Gå til innhold
Hundesonen.no

Flatcoated retriver


tmp
 Share

Recommended Posts

Er det noen her som har (hatt) denne rasen og ønsker å dele erfaring og fortelle litt om hverdagen med en flat? Er i tenkeboksen og vurderer fram og tilbake om vi skal skaffe hund (hund blir det men usikkert når). Kjenner en flat og den er en hærlig lykkelig sak, ellers er kunskapen kun teoretisk. Tiltrekkes veldig av rasen, det eneste jeg er usikker på er om den krever mer enn hva vi kan tilby for tiden, og om den vil kunne passe inn i og trives i vår hverdag. Vi er en familie på fem og bor i byen i leilighet. I tillegg til tisseturer blir det normalt ca en time tur om dagen. Tur ut i skogen tar vi så ofte vi får til, men da vi bor i byen får vi nok ikke det til så ofte vi skulle ønske. Når det kommer til å trene hund, har jeg lite erfaring utover hverdagslydighet, men har et ønske om å finne "vår" ting, og synes bla agility ser gøy ut. Men med en travel småbarnsfamilie vet jeg også at tiden ikke alltid strekker til, og ønsker heller ikke en understimulert hund. Enkel hjernetrim som godbitsøk, litt lydighetstrening på turen el klikker i stua er jo alikevel ikke vanskelig å få til daglig.

Tror dere en flat vil kunne trives hos oss med de forutsetningene, og tåler den et par rolige dager i blant? Eller krever den mye mer og vil boble over av energi den ikke får utløp for?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glemte å skrive at den vil få mer enn timesturer i helger og ellers når tiden strekker til, og selvfølgelig få være med oss overalt det er lov med hund. En ting til, hvordan har deres klart seg hjemme alene? Jeg har hatt hund med separasjonsangst som ikke var borttrenbart (vi klarte i alle fall ikke det), og det er ikke særlig gøy, og en av grunnene til at vi er tvilende til å skaffe hund igjen, siden vi jobber full tid begge to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har 2 flatter i huset for øyblikket. Eldstemann er 6 år gammel, konkurransehund i lydighet, trenes som redningshund, stille ut på utstillinger og er vandt med mye trening. Siden vi trener så masse så er det faktisk ikke mye lange turer vi går, i hvert fall ikke mange dager i uken for å si det sånn. Jeg har lakt med MYE arbeid med hunden som valp og unghund og har dermed fått en veldig tilpassningsdyktig og grei hund. Jeg var veldig konsekvent og passet på å lære han de tingene som er viktige for meg fra starten av. Det skal ikke leken og styres inne, da skal vi ligge fint, slappe av og ikke styre noe voldsomt. Noen dager er stille, andre mye trening. Det var vell det jeg passet mest på. Nå ble jeg syk i mars og har siden den tid omtrent ikke gått tur eller trent han. I starten ble det 1-2 turer på ca 1 time i uken så ble jeg dårlig og dårligere og i noen mnd så fikk han max 1 tur i uken med min mor på en god time. Resten av dagen så fikk han tisseturer på plenen og fikk være ute litt med meg på utsiden i løpet av dagen men resten av dagen lå han på siden av sengen min mens jeg sov eller på siden av sofaen men jeg lå der. Sånn har det vært siden men unntak av de siste par ukene der formen min har blitt litt bedre og har har fått noen treningsøkter og små turer. Så ja de tilpasser seg men det krever veldig mye de første årene.

En understimulert flatt som aldri har lært å jobbe er faktisk det verste jeg vet om. Jeg har hatt noen her som eierne omtrent har gitt opp og det har vært et enormt arbeid for å plassere labbene til de hundene på jorden igjen. Min mening er at hvis du er flink til å lære hunden å arbeide når det en ung og er påpasselig med reglene i huset så går det somregel greit. Skap en god kontakt med hunden og lær den mye som valp og unghund. Er det grunnleggende inne i hunden så er det lettere å "tømme" den for energi hvis det er nødvendig. En hund som ikke kan noe, ikke har noe kontakt med eier, ikke kan det å jobb og på toppen av alt har mye energi så er det faktisk ikke lett å takle den hunden. De trenger mental trening! Jeg føler at det er omtrent håpløst å slite ut hunden med fysisk trening i lengden for de trenger å bruke hode.

Det er en rase med mye energi, den krever en del og enn skal tenke veldig grudig gjennom energinivået deres før enn skaffer seg en. Det blir mye trening, mye arbeid og MYE tålmodighet de første årene, men jeg er sikker på at hvis dere klarer å legge grunnlaget for en grei familiehund de første årene så har dere mye igjen for det. Det vil ikke si at de ikke trenger trening og turer når de er eldre men de takler rolige perioder bedre og du kan klare å ha en flatt i huset selv om den gjerne ikke har fått mye tur og trening på en uke feks.

Nå er situasjonen min veldig spessiel for øyeblikket men hverdagen min med flatt så sånn ut når jeg var frisk:

Tur på morgenen før jobb på ca 10-15min

Trening med norsk redningshund: 1 gang i uken, annen hver uke 2 ganger

Lydighetstrening 2 dager i uken

agility trening 1 dag i uken for morro skyld, for å gjøre "noe annet".

Hver kveld fikk de også en tur på 15-20 min ca før vi la oss.

Dette kunne selvsagt variere en del og til tider så ble det omtrent ikke trening men da fikk de somregel springe fritt på gården til foreldrene av samboeren min, en litt lengre tur i løpet av dagen eller rett og slett bare "fri" og for mine som har blitt trent en god del så la jeg merke til at en rolig dag passer de perfekt av og til. i eksamensperiodene mine så var det veldig rolig for hundene og ved sykdom el. så oppfører de seg eksemplarisk uten de store turene.

