Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

For dere som snakker om å sovne ved puppen og sånn og nattamming:

http://www.babyverden.no/blogg/Lykkeligbarndom/Slik-slutter-dere-med-nattpupp/

Likte spesielt det siste:

Bare for å ha det sagt, jeg har aldri ment vi skal nattavvenne, til det er hun altfor liten og jeg mener også at det styrer hun selv.

Det jeg "sliter" mest med er å amme i søvn, joda, det er koselig og alt det der, men det betyr også at jeg er konstant "on call" hver eneste dag, hver eneste kveld og hver eneste natt. Det er ikke til å stikke under en stol at det er slitsomt i perioder. Spesielt slik som nå når hun er så sinnsykt vanskelig å få i søvn igjen, jeg må gjøre ALT på nattestid. Jeg sover maks to timer om gangen. Og dette er jo bare meg, Tuva har det jo likedan. Søvn avler søvn, og de nettene hun våkner mest er hun sur og gretten på dagtid.

Huff, beklager, jeg vet du bare forsøkte å oppmuntre:) og tusen tusen tusen takk for det:) vi er bare litt på felgen midt oppi flytting og det var veldig godt å få ut litt frustrasjon :)

  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet

Bare for å ha det sagt, jeg har aldri ment vi skal nattavvenne, til det er hun altfor liten og jeg mener også at det styrer hun selv.

Det jeg "sliter" mest med er å amme i søvn, joda, det er koselig og alt det der, men det betyr også at jeg er konstant "on call" hver eneste dag, hver eneste kveld og hver eneste natt. Det er ikke til å stikke under en stol at det er slitsomt i perioder. Spesielt slik som nå når hun er så sinnsykt vanskelig å få i søvn igjen, jeg må gjøre ALT på nattestid. Jeg sover maks to timer om gangen. Og dette er jo bare meg, Tuva har det jo likedan. Søvn avler søvn, og de nettene hun våkner mest er hun sur og gretten på dagtid.

Huff, beklager, jeg vet du bare forsøkte å oppmuntre:) og tusen tusen tusen takk for det:) vi er bare litt på felgen midt oppi flytting og det var veldig godt å få ut litt frustrasjon :)

Tenkte ikke på deg og å amme i søvn, altså. :)

Stakkars, jeg føler så enormt med deg altså. Det er blytungt! Har du vurdert å prøve sportsdelen til vogna? Tuva elsker den og plutselig kunne hun trilles i søvn, i bagen var hun bare sint. :)

I dag tok jeg bilde av Tuva og innså at jeg slettes ikke har noen liten baby lenger, jeg har en ganske stor liten jente! (Og hun har, nok en gang, på seg Name It-klær. Jeg ELSKER de klærne. Knuser alle andre klær på både komfort og hvor godt de holder seg!)

1013446_10151672969947225_4547246_n.jpg

  • Like 3
Skrevet

Tenkte ikke på deg og å amme i søvn, altså. :)

Stakkars, jeg føler så enormt med deg altså. Det er blytungt! Har du vurdert å prøve sportsdelen til vogna? Tuva elsker den og plutselig kunne hun trilles i søvn, i bagen var hun bare sint. :)

I dag tok jeg bilde av Tuva og innså at jeg slettes ikke har noen liten baby lenger, jeg har en ganske stor liten jente! (Og hun har, nok en gang, på seg Name It-klær. Jeg ELSKER de klærne. Knuser alle andre klær på både komfort og hvor godt de holder seg!)

1013446_10151672969947225_4547246_n.jpg

Vi har ikke hatt plass til vognen inne. Dumt, for hun elsker den.

Jeg tenker det går seg til av seg selv. Eller om vi bærer vognen opp smale trappen til soverommet hver kveld, men da må vi være to, og hun må sove på gangen. Det k a n kanskje gå når vi flytter. :) slik vi bor nå har vi ikke sjangs iallefall. Det er forresten først siste tiden hun klarer å sovne uten trilling i vogn. Fy så deilig det er å kunne bare legge henne ute i vogna, rugge litt i ti min og vips så sover hun en halvtime :)

Skrevet

Fiine Tuva :wub:

Jeg kommer seriøst ikke til å skjønne når ting er i gang jeg. :aww: Skjer fryktelig mye i magen min i kveld - murrer i korsryggen og masse bevegelse og "vondter" men ikke noe regelmessig, tror jeg - så da er det vel greit vel? :lol:

Skrevet

Jeg bare elsker alderen A er i nå. Elsker og hater. ..

