Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg flytter til USA, jeg.


Mackenzie
 Share

Recommended Posts

Bare for et år, men likevel. Som 16-åring flytter jeg til et annet kontinent, til en annen familie, en annen kultur.. til noe helt ukjent. Jeg skal faktisk bo sånn ca 12 timer med fly unna alle jeg er glad i. Og jeg gleder meg helt enormt. Og enda er det nesten et helt år til det skjer - dette kommer til å være et laaangt år.

Men dette betyr jo også at jeg må etterlate Spès hjemme også, og ikke få se henne på et år :( Men jeg vet jo at foreldrene mine vil ta godt vare på henne, og denne muligheten kan jeg bare ganske enkelt ikke la gå fra meg. Dette er noe jeg har vært fast bestemt på siden 8. klasse. Utveksling altså - om det fremdeles skulle være uklart. Foreldrene mine har også vært positive til det hele veien, selv om de også har visst at det da er de som kommer til å få ansvaret for hunden. Er utrolig takknemmelig for å ha så støttende foreldre.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, ville bare dele alle tankene mine med noen, haha. De hjemme begynner vel å bli lei av alt pratet mitt om USA allerede.

Har også laget en blogg om noen har lyst til å følge med på oppholdet mitt, og tiden fram til jeg faktisk reiser..

www.gunnhildiusa.blogg.no

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde et utvekslingsopphold i England i 2. klasse på vgs, og til tross for mye vanskeligheter i forhold til familie så angrer jeg ikke litt engang på at jeg dro. Det var en fantastisk opplevelse! Broren min var i USA på samme opplegget, og han hadde det også supert!

Hvilken organisasjon drar du med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, så det i første setningen jeg leste i bloggen. Sorry :P

Ja, det skjedde i alle fall med både meg og broren min. Han startet hos en forferdelig familie, men fikk byttet, og de har han kontakt med den dag i dag, over 10 år siden han flyttet tilbake i Norge, og både han og vi har vært og besøkt de flere ganger :) For meg var det så lærerikt at jeg knapt har ord for det, selv om det var endel kjipe opplevelser også. Men de har jeg ikke tenkt til å skremme deg med :)

Jeg tror at du på alle måter kommer til å ha en opplevelse for livet, ihvertfall. USA er et fantastisk land, har vært der mange ganger, og vil alltid tilbake :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, så det i første setningen jeg leste i bloggen. Sorry :P

Ja, det skjedde i alle fall med både meg og broren min. Han startet hos en forferdelig familie, men fikk byttet, og de har han kontakt med den dag i dag, over 10 år siden han flyttet tilbake i Norge, og både han og vi har vært og besøkt de flere ganger :) For meg var det så lærerikt at jeg knapt har ord for det, selv om det var endel kjipe opplevelser også. Men de har jeg ikke tenkt til å skremme deg med :)

Jeg tror at du på alle måter kommer til å ha en opplevelse for livet, ihvertfall. USA er et fantastisk land, har vært der mange ganger, og vil alltid tilbake :)

Hehe. det går fint! :)

Åh, det er gøy da! Håper selvfølgelig å få veldig god kontakt med den familien jeg kommer til også. Og vel, uansett hva du sier er jeg sikker på at du ikke kommer til å skremme meg ut av det, har allerede lest mange "skrekkhistorier" uten å bli særlig påvirket ;)

Hørtes vanvittig spennende ut, og garantert lærerikt!

Skjønner godt at du gleder deg, og håper virkelig at du får det oppholdet du ønsker deg :)

Det er jeg helt sikker på at det er!

Tusen takk :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...