Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi kom så vidt innpå temaet i en annen tråd, og det fikk meg til å tenke litt.

Nå er jeg ikke helt inn i hva som er "vanlig" og opperere for på andre raser men på granden er det hvertfall ikke så veldig ukjent at de nedre øyelokkene blir strammet opp. Jeg kan forstå hvorfor og jeg har hørt folk gjør det pga hundens helse, mens andre gjør det kun pga utseendet.

Uansett hvorfor hunden er opperert burde det jo ikke vært lov å stille de ut etterpå? Slappe øyelokk gjør MYE med utrykket til hunden.

Det ER vel egentlig ikke greit i følge NKK heller?

Hva tenker dere? Og hva er "vanlig" på deres raser?

Skrevet

Syns at om det er gjort så bør man være pålagt å fremvise attest på det i ringen, men det er vel ingen som kan sjekke at det har blitt gjort. Så vil tro at de som gjør det kun for utseende ikke hadde hatt med attest uansett.

På min rase blir ikke særlig mye gjort, de teiper ikke engang ører om de står litt til alle kanter. Kupering er fremdeles ganske vanlig i land der det er tillatt.

Å, jo forresten, kanskje en ting blir holdt "hemmelig" av enkelte folk, fiksing av cherry eye.

Skrevet

Du har da sett Oabba sine øyne Kaja? Hun plages ikke et spøtt med dem, derfor er det unødvendig å op. Men jeg vet også at OM jeg hadde gjort det, så hadde vi glatt fått exc jevnlig, for alle dommerne reagerer på øya hennesog det de gjør med uttrykket. (Noe de gjør rett i, iom at det er et problem i rasen)

Det at en hund blir rød på øyet er ikke god nok grunn for å op, men om den får konstante betennelser/sår er det selvsagt rett å fikse. For nei, NKK godtar ikke at øynene opreres kun for at hunden skal vinne mer/lettere, men de har ingen måte å kontrollere dette på.

Og så lenge NKK ikke krever å få se epikrisen der det bevises at hunden måtte op pga plager, så er det jo bare å si det, den ble op av medisinsk årsak.

Informerer oppdrettere om at øynene på hundene de har brukt er op?? Bryr de seg når feilen arves i flere gen?

Skrevet

Jeg vet hvertfall om en tispe som vinner mye med opererte øyne, hun brukes også i avl og har gitt fra seg like slappe øyne til sine avkom. Om det holdes sjult vet ikke jeg, men det burde hvertfall ikke være slik.

Så lenge hunden ikke plages så ser jeg ikke veldig vitsen, jeg var selv nøye på det da jeg skulle ha Tesh, for jeg syns ikke det er spesielt pent, hehe

Skrevet

Hva tenker dere? Og hva er "vanlig" på deres raser?

Jeg mener det er juks (i utstillingssammenheng) å operere hunden for å pynte på noe som hensynsløs avl har forårsaket. Men for hundens del vil det jo ofte være en lettelse. F.eks. nedfall av mykdeler bakerst i ganen/svelget på raser som pekingeser og mops, som gjør at de knapt får puste, dette må rettes på operativt. Eller øynene på raser med mye overflødig hud, som Cumberland spaniel og GD, blant mange...

På min egen rase er det ingen som opererer noe for å "pynte på sannheten", såvidt jeg vet, men det er velkjent å "fikse" på ørene når valpen er i oppveksten. Noen Sheltievalper får nemlig ståører under tannfellingen, og hvis man ikke gjør noe med det da, så kan det bli permanent. Dette ødelegger hele sheltiens uttrykk, og mange vil derfor ønske å gjøre noe med det. Dvs ikke operativt, men ved å sette inn tyngde i øreflippen (voksbit e.l.) så øretuppen ikke står rett opp lenger, men vipper korrekt nedover. Jeg hadde litt tyngde i ene øret på min eldste sheltie, men angret meg, for jeg syns det ble FOR dyp vipp på øretuppen da. Så jeg tok den ut etter kanskje to uker, og så viste det seg at det var tilstrekkelig. Hun har perfekte vippører i dag :-) Med yngstemann ser det ut til at ørene klarer seg fint uten innblanding, selv om de tipper opp et øyeblikk hvis han legger hodet ordentlig bakover, så faller de pent på plass ned igjen etterpå.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...