Gå til innhold
Hundesonen.no

Klippe klør og stell


Janis
 Share

Recommended Posts

Snuppa mi på 8 mnd liker ikke å klippe klør. Børsting er heller ikke like greit lengre.

Bakgrunnen er to ulykker ved at jeg klippet for langt inn, slik at hun startet å blø.

Jeg har ikke helt fått teken på klipping i utg.punktet, dessverre. Så det er en negativ ladning rundt stellet.

Hun vrir seg unna ved all sin kraft, som resulterer i pesing. Hvilket igjen resulterer i at jeg må gi opp.

Så nå tasser hun rundt med lange klør.,

Ved børsting så går det greit, men halen står ikke i været akkurat. Grunnen til det, tror jeg, er at jeg har børstet etter forsøk på å klippe klør.

Så jeg føler meg litt lost :(

Godbiter er hun ikke interessert i, i denne situasjonen.

Kan noen gi meg tips? Dette må jeg fikse opp i!

(feil forum?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hold henne mellom beina dine og løft hennes poter bakover og klipp. Det funker her med Lady som fortsatt ikke liker å bli tatt på potene. Prøver jeg å bare stryke på potene når vi koser, så stikker hun av.

Sent from my HTC One S using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slutt å ha dårlig samvittighet, og prøv å gled deg til pelsstell og kloklipp :) Gjør det lite, men ofte, så hun ikke rekker å gå lei, og om du skulle komme til å klippe for langt inn så de begynner å blø, så sier du "det går fint" og klipper resten av klørne.

Som regel er det største problemet med kloklipp og pelsstell holdninga til eieren. Gruer eieren seg, eller eieren misliker stellet, så gjør hunden det også. Om du faker at dette er morsomt, så blir det morsomt, både for deg og hunden.

Det er det jeg ville prøvd først :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klippet og for langt inn et par ganger. Før det var kloklipp helt greit, han kunne ligge og sove omtrent. Men etter mine feilskjær skulle han ikke ha noe mer av klipping nei. Det er kanskje ikke riktig metode, men det jeg (eller vi, måtte ha hjelp) gjorde, var å holde ham fast til han resignerte, også klippe. Måtte gjøre det et par ganger, også skjønte han plutselig at det ikke var noen vits i å kjempe imot. Nå går kloklipp helt greit. Han blir litt smiskete når han ser saksa, smiler og åler seg og vil helst gjemme seg, men han vet at det er noe som må gjøres og at jeg ikke gir meg, så han sitter stille og lar meg gjøre det. På en måte tror jeg han har litt lyst til å gjøre det og, siden det alltid vanker noe godt etterpå. Det er over ett år siden sist jeg klippet feil, men han husker det fortsatt stakkar. Nå gjør jeg alt jeg kan for å ikke gjøre samme feil, så klipper heller for lite, og tar det i flere omganger. Klørne hans vokser også så fort, så de bør helst klippes en gang i uken... og det er jo blitt en positivt ladet situasjon igjen, han får ikke vondt, jeg er rolig, og han er rolig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere prøvd klosliper? Hvis hunden har negative assosiasjoner til selve kloklipperen kan det hjelpe å bytte den ut. Jeg har en hund som, etter diverse blodige affærer som valp, hater neglesakser over alt i verden. Hun stresser seg opp bare saksen er innenfor synsvidde. Vi bestemte oss for å begynne helt "på nytt" med en klosliper, og jammen fungerte det! Det er nok ikke fullt så enkelt for en hund som i utgangspunktet misliker å bli plukket på, men det er kanskje verdt et forsøk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trente mine først til å ligge på ryggen i fanget. Gjort det fra de er valper, så egentlig ikke vært noen kamp. Men hovedsaklig så vet de at de ikke får gå før jeg sier fri. Startet med å si fri hver gang de ble rolige, og så utvide tiden. Nå sovner de på ryggen på fanget. :P

Bruker samme greien når jeg klipper klør. Spreller de holder jeg fast, og de får ikke gå før de er rolige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ser her på forumet at flere får/har fått valp i år. Herlig ❤️ bilder av de søte små ❤️ En ting jeg lurer på; de fleste henter valpene ca 8 uker gamle. Og så skal de vel vaksineres rundt 12 uker gamle: I denne perioden begrenser dere kontaktene med andre hunder, eller er dette med smitte ikke noe dere tenker så mye på? Venter dere med valpekurs til valpen er vaksinert?  
    • Det var vell klart at jeg skulle ha han som var mest lik moren sin, eller? Si hei til Lynwyr Pod, etter Pil og barnebarn av Lyn
    • Hva er det raseklubben i Finland gjør? Genetikknerden i meg har veldig lyst til å teste alt som kan testes, men avventer en stund, til jeg vet at andre helsetester er ok før eventuell avl. 
    • Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne fortelle om et problem vi hadde med hunden vår, og løsningen vi fant, i tilfelle det er nyttig for noen andre.  Hunden vår var ca 5-6 mnd da han begynte å få urolige perioder på ettermiddagen/kvelden. Han var urolig, intens og jaget halen/baken sin. Det var ikke mulig å distrahere han. Det varte kanskje 15-45 minutter hver gang, og skjedde nesten bare på kveldstid. Jeg søkte råd fra veterinær og hundeinstruktør, og prøvde "alt": mer aktivitet, mindre aktivitet, be han gå og legge seg osv. Ingenting hjalp. Ofte spiste han pels fra bakenden og halen sin, og vi fant pels i avføringen hans. Jeg vurderte muligheten for at det var analkjertlene som plaget han, men han hadde normale analkjertler på 6-månederskontroll, aket seg ikke og avføringen hans var stort sett normal. Derfor slo jeg det fra meg. Dette pågikk i noen måneder frem til vi dro til dyrlegen etter en periode med løs avføring og hun tømte kjerlene hans. De var fulle, men ikke betent, og lot seg enkelt tømme. Da vi kom hjem fra veterinæren var han utrolig intens i halejagingen sin. Enda mer intens enn vanlig, og dette var tidlig på dagen (vanligvis hadde han bare disse periodene på kvelden). Da skjønte jeg endelig at det var analkjertlene som var problemet. For en lettelse! Etter veterinærbesøket har vi brukt litt tid på å finne riktig fôr og kosttilskudd, og halejagingen og de urolige periodene er helt borte. Hunden vår får nå ca 50/50 råfor og kaldpresset tørrfor. Han får også litt "Proflax Bottoms Up" som tilskudd.  Det var fortvilende å se at hunden vår ikke hadde det bra, for det var tydelig at det var ubehagelig for han. Jeg følte virkelig at jeg googlet meg ihjel mens det sto på. Håper derfor denne posten kan være til hjelp for andre. Hvis du har opplevd det samme med din hund, er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer/løsninger 😊 Og som et tilleggsspørsmål: Er det noen av deres hunder som synes det er utrolig ubehagelig å få tømt ikke-betente analkjertler? Veterinæren tømte analkjertlene igjen på 1-årskontrollen. Da var de halvfulle og ikke bentente. Han oppfører seg fint ved tømming, men begynte å jage halen/baken sin etterpå. Veterinæren ble veldig overrasket over hvordan han oppførte seg og hvor intens han ble. Hun trodde kanskje at det kom av han at han synes det var ubehagelig å ha analkjertelvæske i pelsen/rundt anus, siden hun ikke fikk vasket han godt på veterinærkontoret. Jeg tror ikke det stemmer, da vi har ekperimentert med å vaske han mer/mindre rundt anus. Jeg tror det rett og slett kommer av ubehag, kanskje han rett og slett er litt sensitiv.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...