Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Bare for et år, men likevel. Som 16-åring flytter jeg til et annet kontinent, til en annen familie, en annen kultur.. til noe helt ukjent. Jeg skal faktisk bo sånn ca 12 timer med fly unna alle jeg er glad i. Og jeg gleder meg helt enormt. Og enda er det nesten et helt år til det skjer - dette kommer til å være et laaangt år.

Men dette betyr jo også at jeg må etterlate Spès hjemme også, og ikke få se henne på et år :( Men jeg vet jo at foreldrene mine vil ta godt vare på henne, og denne muligheten kan jeg bare ganske enkelt ikke la gå fra meg. Dette er noe jeg har vært fast bestemt på siden 8. klasse. Utveksling altså - om det fremdeles skulle være uklart. Foreldrene mine har også vært positive til det hele veien, selv om de også har visst at det da er de som kommer til å få ansvaret for hunden. Er utrolig takknemmelig for å ha så støttende foreldre.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, ville bare dele alle tankene mine med noen, haha. De hjemme begynner vel å bli lei av alt pratet mitt om USA allerede.

Har også laget en blogg om noen har lyst til å følge med på oppholdet mitt, og tiden fram til jeg faktisk reiser..

www.gunnhildiusa.blogg.no

  • Like 3
Skrevet

Jeg hadde et utvekslingsopphold i England i 2. klasse på vgs, og til tross for mye vanskeligheter i forhold til familie så angrer jeg ikke litt engang på at jeg dro. Det var en fantastisk opplevelse! Broren min var i USA på samme opplegget, og han hadde det også supert!

Hvilken organisasjon drar du med?

Skrevet

Ja, jeg har funnet ut at om jeg så skulle være uheldig å få problemer med f.eks vertsfamilie eller noe annet, så kommer jeg uansett til å vokse mye som person. Jeg er så sikker på at det uansett vil være verdt det.

Jeg drar med Explorius :)

Skrevet

Haha, så det i første setningen jeg leste i bloggen. Sorry :P

Ja, det skjedde i alle fall med både meg og broren min. Han startet hos en forferdelig familie, men fikk byttet, og de har han kontakt med den dag i dag, over 10 år siden han flyttet tilbake i Norge, og både han og vi har vært og besøkt de flere ganger :) For meg var det så lærerikt at jeg knapt har ord for det, selv om det var endel kjipe opplevelser også. Men de har jeg ikke tenkt til å skremme deg med :)

Jeg tror at du på alle måter kommer til å ha en opplevelse for livet, ihvertfall. USA er et fantastisk land, har vært der mange ganger, og vil alltid tilbake :)

Skrevet

Haha, så det i første setningen jeg leste i bloggen. Sorry :P

Ja, det skjedde i alle fall med både meg og broren min. Han startet hos en forferdelig familie, men fikk byttet, og de har han kontakt med den dag i dag, over 10 år siden han flyttet tilbake i Norge, og både han og vi har vært og besøkt de flere ganger :) For meg var det så lærerikt at jeg knapt har ord for det, selv om det var endel kjipe opplevelser også. Men de har jeg ikke tenkt til å skremme deg med :)

Jeg tror at du på alle måter kommer til å ha en opplevelse for livet, ihvertfall. USA er et fantastisk land, har vært der mange ganger, og vil alltid tilbake :)

Hehe. det går fint! :)

Åh, det er gøy da! Håper selvfølgelig å få veldig god kontakt med den familien jeg kommer til også. Og vel, uansett hva du sier er jeg sikker på at du ikke kommer til å skremme meg ut av det, har allerede lest mange "skrekkhistorier" uten å bli særlig påvirket ;)

Hørtes vanvittig spennende ut, og garantert lærerikt!

Skjønner godt at du gleder deg, og håper virkelig at du får det oppholdet du ønsker deg :)

Det er jeg helt sikker på at det er!

Tusen takk :)

  • Like 1
  • 3 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...