Gå til innhold
Hundesonen.no

Øyesykdommer og avl.


Arielle
 Share

Recommended Posts

Dette er noe jeg kjenner at jeg kan lite om men er interessert i å vite mer om. Det ble litt snakk om det her i dag og jeg ble derfor nysgjerrig. På rasen jeg har så ser jeg at enkelte individer har katarakt og går i avl. Jeg har sjekket litt opp og ned på dogweb og som jeg kan se så er det flere med katarakt som ikke har avkom med det samme, men igjen noen som kan vise til avkom som har det.

Så hvordan er det med katarakt? Er det arvelig eller ikke? Jeg er interessert i mest mulig imformasjon om dette så fortell det som dere vet :) Hvordan arves det i så tilfelle videre?

Jeg ser også at noen raser øyelyses som valper før salg, hvilke øyesykdommer kan oppdages så tidlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer jeg også på :P Ser på dogweb at noen får katarakt (ikke medfødt), men noen av disse igjen går i avl. Er ikke medfødt-katarakt fullstendig..ikke-arvelig (seint på kvelden, husker ikke begrepet :P) og da helt trygt å bruke i avl, eller hvordan fungerer det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som kalles kortikal katarakt (rett stavet mon tro?) er grunn til å ta hunder ut av avl.

Det har dukket opp på hunder som tidligere har vært øyelyst fri, men likevel sett på som arvelig (som jeg har skjønt det, ellers ville vel neppe gode avlshunder tas ut?).

Jeg kan absolutt ikke nok om det, dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes flere forskjellige former for katarakt, noen arvelige andre ikke. Medfødt katarakt regnes som arvelig, og affiserte hunder skal ikke brukes i avl (min mening, men den følger anbefalingene fra vet). Om man googler "katarakt avlsanbefalinger" får man en lenke til en pdf-fil fra vetnett opp som første alternativ. Her kan man lese anbefalinger for alle raser.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

katarakt er en beskrivelse på en øyetilstand som kan ha mange årsaker. Hunder kan få katarakt av skader, av infeksjoner, ernæring osv. Da er det selvsagt ikke direkte arvelig, men det er alikevel indikasjoner på at visse slike ervervede katarakter er noe hunden kan være disponert for å utvikle om den blir utsatt for rette stimuli.

De kan også få katarakt av arvelige forhold, men som ikke direkte er en øyensykdom. F.eks gir jo diabetis ofte forandringer i øyet, men er ikke i seg selv en øyesykdom. Selv om katarakt gjerne ikke er hovedproblemet her.

Så... jeg skulle visst veldig godt hva slags katarakt, og hva som mest sannsynelig forårsaket den, før jeg evt brukte en ellers super hund med katarakt i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På min rase så har vi utviklingskatarakt, hvilket er arvelig. Problemet med utviklingskatarakt på belgeren, er at den gjerne ikke dukker opp før de er 5-6 år gamle, og da har de jo som regel gått i avl alt. Et annet problem er at det har vært langt mellom oppdrettere som øyelyser noe mer enn ved 1 eller 2 års alder, da er det svært få som er affiserte.

Hvorvidt det er bakre polkatarakt, y-søms-katarakt eller kortikalkatarakt, har vel ikke så altfor mye å si på hvorvidt det er arvelig eller ikke, det sier bare noe om hvor katarakten sitter. Medfødt katarakt betyr stort sett at hunden er født blind, juvenil katarakt er utviklingskatarakt den får som ung, senil katarakt er utviklingskatarakt den får som gammel - senil katarakt er forholdsvis vanlig, og trenger ikke nødvendigvis å taes hensyn til i avl, alt ettersom når den kommer (jeg har sett enkelte øyelysere kalle utviklingskatarakt på 6-7 år gamle hunder senil karakt, det syns jeg er bittelitt tidlig :aww: )

Avlsanbefalingene fra øyelyserene er å ikke bruke hunder med katarakt i avl. Om katarakten blir total, er hunden blind, det er neppe noe hyggelig. Så for min del så blir det som alt annet i avl - fordelen med å bruke en syk hund bør veie opp for risikoen ved å bruke den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har hatt 50% BC-blanding. Eneste måten å holde ham fornøyd på var å gi ham oppgaver eller fysisk aktivitet, kontinuerlig. Alltid noe å fokusere på. Han var glad i sofakos, men klarte ikke engang slappe av i kroppen da. Tydlig glad og fornøyd med situasjonen, men vred seg som en ålemark, som om det å slappe av var direkte ukomfortabelt for ham. Tror ikke vi noen gang gikk en avslappet tur. Han lærte omsider å gå pent i bånd, men han vibrerte av energi mens han fokuserte på oppgaven. Gikk stakkato og så virkelig unaturlig ut. Foretrakk å få ulike oppgaver fortløpende, i flexiline. De gangene han fysisk slappet av i våken tilstand, noe han med årene lærte å gjøre, så virket han direkte deprimert og som om han var i en dyp eksistensiell krise. Ventet kun på neste to do. Nå var blandingen min kanskje en ekstrem variant, med mitokondrie-DNA fra en veldig aktiv miniatyr bruksrase, men også renraset BC som bare går tur i gangfart uten andre oppgaver, uten stress, det virker veldig ambisiøst.  Angående aktiviteter ellers: Min fikk aldri nok. Lange ski-/sykkelturer, ball, pinner og frisbee, agility og LP og hverdagstriks hjalp selvsagt med å ta brodden av stress så det var mulig å oppnå kontakt med ham og få ham behersket, men den MENGDEN mental og fysisk aktivitet som må til for å få en BC til å fremstå som rolig og avslappet uten indre stress og uten å se ut som dyp depresjon? Jeg fant den ikke. Uten noe å gnage på var alltid rastløs eller lå spent (bokstavelig talt) klar for neste move når han var våken. Jeg tenker en må tilpasse seg den rasen en har, ikke bare prøve forme en hvilken som helst rase til en slags standard for hva en anser som generelt god hundeadferd. Å gå tur er ikke en enkel oppgave for en BC. Å kreve avslappet spasertur uten "stresset" fokus på oppgaver virker urealistisk.  Min personlige mening fra anekdotisk erfaring. Om noen har en fasit, så gjelder selvsagt den.   
    • Du får sende en på Osloferie!
    • Du får det du trener på! Her har @Simira masse gode tips til deg. La hunden få oppgaver på tur som den må fokusere på, slik at hun ikke "trener" på stressnivået hun allerede har.  Variasjon er også bra, ikke sikkert hun trenger sykkeltur hver morgen eller å starte med agility før hver tur. Og sist men ikke minst, hun er 2 år. I gamledager sa vi at 1,5-2 år er omplasseringsalder, da mange hunder peaker på energinivå rundt da😅
    • Kjenner at jeg godt kunne tenkt meg å ikke ha hund
    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...