Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden vil ikke gå på tur uten meg


jane-doe
 Share

Recommended Posts

Jeg har en 9 år gammel schæfer tispe. Hun er usedvanlig lydig og snill.

Snill mot alle mennesker og andre hunder. Hun er litt skeptisk mot andre schæfere og rottveilere, spesielt dominante tisper.

Jeg møtte min nåværende samboer og hans datter for 5 år siden og schæferen lyder min samboer og min stedatter. Men når jeg er hjemme nekter hun å bli med andre ut på tur. Når jeg rasler i hundebåndet kommer hun løpende og vi går på tur.

Når min stedatter ønsker å gå tur med henne og rasler i båndet, så gjemmer hunden min seg og legger seg bak meg. Hun nekter å gå ut hvis ikke jeg blir med. Hva kan dette bety, er det at hun er overbekyttende ovenfor meg, eller vil hun bare ha flokken samlet. ?

For all del min hund lyder min stedatter og de har det meget fint sammen, men hun vil ikke gå ut uten meg.

Hunden og jeg har samme "rytme" kan man si. Når jeg står opp, står min hund opp. Min samboer går på jobb en time før meg, men hun ligger i kurven sin til jeg har våknet. Hunden legger seg ved siden av sengen hvis jeg tar en ettermiddagsblund, selv om det er folk i huset. Hun følger min rutine til punkt å prikke.

Er det så enkelt som det. Det er min rytme hun følger og sånn er dett bare?

Takk for svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan går de andre tur med henne? Noen kan være mer bestemt og kjeftete og rett og slett mindre morsomme å gå tur med.

Noen hunder knytter seg mer til en person. Min hund er slik. Han liker meg "best" og blir med meg gladelig på tur. Men når samboer skal ha han med ,blir han mer nølende og ikke like entustiastisk. Men det er fordi min samboer er mer streng og ikke så "gøy" som jeg ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm.. Godt spørsmål. Nei det er omvendt. Jeg er den strenge og min stedatter og samboer leker mer med henne. Jeg trener henne kanskje mer, i form av søk ect. Hun går til og med på do på min komando. Jeg gir ikke godterier, men ros. Men er dog streng. Hu er tross alt en schæfer og mange er bekymret når de ser henne. Dermed ber jeg henne også å sette seg ned når andre går forbi. Hun får ikke hilse på andre hunder før jeg sier det er ok. (ps, hun går for det meste løs, uten bånd).

Takk for svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine to første hunder gikk ikke tur og tok ikke imot mat fra "fremmede". De kunne like dem, være kjærlig mot dem, men der stoppet det. Det var ikke noe de var trent til, det bare var sånn. De vi har nå, har vel egentlig aldri blitt prøvd ut på dette. De får bare mat av oss og går bare tur med oss. Scilos er nok i overkant mammadalt, mens tispene er mest knyttet til Ia. Tinka er jo Ia sin, men Fibi har bare valgt selv. De går jo tur med oss begge, men om de ville blitt med noen andre enn meg og mine døtre, vet jeg sanderlig ikke. Tinka og Scilos så, men med Fibi er det ikke godt å si.

En schæfer er vel det vi før kalte "enmannshund" og hun hører til deg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar.

En "enmannshund" kan man trygt si at hun er.

Dette er vel ikke noe seriøst problem sådan, men det kan være litt leit når min stedatter ønsker å lufte bikkja og hun nekter.

Min stedatter tar det hele ikke så seriøst og kaller min hund for en mammadalt :)

Ja og du har jo vært i samme situasjon med dine to første :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja Sportfrelst. Det kan jo være noe i det, med tanke på at hun gjemmer seg bak meg når hun skal på tur med henne...

Jeg burde vel da ikke tillate en tur, hvis det er tilfellet. Litt synd, men kanskje min stedatter må være litt eldre. Hun er snart 12 år og meget fornuftig.

Schæferen er heldigvis i meget god form og ingen sykdommer eller HD problematikk, hun har nok noen gode år foran seg. Hunden er av den "gamle" schæfer typen, rett rygg og halen går ikke i bakken. Ikke avlet frem med bakbein og rygg som år i bue, hvis du forstår hva jeg mener :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja Sportfrelst. Det kan jo være noe i det, med tanke på at hun gjemmer seg bak meg når hun skal på tur med henne...

Jeg burde vel da ikke tillate en tur, hvis det er tilfellet. Litt synd, men kanskje min stedatter må være litt eldre. Hun er snart 12 år og meget fornuftig.

