Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden vil ikke gå på tur uten meg


jane-doe
 Share

Recommended Posts

Jeg har en 9 år gammel schæfer tispe. Hun er usedvanlig lydig og snill.

Snill mot alle mennesker og andre hunder. Hun er litt skeptisk mot andre schæfere og rottveilere, spesielt dominante tisper.

Jeg møtte min nåværende samboer og hans datter for 5 år siden og schæferen lyder min samboer og min stedatter. Men når jeg er hjemme nekter hun å bli med andre ut på tur. Når jeg rasler i hundebåndet kommer hun løpende og vi går på tur.

Når min stedatter ønsker å gå tur med henne og rasler i båndet, så gjemmer hunden min seg og legger seg bak meg. Hun nekter å gå ut hvis ikke jeg blir med. Hva kan dette bety, er det at hun er overbekyttende ovenfor meg, eller vil hun bare ha flokken samlet. ?

For all del min hund lyder min stedatter og de har det meget fint sammen, men hun vil ikke gå ut uten meg.

Hunden og jeg har samme "rytme" kan man si. Når jeg står opp, står min hund opp. Min samboer går på jobb en time før meg, men hun ligger i kurven sin til jeg har våknet. Hunden legger seg ved siden av sengen hvis jeg tar en ettermiddagsblund, selv om det er folk i huset. Hun følger min rutine til punkt å prikke.

Er det så enkelt som det. Det er min rytme hun følger og sånn er dett bare?

Takk for svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan går de andre tur med henne? Noen kan være mer bestemt og kjeftete og rett og slett mindre morsomme å gå tur med.

Noen hunder knytter seg mer til en person. Min hund er slik. Han liker meg "best" og blir med meg gladelig på tur. Men når samboer skal ha han med ,blir han mer nølende og ikke like entustiastisk. Men det er fordi min samboer er mer streng og ikke så "gøy" som jeg ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm.. Godt spørsmål. Nei det er omvendt. Jeg er den strenge og min stedatter og samboer leker mer med henne. Jeg trener henne kanskje mer, i form av søk ect. Hun går til og med på do på min komando. Jeg gir ikke godterier, men ros. Men er dog streng. Hu er tross alt en schæfer og mange er bekymret når de ser henne. Dermed ber jeg henne også å sette seg ned når andre går forbi. Hun får ikke hilse på andre hunder før jeg sier det er ok. (ps, hun går for det meste løs, uten bånd).

Takk for svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine to første hunder gikk ikke tur og tok ikke imot mat fra "fremmede". De kunne like dem, være kjærlig mot dem, men der stoppet det. Det var ikke noe de var trent til, det bare var sånn. De vi har nå, har vel egentlig aldri blitt prøvd ut på dette. De får bare mat av oss og går bare tur med oss. Scilos er nok i overkant mammadalt, mens tispene er mest knyttet til Ia. Tinka er jo Ia sin, men Fibi har bare valgt selv. De går jo tur med oss begge, men om de ville blitt med noen andre enn meg og mine døtre, vet jeg sanderlig ikke. Tinka og Scilos så, men med Fibi er det ikke godt å si.

En schæfer er vel det vi før kalte "enmannshund" og hun hører til deg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar.

En "enmannshund" kan man trygt si at hun er.

Dette er vel ikke noe seriøst problem sådan, men det kan være litt leit når min stedatter ønsker å lufte bikkja og hun nekter.

Min stedatter tar det hele ikke så seriøst og kaller min hund for en mammadalt :)

Ja og du har jo vært i samme situasjon med dine to første :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja Sportfrelst. Det kan jo være noe i det, med tanke på at hun gjemmer seg bak meg når hun skal på tur med henne...

Jeg burde vel da ikke tillate en tur, hvis det er tilfellet. Litt synd, men kanskje min stedatter må være litt eldre. Hun er snart 12 år og meget fornuftig.

Schæferen er heldigvis i meget god form og ingen sykdommer eller HD problematikk, hun har nok noen gode år foran seg. Hunden er av den "gamle" schæfer typen, rett rygg og halen går ikke i bakken. Ikke avlet frem med bakbein og rygg som år i bue, hvis du forstår hva jeg mener :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja Sportfrelst. Det kan jo være noe i det, med tanke på at hun gjemmer seg bak meg når hun skal på tur med henne...

Jeg burde vel da ikke tillate en tur, hvis det er tilfellet. Litt synd, men kanskje min stedatter må være litt eldre. Hun er snart 12 år og meget fornuftig.

Schæferen er heldigvis i meget god form og ingen sykdommer eller HD problematikk, hun har nok noen gode år foran seg. Hunden er av den "gamle" schæfer typen, rett rygg og halen går ikke i bakken. Ikke avlet frem med bakbein og rygg som år i bue, hvis du forstår hva jeg mener :)

Dobbeltposter her, men Nirm er sporfrelst :teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dobbeltposter her, men Nirm er sporfrelst :teehe:

*ler* Jeg er vel så langt fra sportfrelst som mulig å komme. :lol:

Men jeg ville tatt tiden til hjelp og ikke stresset med det, dersom det ikke er voldsomt til plage for dere. Dersom du er syk en dag, og hunden ikke vil gjøre noe mer enn å gå ut og tisse, så får den gjøre det. Og så får du heller være med på tur nå, evt la de gå korte, faste runder i starten.