Men jeg elsker alt det morsomme han sier, og irriterer meg over at han har et svar på alt.

Han finner på egne ord som makes sense ( druer = muliggodteri fant jeg akkurat ut) , og han forteller dårlige eventyr og ekstremt dårlige vitser...

  • Like 1
Skrevet

Flyttedag!

O' Hildrane du så godt det skal bli! Stoor tomt med hund som kan fly løs, hvor Tuva kan rulle seg rundt med et gresstrå mellom skinkene. Eget hus hvor Tuva kan leke så masse dinosaur og brøle T-Rex brølene sine så masse hun vil uten at jeg trenger være redd for naboen over. Eget hus hvor jeg slipper sitte våken og amme midt på natta mens naboen har fyllesex akkurat 3 meter over hodet på oss......

Goodtimes!!!!

:blissysmile::blissysmile::blissysmile:

  • Like 8
Skrevet

Flyttedag!

O' Hildrane du så godt det skal bli! Stoor tomt med hund som kan fly løs, hvor Tuva kan rulle seg rundt med et gresstrå mellom skinkene. Eget hus hvor Tuva kan leke så masse dinosaur og brøle T-Rex brølene sine så masse hun vil uten at jeg trenger være redd for naboen over. Eget hus hvor jeg slipper sitte våken og amme midt på natta mens naboen har fyllesex akkurat 3 meter over hodet på oss...

Goodtimes!!

:blissysmile::blissysmile::blissysmile:

Om en måned og seks dager skal jeg si akkurat det samme... Kanskje bortsett fra det med grå skrift. Det er ikke DET som er det største problemet hos oss:) Gratulerer med hus:)

  • Like 1
Skrevet

Om en måned og seks dager skal jeg si akkurat det samme... Kanskje bortsett fra det med grå skrift. Det er ikke DET som er det største problemet hos oss:) Gratulerer med hus:)

Takk!:) vi har eid det i over ett år, så svært etterlengtet at vi endelig flytter!

  • Like 1
Skrevet

Vi har ikke hatt plass til vognen inne. Dumt, for hun elsker den.

Jeg tenker det går seg til av seg selv. Eller om vi bærer vognen opp smale trappen til soverommet hver kveld, men da må vi være to, og hun må sove på gangen. Det k a n kanskje gå når vi flytter. :) slik vi bor nå har vi ikke sjangs iallefall. Det er forresten først siste tiden hun klarer å sovne uten trilling i vogn. Fy så deilig det er å kunne bare legge henne ute i vogna, rugge litt i ti min og vips så sover hun en halvtime :)

Aaah, da skjønner jeg at ting ikke er så enkelt, nei. :) Håper det ordner seg! Kan det være en idé å eventuelt kjøpe en bruktvogn å ha inne?

Ja! Name it klær er gull synes jeg. De er SÅ fine, og synes kvaliteten er bedre. Så stor Tuva ser ut der, hun er så for seg :D

Ja, ikke minst er de fine! Når vi arver klær og jeg finner noe jeg synes kjennes ekstra behagelig ut så slår det aldri feil - da er det Name It. Og ikke minst er det ikke noe dyrere enn andre klær! :)

Skrevet

Aaah, da skjønner jeg at ting ikke er så enkelt, nei. :) Håper det ordner seg! Kan det være en idé å eventuelt kjøpe en bruktvogn å ha inne?

