Gå til innhold
Hundesonen.no

Lang tilværelse uten hund.


Lillelerh
 Share

Recommended Posts

Nå har jeg vært i militæret i nærmere 7 uker. Så nå er det bare en uke igjen før jeg skal hjem til sørlandet for første langperm. Merker at det kanskje aller største problemet så langt har vært å være uten Brage over en så lang periode. Har generelt alltid hatt han rundt meg de to siste årene. Har vært så heldig å fått noen ordentlig folk til å passe på han dette året jeg tjenestegjør.

Det jeg frykter aller mest nå er at det båndet som jeg og bikkja hadde er blitt såpass svekket at den loyaliteten og hengivenheten som var der er blitt mye mindre. Vet at det skal en del tid til, men er likevel en skummel tanke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sett en nærvesvak hund som ikke hadde sett oppdretter siden han var ca 6 mnder. Han var 4,5 da han fikk se oppdretter igjen og Gjensynsgleden var utrolig stor. Kan være litt forvirring i starten men du har jo et godt utgangspunkt, siden labrador gjerne elsker alt og alle.

Tror du skal satse på å få mest mulig ut av dette året i millitæret samtidig som du vet at du har en der hjemme som blir glad når du kommer hjem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg reiste bort 7mnd fra mine hunder i fjor, savnet ble heldigvis litt "glemt" når jeg hadde mye å gjøre,

men det skjærte meg i hjertet den første tiden. tispen min som var veldig daltete etter meg begynte fort å dalte etter min mor,

og de trivdes veldig godt sammen, hunder er heldigvis veldig tilpasningsdyktige sånn sett.

Da jeg kom hjem var jeg litt redd for at hun fortsatt skulle henge på mamma, men i mitt tilfelle forstod hun at

det var meg som gjaldt og hun hang seg på meg som en klegg fra dag en jeg kom hjem..

Hunder er jo forskjellige men de er veldig tilpasningsdyktige.. Det er nok værst for oss menneskene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har Labrador?

Jeg og min Labrador var mer eller mindre uadskillige fram til i fjor. 4 år mer eller mindre satt vi oppå hverandre. Så dro jeg på utveksling i et par mnd til Svalbard. Så fikk jeg meg brått kjæreste, og nå har jeg hatt snart 6 mnd hvor jeg har sett hunden min sporadisk ca annenhver helg i 2-3 dager. Ellers er hverdagen uten hund. Det går, hunden kjenner meg jo igjen - men Labradoren er jo kronisk ifht at den uansett driter i eiern sin og elsker alle andre :P Men det dypere båndet, at hunden søker deg for støtte når den er usikker/redd/har vondt, når hunden lener seg inntil deg og du kjenner det båndet dere alltid har hatt. Da kjenner du at det er umulig å bryte det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...