begynner å kjøre hun begynner å stresse. Så rart hun vil inn egentlig, så skjønner du tenkte hun ikke likte det heller. Men hun elsker å bli med oss og hopper gladelig inn i bilen..er når den er i bevegelse hun blir veldig stressa.

Snodig.. Det pleier ofte å henge litt sammen hvis de misliker selve kjøringen.. Men ok - har dere et kjempemorsomt sted å kjøre til som er bare 1-2-3 min. hjemmefra? Sånn at hun helst ikke rekker å bli sånn kjempestresset, men bare "kjenne litt" på følelsen før det blir MORO?

Vi hadde en skikkelig bilsyk valp som foreldrene tok med seg i bil og hentet "oss barna" på skolen (bare et par km. å kjøre og hun ble jo superglad for å "finne" oss der.. hver dag...).

Et annet tips noen har gitt meg er jo om hunden vil eller ikke vil se ut av bilen, da. Noen roer seg mye mer ned hvis man legger et teppe over buret - andre "må" se ut for å akseptere det. Kanskje noe å tenke på?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke hatt det problemet selv så har ikke så veldig mye og komme med annet enn at om dere skal bort og venninda di skal passe hunden så kan det være bedre om hun kommer hjem til dere og henter hunden og tar den med seg hjem fremfor at dere drar dit og leverer og så går fra henne der :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun hopper gladelig inn i bilen altså. Null problem det. Er når vi begynner å kjøre hun begynner å stresse. Så rart hun vil inn egentlig, så skjønner du tenkte hun ikke likte det heller. Men hun elsker å bli med oss og hopper gladelig inn i bilen..er når den er i bevegelse hun blir veldig stressa.

