Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har ingen problemer med den kristne tro, jeg bare stusser ofte over 'bevisstløse' valg tatt av folk jeg ikke ville kalt kristne . Jeg har familie og venner som er langt mer ateister enn meg , som gjerne hetser relgiøse og allikevel velger å både døpe og gifte seg kirkelig. Der sliter jeg med mangelen på respekt faktisk. Går man inn og bekjenner sin tro under Guds hus bør man virkelig mene det! Men jeg er sær og tenker for mye har det blitt meg fortalt..

Ellers synes jeg det er flott at man velger det som føles rett for sitt barn når man er forelder. Selv om jeg personlig gjerne skulle sett dåpen slik den er nå avskaffet, en litt mer uhøytidelig greie kunne jeg gått mer enn god for.

Det er som sagt når folk bare gjør det for å gjøre det jeg får en litt emmen smak i munnen .

  • Like 1
  • Svar 9.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fineste Tuva Marie ligger på brystet. Hun kom 21.29. Fin fødsel og alt står bra til. Lungene virker eksemplarisk!

Gratulerer masse til Marie og Øyvind med lille Johanne :D :banana: Hun kom 17:42 og alle 3 har det bra!!! *være flink og oppdatere sonen*

Verdens fineste lille jente kom til verden 00.04 i natt etter en stri tørn på fødestua. Hadde verdens beste jordmor siste økt og ung assistentlege som var fabelaktig, begge to bidro til at opplevelse

Posted Images

Skrevet
Nå spøkte jeg bare, men det antar jeg du forstod innerst inne ;)

Jeg vet hva dåp er og har nettopp vært fadder selv. :) Så da får man kanskje bare enes om at man har forskjellig syn på hva dåp innebærer i dag. For meg "holder" det at man har kristne verdier og holdninger for å døpe barnet sitt - for oss føles det rett. :) Og om du mener vi ikke vet hva det er fordi vi har en annen mening om dette og føler vi ikke tar det på alvor så synes jeg det er litt trist.

Edit: Loke, ang det med å få spørsmål om hvorfor man ikke døper. Jeg har fått grådig mange spørsmål om hvorfor vi døper, altså, så det går begge veier. :)

Jeg mener at så lenge dere er komfortable med valget dere tar, er det det rette for dere. Kortene var nydelige og jeg ønsker dere en fin fest :D

  • Like 1
Skrevet
Jeg veit ikke helt jeg, jeg syns jo ikke det å indirekte kalle folk for hyklere, eller mene at man påtvinger et barn en religion er å støtte de. Jeg ser heller ingen grunn for at noen skal måtte forsvare at de velger å døpe ungene sine i en tråd som dette - og jo, det ble sånn nå.
Det var aldri min intensjon iallfall. Folk må få gjøre som de vil, det mener jeg bestemt. Men for MEG hadde det føltes hyklersk å stå i en kirke og lyve. Det faktum er da virkelig ikke en kritikk av andre. Mine følelser er mine følelser, at andre ikke føler seg hyklersk, well, good for them!
Skrevet
Marie, den eneste ufravikelige regelen som gjør at man kan kalle seg kristen er at man tror at Jesus var Guds sønn og at han er din frelser. Tror man ikke det, så kan man heller ikke være kristen. :)

Hvis det er slik jeg tror så er det ikke så rigid.

Men selv om jeg har en personlig variant av troen så kan jeg berolige deg? med at jeg tror Jesus har levd og at han er Guds barn.

Igjen jeg får ikke forklart meg godt nok all den tid jeg egentlig ønsker å skrive i en barnetråd og ikke diskutere relgion. :)

Skrevet

E ble døpt, mest pga tradisjon. Sånn har det vært i både samboeren og min sin slekt, og sånn kommer det til å fortsette. Vi er ikke spesielt kristne, så ingen av oss har følt at vi har blitt tvunget inn i en religion. Vi synes det er en koselig ting å gjøre. Vi ble også spurt om hvorfor vi valgte det, og jeg syns det er fælt å måtte forsvare det. Hva med å respektere andres valg selv om man har en egen mening selv?

Skrevet
Historiebøkene sier at selve duden Jesus eksisterte, men den forteller også om mange andre folk som mente de var Messias, utførte mirakler og ble til live igjen etter de dævva.
Historikerne er ikke enige om det altså. Vi finner ingenting skriftlig om Jesus, til tross for et ganske så litterært samfunn på den tiden.

Men det er uansett ikke så passende i denne tråden.

Skrevet
Jeg har ingen problemer med den kristne tro, jeg bare stusser ofte over 'bevisstløse' valg tatt av folk jeg ikke ville kalt kristne . Jeg har familie og venner som er langt mer ateister enn meg , som gjerne hetser relgiøse og allikevel velger å både døpe og gifte seg kirkelig. Der sliter jeg med mangelen på respekt faktisk. Går man inn og bekjenner sin tro under Guds hus bør man virkelig mene det! Men jeg er sær og tenker for mye har det blitt meg fortalt..

