Gå til innhold
Hundesonen.no

Øyesykdommer og avl.


Arielle
 Share

Recommended Posts

Dette er noe jeg kjenner at jeg kan lite om men er interessert i å vite mer om. Det ble litt snakk om det her i dag og jeg ble derfor nysgjerrig. På rasen jeg har så ser jeg at enkelte individer har katarakt og går i avl. Jeg har sjekket litt opp og ned på dogweb og som jeg kan se så er det flere med katarakt som ikke har avkom med det samme, men igjen noen som kan vise til avkom som har det.

Så hvordan er det med katarakt? Er det arvelig eller ikke? Jeg er interessert i mest mulig imformasjon om dette så fortell det som dere vet :) Hvordan arves det i så tilfelle videre?

Jeg ser også at noen raser øyelyses som valper før salg, hvilke øyesykdommer kan oppdages så tidlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer jeg også på :P Ser på dogweb at noen får katarakt (ikke medfødt), men noen av disse igjen går i avl. Er ikke medfødt-katarakt fullstendig..ikke-arvelig (seint på kvelden, husker ikke begrepet :P) og da helt trygt å bruke i avl, eller hvordan fungerer det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som kalles kortikal katarakt (rett stavet mon tro?) er grunn til å ta hunder ut av avl.

Det har dukket opp på hunder som tidligere har vært øyelyst fri, men likevel sett på som arvelig (som jeg har skjønt det, ellers ville vel neppe gode avlshunder tas ut?).

Jeg kan absolutt ikke nok om det, dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes flere forskjellige former for katarakt, noen arvelige andre ikke. Medfødt katarakt regnes som arvelig, og affiserte hunder skal ikke brukes i avl (min mening, men den følger anbefalingene fra vet). Om man googler "katarakt avlsanbefalinger" får man en lenke til en pdf-fil fra vetnett opp som første alternativ. Her kan man lese anbefalinger for alle raser.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

katarakt er en beskrivelse på en øyetilstand som kan ha mange årsaker. Hunder kan få katarakt av skader, av infeksjoner, ernæring osv. Da er det selvsagt ikke direkte arvelig, men det er alikevel indikasjoner på at visse slike ervervede katarakter er noe hunden kan være disponert for å utvikle om den blir utsatt for rette stimuli.

De kan også få katarakt av arvelige forhold, men som ikke direkte er en øyensykdom. F.eks gir jo diabetis ofte forandringer i øyet, men er ikke i seg selv en øyesykdom. Selv om katarakt gjerne ikke er hovedproblemet her.

Så... jeg skulle visst veldig godt hva slags katarakt, og hva som mest sannsynelig forårsaket den, før jeg evt brukte en ellers super hund med katarakt i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På min rase så har vi utviklingskatarakt, hvilket er arvelig. Problemet med utviklingskatarakt på belgeren, er at den gjerne ikke dukker opp før de er 5-6 år gamle, og da har de jo som regel gått i avl alt. Et annet problem er at det har vært langt mellom oppdrettere som øyelyser noe mer enn ved 1 eller 2 års alder, da er det svært få som er affiserte.

Hvorvidt det er bakre polkatarakt, y-søms-katarakt eller kortikalkatarakt, har vel ikke så altfor mye å si på hvorvidt det er arvelig eller ikke, det sier bare noe om hvor katarakten sitter. Medfødt katarakt betyr stort sett at hunden er født blind, juvenil katarakt er utviklingskatarakt den får som ung, senil katarakt er utviklingskatarakt den får som gammel - senil katarakt er forholdsvis vanlig, og trenger ikke nødvendigvis å taes hensyn til i avl, alt ettersom når den kommer (jeg har sett enkelte øyelysere kalle utviklingskatarakt på 6-7 år gamle hunder senil karakt, det syns jeg er bittelitt tidlig :aww: )

Avlsanbefalingene fra øyelyserene er å ikke bruke hunder med katarakt i avl. Om katarakten blir total, er hunden blind, det er neppe noe hyggelig. Så for min del så blir det som alt annet i avl - fordelen med å bruke en syk hund bør veie opp for risikoen ved å bruke den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...