Ja, ikke minst er de fine! Når vi arver klær og jeg finner noe jeg synes kjennes ekstra behagelig ut så slår det aldri feil - da er det Name It. Og ikke minst er det ikke noe dyrere enn andre klær! :)

Om det blir løsningen å sove i vogn så kjøper vi definitivt en vogn til. Vi får prøvd det litt dagene fremover nå, vi er på vei til vestlandet og skal bo hos svigers noen dager til vi får kjøpt seng til nyhuset:)

Skrevet

Grattis med flytting Elzorro! :D :D

Hvordan tenkte dere om tiden med baby i hus, før den kom? Jeg klarer liksom ikke se for meg hvordan hverdagen blir what so ever. :o Jeg storgleder meg altså - men jeg aner ikke hvordan jeg skal løse ting (stresser meg ikke altså - tenker at jeg må bare ta ting som det kommer og tilpasse baby). Tenkte dere at ting kom til å bli "likt" som nå, bare med en baby i tillegg? Eller at alt blir endret?

Skrevet

Grattis med flytting Elzorro! :D :D

Hvordan tenkte dere om tiden med baby i hus, før den kom? Jeg klarer liksom ikke se for meg hvordan hverdagen blir what so ever. :o Jeg storgleder meg altså - men jeg aner ikke hvordan jeg skal løse ting (stresser meg ikke altså - tenker at jeg må bare ta ting som det kommer og tilpasse baby). Tenkte dere at ting kom til å bli "likt" som nå, bare med en baby i tillegg? Eller at alt blir endret?

Her har ikke ting endret seg så mye. det tar bare lengre tid å komme seg ut døra fordi det må times med bleieskift og amming. Jeg var jo heldig å sov stort sett natten igjennom da jeg var gravid. Nå har jeg en baby som stort sett har lik døgnrytme som meg selv. så i stedet for en tissetur på natterstid er det litt amming i stedet.

En annen endring er at jeg kommer meg mindre ut alene for jeg er livredd for å ikke å klare å parkere den nye bilen :P Jeg er en parkeringskløne og har helt angst for at folk skal tute på meg mens jeg er en skikkelig kjærring og ikke får bilen mellom strekene og ikke klin inntil bilen ved siden av :D

Jeg merket forresten helt klart når jeg fikk rier. Ikke til å ta feil av! Men så hadde jo vannet mitt gått da, så det var jo naturlig at riene kom også :) Med riene klarte jeg ikke snakke eller bevege meg.

  • Like 1
Skrevet

Grattis med flytting Elzorro! :D :D

Hvordan tenkte dere om tiden med baby i hus, før den kom? Jeg klarer liksom ikke se for meg hvordan hverdagen blir what so ever. :o Jeg storgleder meg altså - men jeg aner ikke hvordan jeg skal løse ting (stresser meg ikke altså - tenker at jeg må bare ta ting som det kommer og tilpasse baby). Tenkte dere at ting kom til å bli "likt" som nå, bare med en baby i tillegg? Eller at alt blir endret?

Jeg var kjempeforberedt på det alle fortalte meg; nemlig at verden kom til å bli snudd opp ned, jeg kom ikke til å være meg selv lenger, etc. Men for meg stemte det ikke i det hele tatt. Jeg føler meg akkurat som den jeg var før jeg fikk Tuva, driver fremdeles med hundetrening, leser de samme bøkene og henger på de samme forumene på nettet ;) Men at det er unntakstilstand til ting løsner er det liten tvil om, men det ser du jo her på sonen også. Vi ble ferdig med den perioden på 3 uker, andre på 4 mnd. Men samtidig, de slitsomme ukene, jeg var fremdeles meg selv. Jeg snakka med venninner om akkurat det samme. Faktisk så tror jeg behovet er større nå for å være meg selv og sånn. Og ikke "bare" mamma. Jeg kvekker fremdeles når noen sier til Tuva "Skal du til mamma?" og lignende, helt uvirkelig :lol:

Det er klart, jeg har jo Tuva å passe på da. Så dagene går jo med til litt andre ting når hun er våken. Men når hun sover og på kvelden når hun har lagt seg gjør jeg det samme, tenker de samme tankene og er meg selv. Den største forskjellen er nok at jeg har lært å prioritere tiden min. Det går ikke så mye tid med til "tull", enten bruker jeg tiden på å holde orden i huset, bruke tid på mannen, hunden eller Tuva. Og jeg liker det!