Schæferen er heldigvis i meget god form og ingen sykdommer eller HD problematikk, hun har nok noen gode år foran seg. Hunden er av den "gamle" schæfer typen, rett rygg og halen går ikke i bakken. Ikke avlet frem med bakbein og rygg som år i bue, hvis du forstår hva jeg mener :)

Dobbeltposter her, men Nirm er sporfrelst :teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dobbeltposter her, men Nirm er sporfrelst :teehe:

*ler* Jeg er vel så langt fra sportfrelst som mulig å komme. :lol:

Men jeg ville tatt tiden til hjelp og ikke stresset med det, dersom det ikke er voldsomt til plage for dere. Dersom du er syk en dag, og hunden ikke vil gjøre noe mer enn å gå ut og tisse, så får den gjøre det. Og så får du heller være med på tur nå, evt la de gå korte, faste runder i starten.

Har hatt et par hunder som har plent nekta å gå ut i regnet eksempel. Etter en tur der jeg bokstavelig talt dro de med meg på fire stive bein, så kapitulerte jeg og tenkte hvorfor i ******* skal jeg tvinge meg ut i øsregn med de, når de ikke vil. :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar alle mann :) Dette var nyttig.

Dette er ikke noe voldsomt problem. Og schæferen har jo følgt min rutine i 9 år ( jeg er heller ikke av den mest aktive dama du finner) Hun klarer seg fint med par do turer ect når jeg er syk og sånt. Hun har ikke tatt noe skade av det hittill. Og hun sover i 12 timer i strekk hvis jeg sover i 12 timer.... En tro kopi av sin matmor.

Ha en strålende helg alle sammen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund er også slik hjemme, hun vil helst være med meg, og slik jeg forstår det så er det ikke fordi hun ikke liker sambo feks, men fordi hun er 'min' hund, det er jeg som gir mat, går tur og alt annet som må gjøres, stort sett. Det ser ikke jeg på som noe problem, for viss noen andre vil/må gå tur med henne så er det jo bare og ta henne med liksom, ha på bånd hele eller deler av turen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også en sånn hund. Hun vil helst ikke være med på tur med andre enn meg. Går hun løs blir hun ikke med andre folk, selv ikke med mannen min som hun har vokst opp med. Om de har henne fast kaaan hun følge med, men drar som bare det hjem igjen til meg. Når hun er hjemme med mannen og jeg er ute så ligger hun ved ytterdøren og venter på at jeg skal komme meg hjem igjen ;-) Hun er min hund, sånn er det bare. De andre to blir med den som tar de med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Men alvorlig talt, er dette noe å analysere?

Min gamle hannhund var sånn han også. Gadd ikke å bli med noen andre om jeg var hjemme og det var meg han fulgte overalt. Han var hverken utrygg, usosial eller definert som noe annet - tvert imot - men han ga seg **** i hva andre ville sålenge jeg var der. JEG var den som var viktig for han - alle andre var bare luft sålenge jeg var i nærheten.

Om jeg ikke var hjemme så lydde han mannen, om han var hos eier (han var forhund) så lydde han henne, det var aldri noe problem å sende han på tur med andre til utstillinger osv. - men var jeg i nærheten så var han aldri i tvil om hvem han eide og han viste det med hele seg.

Ikke noe galt med hunden i det hele tatt - bare bevisst på hva som var viktig for han her i livet. For han var det meg - og han hadde hverken seperasjonsangst eller andre angstproblemer - snarere tvert imot.

Mitt tips - jeg tror hunden din bare forteller deg hvem som er viktig for henne. Hun aksepterer de andre og synes det er helt greit - men får hun valget så blir hun hos deg. Positivt sier nå bare jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men alvorlig talt, er dette noe å analysere?

Min gamle hannhund var sånn han også. Gadd ikke å bli med noen andre om jeg var hjemme og det var meg han fulgte overalt. Han var hverken utrygg, usosial eller definert som noe annet - tvert imot - men han ga seg **** i hva andre ville sålenge jeg var der. JEG var den som var viktig for han - alle andre var bare luft sålenge jeg var i nærheten.

Om jeg ikke var hjemme så lydde han mannen, om han var hos eier (han var forhund) så lydde han henne, det var aldri noe problem å sende han på tur med andre til utstillinger osv. - men var jeg i nærheten så var han aldri i tvil om hvem han eide og han viste det med hele seg.

Ikke noe galt med hunden i det hele tatt - bare bevisst på hva som var viktig for han her i livet. For han var det meg - og han hadde hverken seperasjonsangst eller andre angstproblemer - snarere tvert imot.

.