De ble selvsagt sluppet ut for å gå på do flere ganger men ikke noe turer bare ut på plenen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes dette høres alt for lite ut for en flat. Dere bør nok heller titte på gruppe 9 (selskapshunder).

Da har mine flat'er hatt det fælt med alt for lite ganske lange perioder ;)

En flat BØR få bruke kropp og hode hver dag, da får du en stimulert og lykkelig flat. En som ikke får det kan bli en understimulert og masete hund. Når det er sagt tror jeg de fleste jeg kjenner med rasen har perioder hvor hundene får "kun" den turen etter jobb på en halvtime/time, og jeg vil ikke si disse hundene ikke har det bra. Men på lang sikt vil de som nevnt trenge stimuli av begge typer. Derfor bør du nok ønske å drive med en hundesport litt over hobbybasis (high-five, sitt, ligg og rull rundt i stua). Bor du i en storby tilbyr retrieverklubben der masse aktiviteter, så blir det kanskje enklere å komme i gang enn om du skulle startet alene ;)

En flat er jo en sosial hund, så at dere er en stor familie er nok bare kos for en sosial, lykkelig flat.

Om du velger en flat vil jeg tipse deg om å prøve å finne linjer hvor foreldre og besteforeldre har hatt god av/på knapp. Ingen garanti for at valpen får det (og sosialiseringen har jo mye å si), men da prøver du i alle fall å legge til rette for å få en. Om mulig enda viktigere med flere barn i hus ;)

Jeg tror nok du kan få en flat og bli fornøyd med det, men samtidig tror jeg nok at mange andre nærliggende raser som tradisjonelt nevnes at trenger noe mindre stimuli også kan passe deg bra. Men som nevnt, vær obs på at den krever begge typer stimuli, og at du kan gi dette over mange år dersom den skal ha det bra og bli en veltilpasset hund som fungerer i familien.

Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for utfyllende svar. Jeg er veldig betatt for det lykkelige positive vesenet, og skal tenke godt gjennom dette. To andre men helt ulike raser har jeg også tenkt på lenge, whippet og puddel, mellom eller stor. Sistnevnte er jeg litt "redd for" pelsstellet dog.. Tror jeg må prøve å få møtt flere individ og bli bedre kjent med rasene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flatten er en super hund, synes jeg. Men de er veldig, veldig, veldig glad. Nå synes jeg flatten min er hakket for mye lykkelig i forhold til andre flatter vi kjenner, for han blir GLAD, om du ser på ham, tar på ham, snur deg vekk fra ham, går ut døra og kommer inn igjen etter ett sekund, så har det gått en evighet i hans hode siden han så deg sist. :lol: Noen kan synes den lykkeligheten kan være litt mye, spesielt i starten. Det jeg synes er fascinerende er at alle digger basenjien min med engang, og synes flatten er litt "masete", men det er alltid flatten som graver seg dypt inn i hjertet på alle til slutt etter litt "tilvenning". Han er bare god, han! Selv om ikke alle synes over 40 kilo glede er så fristende i starten. Men han er innmari flink med små barn, da er han veldig forsiktig og flink!

Men han er også ganske aktiv, og trenger å få ut en god del fysisk energi. Ikke hver eneste dag, men ofte trenger han ikke bare tur i bånd, men utfolde seg godt ved å f. eks apportere, svømme, løpeløpeløpe og generelt sett bare utfolde seg. Han kan også bli masete om han ikke får brukt hodet sitt skikkelig også, men aller mest har han behov for fysisk trening. Og det blir jo egentlig en god del mental trening inni der også, siden han elsker å apportere, og må gjerne følge med hvor ting lander og finne de selv, eller ved hjelp av meg og dirigering.

Herlig rase, selv om de krever sitt! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nå min tredje flat, og vi har kun brukt våre som familiehunder. Hun jeg har nå er bare 3 mnd, så kan ikke sammenligne henne helt med voksne flat'er enda, men hun er ei glad jente som har av og på knapp og er stort sett bare snill.

Vi fikk min første flat når jeg var 5 år og vi var en familie på 5. Folk trodde vi var gærne, for flater var alt for aktive for vår familie. Men hva fikk vi? Vi fikk en hund som kunne slappe av hjemme, som alltid var glad, som ikke hoppet ned folk i tide og utide, som likte å være med på tur, og nøt å være midtpunktet. Alt i alt en perfekt familiehund! (selv om jeg var rimelig sur når ho spiste opp barbiedukkene mine!)

Neste flat var helt lik. Elsket tur, men hadde en avknapp og klarte seg fint med 3 småturer i løpet av en dag, samtidig som hun kunne være med på løpeturer, sykkelturer og turer langt inn på vidda på vinteren.

Vi har kun brukt våre til familiekos og har aldri gått på mer kurs enn det "obligatoriske" valpekurset. De har vært en del av familien og har passet veldig bra inn sammen med oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir jo glad langt inn i hjerterota av bare å lese om din flat Bananen :-) Kjenner jeg har veldig lyst på en sånn gladsak! Og fint å høre at de kan funke "bare" som familiehunder også, selv om de behøver en del.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt to flat gutter og dem likte godt å trene men det ble for det meste som en familie tur kose maskott hund. Hadde lengere tider hvor dem ikke fikk mer enn ut og tisse og sant men fikk lydighetstrening inne på stua. Men en må tåle en som altid er hoppende glad i alle også vann. Ulempen for sønn som voks opp med flat i huset er at han ønsker seg flat og når han ser flat så må det koses med hihi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...