Hilsen ei som var liiivredd for å miste seg selv :lol:

  • Like 3
Skrevet

Jeg er ikke redd for å miste meg selv, overhodet. Bare at jeg har liksom en verden jeg vet hvordan er frem til ca 21. august, og så er det et stort blankt felt :lol: Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det. Men tar meg liksom i å lure på hvordan jeg skal løse det med stell av dyra i starten, turer med hundene, møkking hos hester osv osv. Og bare sånne enkle bagateller - hvordan får man i seg middag med en unge hengende i puppen/skrikende i armene/sovende osv? :lol: Med tanke på at vi spiser somregel hos svigers?

Det bekymrer meg ikke altså - er veldig klar for en ny liten sjef i huset. :ahappy: Bare litt absurd å ikke klare å se for seg hvordan det blir.

Skrevet

Jeg er ikke redd for å miste meg selv, overhodet. Bare at jeg har liksom en verden jeg vet hvordan er frem til ca 21. august, og så er det et stort blankt felt :lol: Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det. Men tar meg liksom i å lure på hvordan jeg skal løse det med stell av dyra i starten, turer med hundene, møkking hos hester osv osv. Og bare sånne enkle bagateller - hvordan får man i seg middag med en unge hengende i puppen/skrikende i armene/sovende osv? :lol: Med tanke på at vi spiser somregel hos svigers?

Det bekymrer meg ikke altså - er veldig klar for en ny liten sjef i huset. :ahappy: Bare litt absurd å ikke klare å se for seg hvordan det blir.

Skjønner. Jeg ble ganske fort flink til multitasking i alle fall :lol: I begynnelsen var alt kjempeprosjekter for å få med seg babyen, nå er alt vaner og rutiner og ingenting er noe stress lenger :P

  • Like 1
Skrevet

Her var jeg forberedt på kjempeforandring, men, bortsett fra de fire ukene på sykehus, så var den første tiden ganske som før. Bare med baby, og barnevogn, og ikke jobb:) det er først når L ble, tja, 8/9/10 mnd, og hun virkelig begynte å bli mobil/ha meninger/spise "selv"/få illeluktende bæsjebleier/sove sjeldnere/KREVE oppmerksomhet, at forandringen kom. Linux hadde det fantastisk helt til L kom i den alderen. Det var da hun begynte å ta plass, nå syns han at hun er litt dum noen ganger (*komme her sånn helt uanmeldt og bare TA oppmerksomhet fra MEG. Det er jo MEG det er snakk om, SJEFEN...*) (men han har det egentlig helt fint;)

  • Like 1
Skrevet

Selvfølgelig forandrer livet seg. Livet forandrer seg jo bare ved de minste små bagateller som jobbskifte, ny hund etc. Livet forandrer seg uendelig mye mer når man får barn. For de som har relativt passive babyer tar det kanskje lengre tid, men etterhvert tar ungene større og større plass. De er ikke bare noe man drasser rundt på, de har sine krav og rettigheter og kommer automatisk i første rekke.

Det betyr ikke at man ikke kan være seg selv og ha sine interesser, i en familie - uansett hvor liten den er - må jo alle få ha sin greie.

Men jeg tror de fleste med hund og barn ofte legger turen innom lekeplassen..

Jeg er ikke den samme som jeg var før A ble født, det har jeg heller ikke som mål å være. Jeg utvikler meg hele tiden, og nå utvikler jeg meg også som "Mamma -Annette" på samme måte som jeg hele tiden utvikler meg som "kjæreste, datter, søster, venn , jobb - Annette" .

Ingen er vel akkurat den samme livet ut og ingen er vel så endimensjonale at de ikke endrer seg i forhold til omgivelser og den rollen man har.

Jeg er såpass "lik meg selv" at jeg er en ekstremt barnslig mamma , jeg kan gjerne synge tullesanger høyt i butikken sammen med poden feks , men det er andre sider av meg som også har kommet frem.

Livet forandrer seg hele tiden og mennesker utvikler seg hele tiden, det ville vært veldig unaturlig om ikke det å få ansvaret for et helt lite menneske som er seg selv fullt ut ikke forandret den minste ting.

