Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden vil ikke gå på tur uten meg


jane-doe
 Share

Recommended Posts

Jeg har en 9 år gammel schæfer tispe. Hun er usedvanlig lydig og snill.

Snill mot alle mennesker og andre hunder. Hun er litt skeptisk mot andre schæfere og rottveilere, spesielt dominante tisper.

Jeg møtte min nåværende samboer og hans datter for 5 år siden og schæferen lyder min samboer og min stedatter. Men når jeg er hjemme nekter hun å bli med andre ut på tur. Når jeg rasler i hundebåndet kommer hun løpende og vi går på tur.

Når min stedatter ønsker å gå tur med henne og rasler i båndet, så gjemmer hunden min seg og legger seg bak meg. Hun nekter å gå ut hvis ikke jeg blir med. Hva kan dette bety, er det at hun er overbekyttende ovenfor meg, eller vil hun bare ha flokken samlet. ?

For all del min hund lyder min stedatter og de har det meget fint sammen, men hun vil ikke gå ut uten meg.

Hunden og jeg har samme "rytme" kan man si. Når jeg står opp, står min hund opp. Min samboer går på jobb en time før meg, men hun ligger i kurven sin til jeg har våknet. Hunden legger seg ved siden av sengen hvis jeg tar en ettermiddagsblund, selv om det er folk i huset. Hun følger min rutine til punkt å prikke.

Er det så enkelt som det. Det er min rytme hun følger og sånn er dett bare?

Takk for svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan går de andre tur med henne? Noen kan være mer bestemt og kjeftete og rett og slett mindre morsomme å gå tur med.

Noen hunder knytter seg mer til en person. Min hund er slik. Han liker meg "best" og blir med meg gladelig på tur. Men når samboer skal ha han med ,blir han mer nølende og ikke like entustiastisk. Men det er fordi min samboer er mer streng og ikke så "gøy" som jeg ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm.. Godt spørsmål. Nei det er omvendt. Jeg er den strenge og min stedatter og samboer leker mer med henne. Jeg trener henne kanskje mer, i form av søk ect. Hun går til og med på do på min komando. Jeg gir ikke godterier, men ros. Men er dog streng. Hu er tross alt en schæfer og mange er bekymret når de ser henne. Dermed ber jeg henne også å sette seg ned når andre går forbi. Hun får ikke hilse på andre hunder før jeg sier det er ok. (ps, hun går for det meste løs, uten bånd).

Takk for svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine to første hunder gikk ikke tur og tok ikke imot mat fra "fremmede". De kunne like dem, være kjærlig mot dem, men der stoppet det. Det var ikke noe de var trent til, det bare var sånn. De vi har nå, har vel egentlig aldri blitt prøvd ut på dette. De får bare mat av oss og går bare tur med oss. Scilos er nok i overkant mammadalt, mens tispene er mest knyttet til Ia. Tinka er jo Ia sin, men Fibi har bare valgt selv. De går jo tur med oss begge, men om de ville blitt med noen andre enn meg og mine døtre, vet jeg sanderlig ikke. Tinka og Scilos så, men med Fibi er det ikke godt å si.

En schæfer er vel det vi før kalte "enmannshund" og hun hører til deg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar.

En "enmannshund" kan man trygt si at hun er.

Dette er vel ikke noe seriøst problem sådan, men det kan være litt leit når min stedatter ønsker å lufte bikkja og hun nekter.

Min stedatter tar det hele ikke så seriøst og kaller min hund for en mammadalt :)

Ja og du har jo vært i samme situasjon med dine to første :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja Sportfrelst. Det kan jo være noe i det, med tanke på at hun gjemmer seg bak meg når hun skal på tur med henne...

Jeg burde vel da ikke tillate en tur, hvis det er tilfellet. Litt synd, men kanskje min stedatter må være litt eldre. Hun er snart 12 år og meget fornuftig.

Schæferen er heldigvis i meget god form og ingen sykdommer eller HD problematikk, hun har nok noen gode år foran seg. Hunden er av den "gamle" schæfer typen, rett rygg og halen går ikke i bakken. Ikke avlet frem med bakbein og rygg som år i bue, hvis du forstår hva jeg mener :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja Sportfrelst. Det kan jo være noe i det, med tanke på at hun gjemmer seg bak meg når hun skal på tur med henne...

Jeg burde vel da ikke tillate en tur, hvis det er tilfellet. Litt synd, men kanskje min stedatter må være litt eldre. Hun er snart 12 år og meget fornuftig.

Schæferen er heldigvis i meget god form og ingen sykdommer eller HD problematikk, hun har nok noen gode år foran seg. Hunden er av den "gamle" schæfer typen, rett rygg og halen går ikke i bakken. Ikke avlet frem med bakbein og rygg som år i bue, hvis du forstår hva jeg mener :)

Dobbeltposter her, men Nirm er sporfrelst :teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dobbeltposter her, men Nirm er sporfrelst :teehe:

*ler* Jeg er vel så langt fra sportfrelst som mulig å komme. :lol:

Men jeg ville tatt tiden til hjelp og ikke stresset med det, dersom det ikke er voldsomt til plage for dere. Dersom du er syk en dag, og hunden ikke vil gjøre noe mer enn å gå ut og tisse, så får den gjøre det. Og så får du heller være med på tur nå, evt la de gå korte, faste runder i starten.