Har hatt et par hunder som har plent nekta å gå ut i regnet eksempel. Etter en tur der jeg bokstavelig talt dro de med meg på fire stive bein, så kapitulerte jeg og tenkte hvorfor i ******* skal jeg tvinge meg ut i øsregn med de, når de ikke vil. :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar alle mann :) Dette var nyttig.

Dette er ikke noe voldsomt problem. Og schæferen har jo følgt min rutine i 9 år ( jeg er heller ikke av den mest aktive dama du finner) Hun klarer seg fint med par do turer ect når jeg er syk og sånt. Hun har ikke tatt noe skade av det hittill. Og hun sover i 12 timer i strekk hvis jeg sover i 12 timer.... En tro kopi av sin matmor.

Ha en strålende helg alle sammen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund er også slik hjemme, hun vil helst være med meg, og slik jeg forstår det så er det ikke fordi hun ikke liker sambo feks, men fordi hun er 'min' hund, det er jeg som gir mat, går tur og alt annet som må gjøres, stort sett. Det ser ikke jeg på som noe problem, for viss noen andre vil/må gå tur med henne så er det jo bare og ta henne med liksom, ha på bånd hele eller deler av turen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også en sånn hund. Hun vil helst ikke være med på tur med andre enn meg. Går hun løs blir hun ikke med andre folk, selv ikke med mannen min som hun har vokst opp med. Om de har henne fast kaaan hun følge med, men drar som bare det hjem igjen til meg. Når hun er hjemme med mannen og jeg er ute så ligger hun ved ytterdøren og venter på at jeg skal komme meg hjem igjen ;-) Hun er min hund, sånn er det bare. De andre to blir med den som tar de med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Men alvorlig talt, er dette noe å analysere?

Min gamle hannhund var sånn han også. Gadd ikke å bli med noen andre om jeg var hjemme og det var meg han fulgte overalt. Han var hverken utrygg, usosial eller definert som noe annet - tvert imot - men han ga seg **** i hva andre ville sålenge jeg var der. JEG var den som var viktig for han - alle andre var bare luft sålenge jeg var i nærheten.

Om jeg ikke var hjemme så lydde han mannen, om han var hos eier (han var forhund) så lydde han henne, det var aldri noe problem å sende han på tur med andre til utstillinger osv. - men var jeg i nærheten så var han aldri i tvil om hvem han eide og han viste det med hele seg.

Ikke noe galt med hunden i det hele tatt - bare bevisst på hva som var viktig for han her i livet. For han var det meg - og han hadde hverken seperasjonsangst eller andre angstproblemer - snarere tvert imot.

Mitt tips - jeg tror hunden din bare forteller deg hvem som er viktig for henne. Hun aksepterer de andre og synes det er helt greit - men får hun valget så blir hun hos deg. Positivt sier nå bare jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men alvorlig talt, er dette noe å analysere?

Min gamle hannhund var sånn han også. Gadd ikke å bli med noen andre om jeg var hjemme og det var meg han fulgte overalt. Han var hverken utrygg, usosial eller definert som noe annet - tvert imot - men han ga seg **** i hva andre ville sålenge jeg var der. JEG var den som var viktig for han - alle andre var bare luft sålenge jeg var i nærheten.

Om jeg ikke var hjemme så lydde han mannen, om han var hos eier (han var forhund) så lydde han henne, det var aldri noe problem å sende han på tur med andre til utstillinger osv. - men var jeg i nærheten så var han aldri i tvil om hvem han eide og han viste det med hele seg.

Ikke noe galt med hunden i det hele tatt - bare bevisst på hva som var viktig for han her i livet. For han var det meg - og han hadde hverken seperasjonsangst eller andre angstproblemer - snarere tvert imot.

.

Akkurat sånn er Aida og!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vår eldste hannhund er også en "enmannshund". han går villig på tur med andre og er grei med andre og min samboer. men lydig er han bare til meg, når samboer gir han beskjed om å legge seg feks så må det ofte 5-6 kommandoer til, men med meg så hører han på 1 kommando. dette gjelder generell hverdagslydighet. og i tillegg så er han ikke opptatt av å hilse på og kose med fremmede, det virker som om andre folk ikke interesserer han på samme måte som med meg.

og det har nok noe med at vi har nå konkurrert og trent sammen i 3,5 år (siden vi fikk han som omplasseringshund)

enkelte er vel bare slik av natur :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden liker nok ikke de andre. Ho har kanskje opplevd en ubehagelig episode med dem som gjør at hun stritter imot som hun gjør.

Eller så kan det bare være snakk om en førerorientert hund som foretrekker matmor fremfor alt og alle andre. Det er ikke uvanlig det, jeg har en sånn sjøl jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oscar og Bella her er helt like. Det er jeg som skal gå på tur, de har ikke lyst å følge samboer,, de stritter imot og viser at nei dette er ikke noe for oss hehe. Har aldri skjedd noe negativt mellom dem og ham, de har bare alltid vært sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...