Gå til innhold
Hundesonen.no

"Skjønnhetsoprasjoner og utstilling"


Kaja
 Share

Recommended Posts

Vi kom så vidt innpå temaet i en annen tråd, og det fikk meg til å tenke litt.

Nå er jeg ikke helt inn i hva som er "vanlig" og opperere for på andre raser men på granden er det hvertfall ikke så veldig ukjent at de nedre øyelokkene blir strammet opp. Jeg kan forstå hvorfor og jeg har hørt folk gjør det pga hundens helse, mens andre gjør det kun pga utseendet.

Uansett hvorfor hunden er opperert burde det jo ikke vært lov å stille de ut etterpå? Slappe øyelokk gjør MYE med utrykket til hunden.

Det ER vel egentlig ikke greit i følge NKK heller?

Hva tenker dere? Og hva er "vanlig" på deres raser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns at om det er gjort så bør man være pålagt å fremvise attest på det i ringen, men det er vel ingen som kan sjekke at det har blitt gjort. Så vil tro at de som gjør det kun for utseende ikke hadde hatt med attest uansett.

På min rase blir ikke særlig mye gjort, de teiper ikke engang ører om de står litt til alle kanter. Kupering er fremdeles ganske vanlig i land der det er tillatt.

Å, jo forresten, kanskje en ting blir holdt "hemmelig" av enkelte folk, fiksing av cherry eye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har da sett Oabba sine øyne Kaja? Hun plages ikke et spøtt med dem, derfor er det unødvendig å op. Men jeg vet også at OM jeg hadde gjort det, så hadde vi glatt fått exc jevnlig, for alle dommerne reagerer på øya hennesog det de gjør med uttrykket. (Noe de gjør rett i, iom at det er et problem i rasen)

Det at en hund blir rød på øyet er ikke god nok grunn for å op, men om den får konstante betennelser/sår er det selvsagt rett å fikse. For nei, NKK godtar ikke at øynene opreres kun for at hunden skal vinne mer/lettere, men de har ingen måte å kontrollere dette på.

Og så lenge NKK ikke krever å få se epikrisen der det bevises at hunden måtte op pga plager, så er det jo bare å si det, den ble op av medisinsk årsak.

Informerer oppdrettere om at øynene på hundene de har brukt er op?? Bryr de seg når feilen arves i flere gen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet hvertfall om en tispe som vinner mye med opererte øyne, hun brukes også i avl og har gitt fra seg like slappe øyne til sine avkom. Om det holdes sjult vet ikke jeg, men det burde hvertfall ikke være slik.

Så lenge hunden ikke plages så ser jeg ikke veldig vitsen, jeg var selv nøye på det da jeg skulle ha Tesh, for jeg syns ikke det er spesielt pent, hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva tenker dere? Og hva er "vanlig" på deres raser?

Jeg mener det er juks (i utstillingssammenheng) å operere hunden for å pynte på noe som hensynsløs avl har forårsaket. Men for hundens del vil det jo ofte være en lettelse. F.eks. nedfall av mykdeler bakerst i ganen/svelget på raser som pekingeser og mops, som gjør at de knapt får puste, dette må rettes på operativt. Eller øynene på raser med mye overflødig hud, som Cumberland spaniel og GD, blant mange...

På min egen rase er det ingen som opererer noe for å "pynte på sannheten", såvidt jeg vet, men det er velkjent å "fikse" på ørene når valpen er i oppveksten. Noen Sheltievalper får nemlig ståører under tannfellingen, og hvis man ikke gjør noe med det da, så kan det bli permanent. Dette ødelegger hele sheltiens uttrykk, og mange vil derfor ønske å gjøre noe med det. Dvs ikke operativt, men ved å sette inn tyngde i øreflippen (voksbit e.l.) så øretuppen ikke står rett opp lenger, men vipper korrekt nedover. Jeg hadde litt tyngde i ene øret på min eldste sheltie, men angret meg, for jeg syns det ble FOR dyp vipp på øretuppen da. Så jeg tok den ut etter kanskje to uker, og så viste det seg at det var tilstrekkelig. Hun har perfekte vippører i dag :-) Med yngstemann ser det ut til at ørene klarer seg fint uten innblanding, selv om de tipper opp et øyeblikk hvis han legger hodet ordentlig bakover, så faller de pent på plass ned igjen etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...