Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en 9 år gammel schæfer tispe. Hun er usedvanlig lydig og snill.

Snill mot alle mennesker og andre hunder. Hun er litt skeptisk mot andre schæfere og rottveilere, spesielt dominante tisper.

Jeg møtte min nåværende samboer og hans datter for 5 år siden og schæferen lyder min samboer og min stedatter. Men når jeg er hjemme nekter hun å bli med andre ut på tur. Når jeg rasler i hundebåndet kommer hun løpende og vi går på tur.

Når min stedatter ønsker å gå tur med henne og rasler i båndet, så gjemmer hunden min seg og legger seg bak meg. Hun nekter å gå ut hvis ikke jeg blir med. Hva kan dette bety, er det at hun er overbekyttende ovenfor meg, eller vil hun bare ha flokken samlet. ?

For all del min hund lyder min stedatter og de har det meget fint sammen, men hun vil ikke gå ut uten meg.

Hunden og jeg har samme "rytme" kan man si. Når jeg står opp, står min hund opp. Min samboer går på jobb en time før meg, men hun ligger i kurven sin til jeg har våknet. Hunden legger seg ved siden av sengen hvis jeg tar en ettermiddagsblund, selv om det er folk i huset. Hun følger min rutine til punkt å prikke.

Er det så enkelt som det. Det er min rytme hun følger og sånn er dett bare?

Takk for svar :)

Skrevet

Hvordan går de andre tur med henne? Noen kan være mer bestemt og kjeftete og rett og slett mindre morsomme å gå tur med.

Noen hunder knytter seg mer til en person. Min hund er slik. Han liker meg "best" og blir med meg gladelig på tur. Men når samboer skal ha han med ,blir han mer nølende og ikke like entustiastisk. Men det er fordi min samboer er mer streng og ikke så "gøy" som jeg ;)

  • Like 1
Skrevet

Hmmm.. Godt spørsmål. Nei det er omvendt. Jeg er den strenge og min stedatter og samboer leker mer med henne. Jeg trener henne kanskje mer, i form av søk ect. Hun går til og med på do på min komando. Jeg gir ikke godterier, men ros. Men er dog streng. Hu er tross alt en schæfer og mange er bekymret når de ser henne. Dermed ber jeg henne også å sette seg ned når andre går forbi. Hun får ikke hilse på andre hunder før jeg sier det er ok. (ps, hun går for det meste løs, uten bånd).

Takk for svar :)

Skrevet

Går de andre med henne løs for det meste også? For hvis de har henne i bånd, og du har henne løs, er kanskje svaret der; det er selvsagt bedre å gå løs på tur:)

  • Like 1
Skrevet

De andre går også løs med henne. For ti min siden gikk jeg ut sammen med min stedatter og hennes veninne og deretter snudde jeg meg ganske fort mens de lekte med henne. Nå er hun faktisk på tur med jentene. :)

Skrevet

Mine to første hunder gikk ikke tur og tok ikke imot mat fra "fremmede". De kunne like dem, være kjærlig mot dem, men der stoppet det. Det var ikke noe de var trent til, det bare var sånn. De vi har nå, har vel egentlig aldri blitt prøvd ut på dette. De får bare mat av oss og går bare tur med oss. Scilos er nok i overkant mammadalt, mens tispene er mest knyttet til Ia. Tinka er jo Ia sin, men Fibi har bare valgt selv. De går jo tur med oss begge, men om de ville blitt med noen andre enn meg og mine døtre, vet jeg sanderlig ikke. Tinka og Scilos så, men med Fibi er det ikke godt å si.

En schæfer er vel det vi før kalte "enmannshund" og hun hører til deg.

  • Like 1
Skrevet

Takk for svar.

En "enmannshund" kan man trygt si at hun er.

Dette er vel ikke noe seriøst problem sådan, men det kan være litt leit når min stedatter ønsker å lufte bikkja og hun nekter.

Min stedatter tar det hele ikke så seriøst og kaller min hund for en mammadalt :)

Ja og du har jo vært i samme situasjon med dine to første :)

Skrevet

Ja Sportfrelst. Det kan jo være noe i det, med tanke på at hun gjemmer seg bak meg når hun skal på tur med henne...

Jeg burde vel da ikke tillate en tur, hvis det er tilfellet. Litt synd, men kanskje min stedatter må være litt eldre. Hun er snart 12 år og meget fornuftig.

Schæferen er heldigvis i meget god form og ingen sykdommer eller HD problematikk, hun har nok noen gode år foran seg. Hunden er av den "gamle" schæfer typen, rett rygg og halen går ikke i bakken. Ikke avlet frem med bakbein og rygg som år i bue, hvis du forstår hva jeg mener :)

Skrevet

Ja Sportfrelst. Det kan jo være noe i det, med tanke på at hun gjemmer seg bak meg når hun skal på tur med henne...

Jeg burde vel da ikke tillate en tur, hvis det er tilfellet. Litt synd, men kanskje min stedatter må være litt eldre. Hun er snart 12 år og meget fornuftig.

Schæferen er heldigvis i meget god form og ingen sykdommer eller HD problematikk, hun har nok noen gode år foran seg. Hunden er av den "gamle" schæfer typen, rett rygg og halen går ikke i bakken. Ikke avlet frem med bakbein og rygg som år i bue, hvis du forstår hva jeg mener :)

Dobbeltposter her, men Nirm er sporfrelst :teehe:

Skrevet

Dobbeltposter her, men Nirm er sporfrelst :teehe:

*ler* Jeg er vel så langt fra sportfrelst som mulig å komme. :lol:

Men jeg ville tatt tiden til hjelp og ikke stresset med det, dersom det ikke er voldsomt til plage for dere. Dersom du er syk en dag, og hunden ikke vil gjøre noe mer enn å gå ut og tisse, så får den gjøre det. Og så får du heller være med på tur nå, evt la de gå korte, faste runder i starten.

