Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå har jeg vært i militæret i nærmere 7 uker. Så nå er det bare en uke igjen før jeg skal hjem til sørlandet for første langperm. Merker at det kanskje aller største problemet så langt har vært å være uten Brage over en så lang periode. Har generelt alltid hatt han rundt meg de to siste årene. Har vært så heldig å fått noen ordentlig folk til å passe på han dette året jeg tjenestegjør.

Det jeg frykter aller mest nå er at det båndet som jeg og bikkja hadde er blitt såpass svekket at den loyaliteten og hengivenheten som var der er blitt mye mindre. Vet at det skal en del tid til, men er likevel en skummel tanke.

Skrevet

Har sett en nærvesvak hund som ikke hadde sett oppdretter siden han var ca 6 mnder. Han var 4,5 da han fikk se oppdretter igjen og Gjensynsgleden var utrolig stor. Kan være litt forvirring i starten men du har jo et godt utgangspunkt, siden labrador gjerne elsker alt og alle.

Tror du skal satse på å få mest mulig ut av dette året i millitæret samtidig som du vet at du har en der hjemme som blir glad når du kommer hjem

Skrevet

Jeg reiste bort 7mnd fra mine hunder i fjor, savnet ble heldigvis litt "glemt" når jeg hadde mye å gjøre,

men det skjærte meg i hjertet den første tiden. tispen min som var veldig daltete etter meg begynte fort å dalte etter min mor,

og de trivdes veldig godt sammen, hunder er heldigvis veldig tilpasningsdyktige sånn sett.

Da jeg kom hjem var jeg litt redd for at hun fortsatt skulle henge på mamma, men i mitt tilfelle forstod hun at

det var meg som gjaldt og hun hang seg på meg som en klegg fra dag en jeg kom hjem..

Hunder er jo forskjellige men de er veldig tilpasningsdyktige.. Det er nok værst for oss menneskene..

Skrevet

Jeg tror ikke du behøver å bekymre deg i det hele tatt. Ja hunder er tilpasningsdyktige osv, men de er ikke glemske. :)

Skrevet

Dette er jo hyggelig å høre. Jeg var for det meste klar over dette, men var godt å få det ut og bare få bekreftet at det mest sannsynlig blir som det gamle.

Skrevet

Du har Labrador?

Jeg og min Labrador var mer eller mindre uadskillige fram til i fjor. 4 år mer eller mindre satt vi oppå hverandre. Så dro jeg på utveksling i et par mnd til Svalbard. Så fikk jeg meg brått kjæreste, og nå har jeg hatt snart 6 mnd hvor jeg har sett hunden min sporadisk ca annenhver helg i 2-3 dager. Ellers er hverdagen uten hund. Det går, hunden kjenner meg jo igjen - men Labradoren er jo kronisk ifht at den uansett driter i eiern sin og elsker alle andre :P Men det dypere båndet, at hunden søker deg for støtte når den er usikker/redd/har vondt, når hunden lener seg inntil deg og du kjenner det båndet dere alltid har hatt. Da kjenner du at det er umulig å bryte det :)

Skrevet

Ja, har labrador.:) Akkurat det med at hunden driter i eier og elsker alle andre har jeg faktisk aldri vært borti. Har mer problemet at han kun har øye for meg og driter i alle andre.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kontakt raseklubben eller NKK for veiledning om dette. Det er ikke veldig vanlig, men det skjer at en oppdretter "leier" en tispe for et kull. De betaler da selvfølgelig alle utgifter i forbindelse med kullet,  men jeg er usikker på om de betaler noe mer enn det til eier, jeg mistenker det er tilsvarende prisen av en valp, evt. en av valpene. 
    • Spør for en jeg kjenner. Oppdretter ønsker at kjøper står som eier. Men vil ha ett kull på tispa. For vil ha genene videre. Hvordan foregår dette vs. forvert? Er ikke forvertavtale. Enten at kjøper har ett kull eller at oppdretter har kull der?
    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...