Har hatt et par hunder som har plent nekta å gå ut i regnet eksempel. Etter en tur der jeg bokstavelig talt dro de med meg på fire stive bein, så kapitulerte jeg og tenkte hvorfor i ******* skal jeg tvinge meg ut i øsregn med de, når de ikke vil. :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar alle mann :) Dette var nyttig.

Dette er ikke noe voldsomt problem. Og schæferen har jo følgt min rutine i 9 år ( jeg er heller ikke av den mest aktive dama du finner) Hun klarer seg fint med par do turer ect når jeg er syk og sånt. Hun har ikke tatt noe skade av det hittill. Og hun sover i 12 timer i strekk hvis jeg sover i 12 timer.... En tro kopi av sin matmor.

Ha en strålende helg alle sammen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund er også slik hjemme, hun vil helst være med meg, og slik jeg forstår det så er det ikke fordi hun ikke liker sambo feks, men fordi hun er 'min' hund, det er jeg som gir mat, går tur og alt annet som må gjøres, stort sett. Det ser ikke jeg på som noe problem, for viss noen andre vil/må gå tur med henne så er det jo bare og ta henne med liksom, ha på bånd hele eller deler av turen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også en sånn hund. Hun vil helst ikke være med på tur med andre enn meg. Går hun løs blir hun ikke med andre folk, selv ikke med mannen min som hun har vokst opp med. Om de har henne fast kaaan hun følge med, men drar som bare det hjem igjen til meg. Når hun er hjemme med mannen og jeg er ute så ligger hun ved ytterdøren og venter på at jeg skal komme meg hjem igjen ;-) Hun er min hund, sånn er det bare. De andre to blir med den som tar de med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Men alvorlig talt, er dette noe å analysere?

Min gamle hannhund var sånn han også. Gadd ikke å bli med noen andre om jeg var hjemme og det var meg han fulgte overalt. Han var hverken utrygg, usosial eller definert som noe annet - tvert imot - men han ga seg **** i hva andre ville sålenge jeg var der. JEG var den som var viktig for han - alle andre var bare luft sålenge jeg var i nærheten.

Om jeg ikke var hjemme så lydde han mannen, om han var hos eier (han var forhund) så lydde han henne, det var aldri noe problem å sende han på tur med andre til utstillinger osv. - men var jeg i nærheten så var han aldri i tvil om hvem han eide og han viste det med hele seg.

Ikke noe galt med hunden i det hele tatt - bare bevisst på hva som var viktig for han her i livet. For han var det meg - og han hadde hverken seperasjonsangst eller andre angstproblemer - snarere tvert imot.

Mitt tips - jeg tror hunden din bare forteller deg hvem som er viktig for henne. Hun aksepterer de andre og synes det er helt greit - men får hun valget så blir hun hos deg. Positivt sier nå bare jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men alvorlig talt, er dette noe å analysere?

Min gamle hannhund var sånn han også. Gadd ikke å bli med noen andre om jeg var hjemme og det var meg han fulgte overalt. Han var hverken utrygg, usosial eller definert som noe annet - tvert imot - men han ga seg **** i hva andre ville sålenge jeg var der. JEG var den som var viktig for han - alle andre var bare luft sålenge jeg var i nærheten.

Om jeg ikke var hjemme så lydde han mannen, om han var hos eier (han var forhund) så lydde han henne, det var aldri noe problem å sende han på tur med andre til utstillinger osv. - men var jeg i nærheten så var han aldri i tvil om hvem han eide og han viste det med hele seg.

Ikke noe galt med hunden i det hele tatt - bare bevisst på hva som var viktig for han her i livet. For han var det meg - og han hadde hverken seperasjonsangst eller andre angstproblemer - snarere tvert imot.

.

Akkurat sånn er Aida og!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vår eldste hannhund er også en "enmannshund". han går villig på tur med andre og er grei med andre og min samboer. men lydig er han bare til meg, når samboer gir han beskjed om å legge seg feks så må det ofte 5-6 kommandoer til, men med meg så hører han på 1 kommando. dette gjelder generell hverdagslydighet. og i tillegg så er han ikke opptatt av å hilse på og kose med fremmede, det virker som om andre folk ikke interesserer han på samme måte som med meg.

og det har nok noe med at vi har nå konkurrert og trent sammen i 3,5 år (siden vi fikk han som omplasseringshund)

enkelte er vel bare slik av natur :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden liker nok ikke de andre. Ho har kanskje opplevd en ubehagelig episode med dem som gjør at hun stritter imot som hun gjør.

Eller så kan det bare være snakk om en førerorientert hund som foretrekker matmor fremfor alt og alle andre. Det er ikke uvanlig det, jeg har en sånn sjøl jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oscar og Bella her er helt like. Det er jeg som skal gå på tur, de har ikke lyst å følge samboer,, de stritter imot og viser at nei dette er ikke noe for oss hehe. Har aldri skjedd noe negativt mellom dem og ham, de har bare alltid vært sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...