Har hatt et par hunder som har plent nekta å gå ut i regnet eksempel. Etter en tur der jeg bokstavelig talt dro de med meg på fire stive bein, så kapitulerte jeg og tenkte hvorfor i ******* skal jeg tvinge meg ut i øsregn med de, når de ikke vil. :lol:

  • Like 2
Skrevet

Tusen takk for svar alle mann :) Dette var nyttig.

Dette er ikke noe voldsomt problem. Og schæferen har jo følgt min rutine i 9 år ( jeg er heller ikke av den mest aktive dama du finner) Hun klarer seg fint med par do turer ect når jeg er syk og sånt. Hun har ikke tatt noe skade av det hittill. Og hun sover i 12 timer i strekk hvis jeg sover i 12 timer.... En tro kopi av sin matmor.

Ha en strålende helg alle sammen :)

Skrevet

Min hund er også slik hjemme, hun vil helst være med meg, og slik jeg forstår det så er det ikke fordi hun ikke liker sambo feks, men fordi hun er 'min' hund, det er jeg som gir mat, går tur og alt annet som må gjøres, stort sett. Det ser ikke jeg på som noe problem, for viss noen andre vil/må gå tur med henne så er det jo bare og ta henne med liksom, ha på bånd hele eller deler av turen. :)

Skrevet

Jeg har også en sånn hund. Hun vil helst ikke være med på tur med andre enn meg. Går hun løs blir hun ikke med andre folk, selv ikke med mannen min som hun har vokst opp med. Om de har henne fast kaaan hun følge med, men drar som bare det hjem igjen til meg. Når hun er hjemme med mannen og jeg er ute så ligger hun ved ytterdøren og venter på at jeg skal komme meg hjem igjen ;-) Hun er min hund, sånn er det bare. De andre to blir med den som tar de med.

Guest Belgerpia
Skrevet

Men alvorlig talt, er dette noe å analysere?

Min gamle hannhund var sånn han også. Gadd ikke å bli med noen andre om jeg var hjemme og det var meg han fulgte overalt. Han var hverken utrygg, usosial eller definert som noe annet - tvert imot - men han ga seg **** i hva andre ville sålenge jeg var der. JEG var den som var viktig for han - alle andre var bare luft sålenge jeg var i nærheten.

Om jeg ikke var hjemme så lydde han mannen, om han var hos eier (han var forhund) så lydde han henne, det var aldri noe problem å sende han på tur med andre til utstillinger osv. - men var jeg i nærheten så var han aldri i tvil om hvem han eide og han viste det med hele seg.

Ikke noe galt med hunden i det hele tatt - bare bevisst på hva som var viktig for han her i livet. For han var det meg - og han hadde hverken seperasjonsangst eller andre angstproblemer - snarere tvert imot.

Mitt tips - jeg tror hunden din bare forteller deg hvem som er viktig for henne. Hun aksepterer de andre og synes det er helt greit - men får hun valget så blir hun hos deg. Positivt sier nå bare jeg.

Skrevet
Men alvorlig talt, er dette noe å analysere?

Min gamle hannhund var sånn han også. Gadd ikke å bli med noen andre om jeg var hjemme og det var meg han fulgte overalt. Han var hverken utrygg, usosial eller definert som noe annet - tvert imot - men han ga seg **** i hva andre ville sålenge jeg var der. JEG var den som var viktig for han - alle andre var bare luft sålenge jeg var i nærheten.

Om jeg ikke var hjemme så lydde han mannen, om han var hos eier (han var forhund) så lydde han henne, det var aldri noe problem å sende han på tur med andre til utstillinger osv. - men var jeg i nærheten så var han aldri i tvil om hvem han eide og han viste det med hele seg.

Ikke noe galt med hunden i det hele tatt - bare bevisst på hva som var viktig for han her i livet. For han var det meg - og han hadde hverken seperasjonsangst eller andre angstproblemer - snarere tvert imot.

.

Akkurat sånn er Aida og!

Skrevet

vår eldste hannhund er også en "enmannshund". han går villig på tur med andre og er grei med andre og min samboer. men lydig er han bare til meg, når samboer gir han beskjed om å legge seg feks så må det ofte 5-6 kommandoer til, men med meg så hører han på 1 kommando. dette gjelder generell hverdagslydighet. og i tillegg så er han ikke opptatt av å hilse på og kose med fremmede, det virker som om andre folk ikke interesserer han på samme måte som med meg.

og det har nok noe med at vi har nå konkurrert og trent sammen i 3,5 år (siden vi fikk han som omplasseringshund)

enkelte er vel bare slik av natur :)

Skrevet

Hunden liker nok ikke de andre. Ho har kanskje opplevd en ubehagelig episode med dem som gjør at hun stritter imot som hun gjør.

Eller så kan det bare være snakk om en førerorientert hund som foretrekker matmor fremfor alt og alle andre. Det er ikke uvanlig det, jeg har en sånn sjøl jeg.

Skrevet

Oscar og Bella her er helt like. Det er jeg som skal gå på tur, de har ikke lyst å følge samboer,, de stritter imot og viser at nei dette er ikke noe for oss hehe. Har aldri skjedd noe negativt mellom dem og ham, de har bare alltid vært sånn.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...