Stresset i bilen kan det være at hun rett og slett gleder seg så mye at det slår ut i stress skal jo til noe spennede. Har hatt det en gang for mange år siden og han fikk bli med over alt Mange ganger utenom at han ble tatt ut og til butikekn og sanne ting men andre ganger så var det gøy. Fikk roet han ned på det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har konsultert Twitter/X sin AI Grok3(*) om håndtering av Edes stressproblemer. Deler fordi jeg selv aldri har blitt informert om at kronisk forhøyet kortisol kan bli et problem med vintervalp i nordlige områder. Om dette har gått meg hus forbi, så er det sikkert flere som ikke vet dette fra før.  https://x.com/i/grok/share/kn2sCPvPbS7vXho8lO9zSJbtH     *)Som Simira ved en tidligere anledning påpekte, så skal en ikke sluke alt fra en AI rått, men jeg synes Grok3 er god på kildekritikk, ekstraksjon og presentasjon av informasjonen den har vurdert som essensen fra gode kilder. Internettet er stort og inneholder mye tull. Grok3 navigerer det godt og svarer vettugt og on case. 
    • Vi har kranglet i dag. Kjøkkenbenken. "No go zone!" mener Muttern. "Su casa, mi casa!" mener Ede. Det er steile fronter og lite håp om en fredlig løsning. Hver gang Ede "gir opp" blir det hard rock emo konsert i forsøk på å påkalle PETAs oppmerksomhet. Han har ingen frykt for kniver og varme plater. Lukter det mat trenger muttern forstå at han holder på å sulte ihjel, stakkars, og det er grove brudd på dyrevelferdslover og krigsforbrytelser og hele pakka å ikke tillate ham å forsyne seg selvstendig.  At han not even once har fått annet enn løk og sitron fra den benken har ikke drept håpet hans om å en dag få melk, yoghurt, fisk, kjøtt og kylling derfra. Lot som jeg ikke så det da han knabba en hel vårløk og struttet ekstatisk til plassen sin for å fortære byttet. Ble litt lang i maska først, for han gnagde og tygde og viste ingen tegn til discomfort først. Det tok mange lange sekunder før han oppdaget at det der ikke var doggie treatos. Tenkte jeg skulle være snill og bytte den til meg med vann og tørrfor, men ikke **** om han ville gi den fra seg. Samme hvor hoggorm den der smakte, så var den en massiv triumf, et krigsutbytte, og han voktet den som den hadde større verdi enn noe annet han har vært i besittelse av tidligere. Selv oppvasksvamper — også fra kjøkkenbenken, en location hvis dramatisk hever verdien av whatever, crap consistens og såpesmak betyr ingenting, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet — selv faktisk god mat lå lavere i kurs enn den vårløken der.  Jeg lot ham beholde den. Han tygde trassig på den mens han så på meg med DET blikket og forsøkte overbevise oss begge om at han hadde vunnet, mens han gren på nesen av den vemmelige smaken. Blikket var en blanding av påtatt triumf og disgust han ikke klarte skjule. Et dårlig skuespill.  Han kom til sansene sine, realiteten overvant stoltheten og ønsket om triumfere. Smaken av vårløken ble for mye. Ede sluttet projisere Hitler på meg og ble igjen en liten gutt som oppsøkte mamsen sin for hjelp. Han fikk nytt tilbud om vann og tørrfor og tok takknemlig i mot noe å døyve "Fysjom, pføy!" fra vårløken med.  Lærte han? Neeei.  Nye runder. Duften av stekt kylling overgikk ethvert ønske om fred. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg vekslet mellom Dr. Jekyll som roste ham med blid stemme og ga ham tørrforkuler med ujevne mellomrom og Mr. Hyde som med sinnastemme og sinnaansikt bryskt dyttet ham ned for så å umiddelbart bli Dr. Jekyll igjen. Ingen effekt. Han tror somehow at han skal få fri tilgang til den benken der om han bare prøver mange nok ganger.  Konsertene han holder mellom approachene er på et volum ment å presse meg til overgivelse vha naboklager fra nabokommunen. ..men han ga (midlertidig) opp til slutt(en av denne runden). Litt over midtveis i måltidet mitt, etter å ha holdt på i mer enn 30 min fra jeg begynte lage mat, så seg han sammen på gulvet med et tungt sukk og tidde stille. Han forventet ikke den kyllingbiten han fikk et par minutter senere, derfor fikk han en.  Senere på kvelden har han hentet vårløken igjen flere ganger og gitt den juling på sengen sin. Det handler bare om å vinne NOE fra den benken der, og han er sint på den ***** vårløken fordi det er alt han har fått tak i og den har nerver til å smake vondt: "GRRRR!"  Han er bare en liten gutt. Begge ballene er på plass, men de har ikke begynt å virke ennå. Det skal bli en bra festlig tid når jingle bellsa begynner blande seg i personligheten hans. Jeg fikk spørsmål, relatert til valget av kjønn og rase: "Du kommer ikke til å angre da?" Jeg svarte som sant er: "Selvsagt kommer jeg til å angre innimellom." Innimellom hadde det vært mer behagelig med en chihuahua tispe, no doubt.  ..men så hadde vi en nyyydelig treningsøkt hvor Ede var SÅ motivert og glad og jobbet IVRIG og med innlevelse for eneste tørrforkule. Som om lønna bare var en bonus, og ikke main reason for å gjøre det.  "Do what you love, you never have to work a day in your life!" Søteste, snilleste, nuskesnuske kosemose dansepartneren synes heelwork i alle andre posisjoner enn i LP  er KJEMPEGØY. Han viser også kreativitet ved å kombinere ting vi nylig har gjort. La uoppfordret på en "haka på target" på alle "targets" han syntes bød seg for anledningen i nesten alt jeg ba ham om hvor det lot seg gjøre, og oste en aura av: "Se på meg nå! Se så flink jeg er!"  Ble nødt til å belønne ham ekstra pga måten han la sjelen sin i det. Den haka på alt var så naivt forventningsfull og så helhjertet, jeg hadde knust hjertet hans om jeg ikke hadde gitt den positive feedbacken han håpet på for det der.  Han er så søt 🥰 .. selv når han er pøbel og rakker. 
    • Det er... råfôr uten kylling?
    • Er det noen som har prøvd den nye varianten av vom og hundemat; vom zero chicken? Ute etter erfaringer  
    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...