  • Like 2
Skrevet

Jeg er ikke redd for å miste meg selv, overhodet. Bare at jeg har liksom en verden jeg vet hvordan er frem til ca 21. august, og så er det et stort blankt felt :lol: Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det. Men tar meg liksom i å lure på hvordan jeg skal løse det med stell av dyra i starten, turer med hundene, møkking hos hester osv osv. Og bare sånne enkle bagateller - hvordan får man i seg middag med en unge hengende i puppen/skrikende i armene/sovende osv? :lol: Med tanke på at vi spiser somregel hos svigers?

Det bekymrer meg ikke altså - er veldig klar for en ny liten sjef i huset. :ahappy: Bare litt absurd å ikke klare å se for seg hvordan det blir.

Her må som regel mannen lage maten da vi har en veldig sulten unge som ofte våkner og vil ha mat når vår mat skal enten lages eller spises. I begynnelsen ble det til at middagen ble kald innen jeg fikk spist. Nå spiser hun fortere så jeg får som regel varmere mat nå enn helt i starten. Når vi spiser borte så er det ofte mange hender som vil holde henne, så da går hun runden rundt bordet så alle får spist :P Heldigvis er hun mye mindre skrikete nå, så hun klarer å være våken og stille samtidig! Da kan vi spise mens hun sitter å ser på oss fra vippestolen eller tripp trapp stolen!

Edit: Hvordan går det med wednesday??

Skrevet

Edit: Hvordan går det med wednesday??

:lol: Skjer lite.

Vært på kontroll igjen idag, og nå fikk jeg et rødt, rundt klistremerke på helsekortet mitt, sånn at alle som ser det skal skjønne at her snakker vi RISIKO! :o Takk, jordmor-dama, nå ble jeg jo mye roligere.... :lol:

  • Like 2
Skrevet

Helt enig med sonen-Annette.

Jeg har forandret meg siden jeg fikk barn, akkurat slik jeg hadde forandret meg de siste tre årene om jeg ikke hadde fått barn.

Interessene mine er annerledes, hverdagen er helt drastisk annerledes, prioriteringene er annerledes, ja, det er ikke mye som er så innmari likt egentlig. Men jeg har jo ikke blitt et annet menneske heller. Jeg tenker at det er naturlig at ting endres når man får barn, og det er ikke noe galt med det. :)

Rak, det er umulig å forberede seg sånn egentlig. Man vet jo ikke hva slags barn man får og hvor enkel overgang til å bli forelder blir. Men jeg tenker at det man kan gjøre er det du allerede gjør nå, tenke at livet blir noe annet og bare ta hver dag som den kommer. Uansett hvordan det føles i begynnelsen, så kan du vite med sikkerhet at det kommer til å bli veldig bra. Noen har det slik fra dag en, for andre tar det litt tid, slik som soelvd skriver. Men man kommer dit uansett, og man ville aldri, aldri, ALDRI valgt det vekk. :)

Wednesday, noen grunn til RISIKO! annet enn tvillingsvangerskap?

  • Like 1
Skrevet

Wednesday, noen grunn til RISIKO! annet enn tvillingsvangerskap?

Det er litt ekstra risiko i med at de deler morkake, visstnok. Fikk ikke helt tak i hva det var utover det. Men vi måtte gjøre det klart når vi ringer at de må sjekke hva som er skrevet om meg og sånt. De skal ha lav terskel for å ta meg inn.

Skrevet

Herregud, det er så flaut med barn noen ganger.

Noen ganger ler jeg inni meg, som når Ask høylytt forklarte meg at det var synd på et par chihuahuaer som ble bært i bag bak oss, siden de ikke kunne gå, bare bjeffe.

Andre ganger har jeg lyst til å tape igjen kjeften hans. Som når han roper "Nå kommer den EKLE dama igjen! "når hun som ser til hestene kommer over tunet. Hun har aldri pratet med han en gang, men det at hun kommer på vår eiendom og peller på det han mener er våre hester er visst nok.

Og når han høylytt sier "Se, et troll! " når det dukker opp mindre pene mennesker i butikken etc etc... Herregud, jeg blir så flau noen ganger. ..

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...