Akkurat sånn er Aida og!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vår eldste hannhund er også en "enmannshund". han går villig på tur med andre og er grei med andre og min samboer. men lydig er han bare til meg, når samboer gir han beskjed om å legge seg feks så må det ofte 5-6 kommandoer til, men med meg så hører han på 1 kommando. dette gjelder generell hverdagslydighet. og i tillegg så er han ikke opptatt av å hilse på og kose med fremmede, det virker som om andre folk ikke interesserer han på samme måte som med meg.

og det har nok noe med at vi har nå konkurrert og trent sammen i 3,5 år (siden vi fikk han som omplasseringshund)

enkelte er vel bare slik av natur :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden liker nok ikke de andre. Ho har kanskje opplevd en ubehagelig episode med dem som gjør at hun stritter imot som hun gjør.

Eller så kan det bare være snakk om en førerorientert hund som foretrekker matmor fremfor alt og alle andre. Det er ikke uvanlig det, jeg har en sånn sjøl jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oscar og Bella her er helt like. Det er jeg som skal gå på tur, de har ikke lyst å følge samboer,, de stritter imot og viser at nei dette er ikke noe for oss hehe. Har aldri skjedd noe negativt mellom dem og ham, de har bare alltid vært sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dagens første økt ble en skikkelig lang og innholdsrik en ifht de veldig korte vi pleier ha. Åpnet med spede leave it's fra sitt og ligg, som fungerte fint. Så trente vi mange sitt-stå overganger for hoftene, med noen ligg innimellom for variasjon. Han gjorde så perfekte sitt-ligg-stå de første øktene, så jeg begynte legge på verbale cues tidlig, og han hadde i går forstått at de betyr rumpa i bakken, dekk og stå på alle fire, som jeg ble super begeistret for og ga uttrykk for med hele meg. Full fest med utilslørt begeistring. Det var dumt, for nå i dag var han så ivrig fra min feedback i går kveld, det likner ikke lenger de superfine, kontrollerte, direkte overgangene han gjorde til perfekte posisjoner. Nå er han skikkelig gira, hopper opp i stå, tar noen skritt her og der, setter seg skjevt, la seg på hofta - jeg ble usikker på om jeg skulle belønne dette nå og fikse det siden. Sluttet være begeistret, han ble frustrert, så måtte avbryte etter en ok sitt og en ok dekk jeg prøvde fake mer entusiasme for, men klarte selvsagt klebbe til mestringsgleden han følte og ble så ivrig av. Det er ikke alltid så lett. Fant frem "kassen" (redusert til en plate fordi han ble sliten av å stå på en 15 cm forhøyning) og hadde noen nydelige øyeblikk med full forståelse av at dette handler om å flytte bakbeina. Vi gikk flere runder motsols, perfectly in tune på hver vår side av platen, men så tenkte muttern at det var på tide å gå tilsvarende medsols. Instant forvirring over at muttern plutselig begynte bevege seg feil vei, vi var jo i en god flyt og godisen haglet. Den plutselige jammingen av fôrautomaten utløste så sterk frustrasjon, da den løsnet igjen fordi han begynte bevege bakparten medsols synes han ikke dette var noe gøy lenger, han var bare frustrert, la seg ned og gnagde på platen, og kasseøkten var over.  Tilbake til leave its fra sitt, for å få ham ned i stress, og så måtte siste bitene av frokosten settes av til tissetur.  I gangen og på tur ut døren fikk fikk han holde meg i bånd, hengende fra en leke i lommen min, og det synes han var kjenpestas. Fikk han endelig med meg helt bort til gresset for å tisse der istedenfor på den frosne gårdsplassen, fordi han har skjønt at det er ekkelt å bade de digre kjempelabbene sine i tiss som flyter utover isen, mye bedre på gresset. 10 poeng fra muttern for den innsikten der.  Vel inne fikk vi den perfekte slutten på økten da jeg byttet til meg den leken han fikk fra lommen min med en bitepute. Fristet og herjet ham litt opp med den før han fikk gripe og endelig ville han kampe! Dype og fulle grep, trakk og rykket og ristet til og med på hodet. Ikke voldsomt, veldig forsiktig, bare spede baby gentleman forsøk, men endelig tegn til at han kan utvikle kampeglede. Han har nemlig ikke villet kampe i det hele tatt denne første uken, noe som har bekymret meg fordi jeg synes det er en knallfin belønning, og han er jo en Fluffmaster K9 112911-bX-series. Beskrivelsen utenpå esken sa den skulle like dette. Etter en uke uten noen vilje til å kampe kom det altså endelig en vilje og glede på en skikkelig munnfull bitepute, og jeg fikk også hans første brum. Like stor begivenhet for meg som første ord fra en menneskebaby. Super avslutning på en ellers variererende morgenøkt.  Et bilde hører vel med:  
    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...