Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dette er noe jeg kjenner at jeg kan lite om men er interessert i å vite mer om. Det ble litt snakk om det her i dag og jeg ble derfor nysgjerrig. På rasen jeg har så ser jeg at enkelte individer har katarakt og går i avl. Jeg har sjekket litt opp og ned på dogweb og som jeg kan se så er det flere med katarakt som ikke har avkom med det samme, men igjen noen som kan vise til avkom som har det.

Så hvordan er det med katarakt? Er det arvelig eller ikke? Jeg er interessert i mest mulig imformasjon om dette så fortell det som dere vet :) Hvordan arves det i så tilfelle videre?

Jeg ser også at noen raser øyelyses som valper før salg, hvilke øyesykdommer kan oppdages så tidlig?

Skrevet

Lurer jeg også på :P Ser på dogweb at noen får katarakt (ikke medfødt), men noen av disse igjen går i avl. Er ikke medfødt-katarakt fullstendig..ikke-arvelig (seint på kvelden, husker ikke begrepet :P) og da helt trygt å bruke i avl, eller hvordan fungerer det?

Skrevet

Det som kalles kortikal katarakt (rett stavet mon tro?) er grunn til å ta hunder ut av avl.

Det har dukket opp på hunder som tidligere har vært øyelyst fri, men likevel sett på som arvelig (som jeg har skjønt det, ellers ville vel neppe gode avlshunder tas ut?).

Jeg kan absolutt ikke nok om det, dessverre.

Skrevet

Det finnes flere forskjellige former for katarakt, noen arvelige andre ikke. Medfødt katarakt regnes som arvelig, og affiserte hunder skal ikke brukes i avl (min mening, men den følger anbefalingene fra vet). Om man googler "katarakt avlsanbefalinger" får man en lenke til en pdf-fil fra vetnett opp som første alternativ. Her kan man lese anbefalinger for alle raser.

  • Like 2
Skrevet

katarakt er en beskrivelse på en øyetilstand som kan ha mange årsaker. Hunder kan få katarakt av skader, av infeksjoner, ernæring osv. Da er det selvsagt ikke direkte arvelig, men det er alikevel indikasjoner på at visse slike ervervede katarakter er noe hunden kan være disponert for å utvikle om den blir utsatt for rette stimuli.

De kan også få katarakt av arvelige forhold, men som ikke direkte er en øyensykdom. F.eks gir jo diabetis ofte forandringer i øyet, men er ikke i seg selv en øyesykdom. Selv om katarakt gjerne ikke er hovedproblemet her.

Så... jeg skulle visst veldig godt hva slags katarakt, og hva som mest sannsynelig forårsaket den, før jeg evt brukte en ellers super hund med katarakt i avl.

Skrevet

På min rase så har vi utviklingskatarakt, hvilket er arvelig. Problemet med utviklingskatarakt på belgeren, er at den gjerne ikke dukker opp før de er 5-6 år gamle, og da har de jo som regel gått i avl alt. Et annet problem er at det har vært langt mellom oppdrettere som øyelyser noe mer enn ved 1 eller 2 års alder, da er det svært få som er affiserte.

Hvorvidt det er bakre polkatarakt, y-søms-katarakt eller kortikalkatarakt, har vel ikke så altfor mye å si på hvorvidt det er arvelig eller ikke, det sier bare noe om hvor katarakten sitter. Medfødt katarakt betyr stort sett at hunden er født blind, juvenil katarakt er utviklingskatarakt den får som ung, senil katarakt er utviklingskatarakt den får som gammel - senil katarakt er forholdsvis vanlig, og trenger ikke nødvendigvis å taes hensyn til i avl, alt ettersom når den kommer (jeg har sett enkelte øyelysere kalle utviklingskatarakt på 6-7 år gamle hunder senil karakt, det syns jeg er bittelitt tidlig :aww: )

Avlsanbefalingene fra øyelyserene er å ikke bruke hunder med katarakt i avl. Om katarakten blir total, er hunden blind, det er neppe noe hyggelig. Så for min del så blir det som alt annet i avl - fordelen med å bruke en syk hund bør veie opp for risikoen ved å bruke den.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...