Gå til innhold
Hundesonen.no

Lang tilværelse uten hund.


Lillelerh
 Share

Recommended Posts

Nå har jeg vært i militæret i nærmere 7 uker. Så nå er det bare en uke igjen før jeg skal hjem til sørlandet for første langperm. Merker at det kanskje aller største problemet så langt har vært å være uten Brage over en så lang periode. Har generelt alltid hatt han rundt meg de to siste årene. Har vært så heldig å fått noen ordentlig folk til å passe på han dette året jeg tjenestegjør.

Det jeg frykter aller mest nå er at det båndet som jeg og bikkja hadde er blitt såpass svekket at den loyaliteten og hengivenheten som var der er blitt mye mindre. Vet at det skal en del tid til, men er likevel en skummel tanke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sett en nærvesvak hund som ikke hadde sett oppdretter siden han var ca 6 mnder. Han var 4,5 da han fikk se oppdretter igjen og Gjensynsgleden var utrolig stor. Kan være litt forvirring i starten men du har jo et godt utgangspunkt, siden labrador gjerne elsker alt og alle.

Tror du skal satse på å få mest mulig ut av dette året i millitæret samtidig som du vet at du har en der hjemme som blir glad når du kommer hjem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg reiste bort 7mnd fra mine hunder i fjor, savnet ble heldigvis litt "glemt" når jeg hadde mye å gjøre,

men det skjærte meg i hjertet den første tiden. tispen min som var veldig daltete etter meg begynte fort å dalte etter min mor,

og de trivdes veldig godt sammen, hunder er heldigvis veldig tilpasningsdyktige sånn sett.

Da jeg kom hjem var jeg litt redd for at hun fortsatt skulle henge på mamma, men i mitt tilfelle forstod hun at

det var meg som gjaldt og hun hang seg på meg som en klegg fra dag en jeg kom hjem..

Hunder er jo forskjellige men de er veldig tilpasningsdyktige.. Det er nok værst for oss menneskene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har Labrador?

Jeg og min Labrador var mer eller mindre uadskillige fram til i fjor. 4 år mer eller mindre satt vi oppå hverandre. Så dro jeg på utveksling i et par mnd til Svalbard. Så fikk jeg meg brått kjæreste, og nå har jeg hatt snart 6 mnd hvor jeg har sett hunden min sporadisk ca annenhver helg i 2-3 dager. Ellers er hverdagen uten hund. Det går, hunden kjenner meg jo igjen - men Labradoren er jo kronisk ifht at den uansett driter i eiern sin og elsker alle andre :P Men det dypere båndet, at hunden søker deg for støtte når den er usikker/redd/har vondt, når hunden lener seg inntil deg og du kjenner det båndet dere alltid har hatt. Da kjenner du at det er umulig å bryte det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
    • Mitt forslag er å døyve smertene med en ny valp eller en voksen omplassering med en gang hun går, så slipper du ha det helt ****** alene. Jeg har prøvd begge deler. Det var mye bedre for meg å ha fokus på ny hund med en gang enn å få tid til å savne. De er jo alltid der i minnene og en savner dem, men en ny som krever oppmerksomheten tar den verste brodden ut av smertene. Personlig kunne jeg aldri hatt en ny som liknet for mye. Det blir awkward for meg. Andre velger samme homogene rase om og om igjen. Jeg synes ihvertfall det er langt bedre å ha ny hund å ta meg av med en gang, enn å være uten i lengre tid.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...