Ellers synes jeg det er flott at man velger det som føles rett for sitt barn når man er forelder. Selv om jeg personlig gjerne skulle sett dåpen slik den er nå avskaffet, en litt mer uhøytidelig greie kunne jeg gått mer enn god for.

Det er som sagt når folk bare gjør det for å gjøre det jeg får en litt emmen smak i munnen .

DET er jeg enig i. Den der "gjøre det for å gjøre det" har jeg ingenting til overs for, man må nå i alle fall ha tenkt gjennom det og sett på begge sider av saken.

Ang det med en litt mer uhøytidelig greie så er mitt inntrykk at det har forandret seg litt i alle fall? Prestene jeg har vært borti snakker mer om holdninger og verdier, det å ha en tilhørlighet, etc og mindre om å lære opp i den kristne tro. Faktisk. Nå var jeg i dåpssamtale før helgen da jeg var fadder for nevøen min, og der var i alle fall presten sånn. :)

  • Like 1
Skrevet
Hvis det er slik jeg tror så er det ikke så rigid. Men selv om jeg har en personlig variant av troen så kan jeg berolige deg? med at jeg tror Jesus har levd og at han er Guds barn. Igjen jeg får ikke forklart meg godt nok all den tid jeg egentlig ønsker å skrive i en barnetråd og ikke diskutere relgion. :)
Ikke meningen å utfordre troen din, den er din og ingen andres. Men jo, så rigid er det egentlig, og det er ikke ment for å krangle eller flisespikke. Hele kristendommen bygger på den troen. Uten Gud og hans sønn Jesus, frelseren, så er det ingen kristendom. Utenom det så er det uendelige tolkninger av bibelen og Guds ord, og alt kan falle under kristendom.
  • Like 1
Skrevet
Ang det med en litt mer uhøytidelig greie så er mitt inntrykk at det har forandret seg litt i alle fall? Prestene jeg har vært borti snakker mer om holdninger og verdier, det å ha en tilhørlighet, etc og mindre om å lære opp i den kristne tro. Faktisk. Nå var jeg i dåpssamtale før helgen da jeg var fadder for nevøen min, og der var i alle fall presten sånn. :)

Noen tar det kanskje litt langt. Hvem husker vel ikke denne saken? :D

Skrevet

Over til noe helt annet..

Ask: " kan jeg få tran? Ask liker det og det er bra for meg"

Det der er ikke min sønn...Her har jeg gitt D-vitamindråper for å ikke plage ungen ( pappaen gir Tran) også BER han om tran? Wtf?

  • Like 2
Skrevet
Noen tar det kanskje litt langt. Hvem husker vel ikke denne saken? :D

- Dåpsbarnet hadde neppe noen mulighet til selv å forsvare seg mot at presten fullbyrder den hellige handlingen med dødninghatt på hodet, skriver Kjell Wernøe. Begge ber om biskopens vurdering.

:lol: :lol: :lol: Herlig argument! !

Skrevet

Dette føltes litt ekkelt da jeg egentlig ikke pleier å utlevere troen min i det hele tatt. Lysten til å skrive en lang avhandling for å forklare er der, men jeg får trøste meg med at jeg ikke får tid uansett siden J våkner snart. :P

Puh - tran er et så mye enklere tema. Vi tenker også å gå for D vitamindråper!
Rare Ask. :ahappy:

Edit Mari: Jeg vet det, men! Kanskje du må få den forklaringen en dag.

Skrevet
Dette føltes litt ekkelt da jeg egentlig ikke pleier å utlevere troen min i det hele tatt. Lysten til å skrive en lang avhandling for å forklare er der, men jeg får trøste meg med at jeg ikke får tid uansett siden J våkner snart. :P

Puh - tran er et så mye enklere tema. Vi tenker også å gå for D vitamindråper!

Rare Ask. :ahappy:

Jeg syns det er litt viktig. Å verne om sine private grenser, altså :D Hva vi babler om her, er egentlig ikke viktig. Vi går over på tran :D

  • Like 1
Skrevet
Dette føltes litt ekkelt da jeg egentlig ikke pleier å utlevere troen min i det hele tatt. Lysten til å skrive en lang avhandling for å forklare er der, men jeg får trøste meg med at jeg ikke får tid uansett siden J våkner snart. :P

Puh - tran er et så mye enklere tema. Vi tenker også å gå for D vitamindråper!

Rare Ask. :ahappy:

Huff, det var ikke meningen, Marie. Jeg beklager at jeg fikk deg til å føle deg sånn. Det var ikke engang ment å handle om deg, men å si noe generelt. Jeg ser nå at det ble helt feil. Du trenger ikke å forklare noe som helst! Det er ikke min business, og jeg var ikke ute etter den diskusjonen. :heart:

Skrevet

Skjønner deg godt Marie. Det lille du skrev virka veldig nært hva min tro er. Jeg er kristen, men jeg er vel stort sett alle fundamentale kristnes største skrekk i og med at jeg ikke bare er geolog (altså har basert 5 år av mitt liv på å lære meg hvordan jorden ble til for 541Ma siden) men baserer min klimaforskning blandt annet på foraminiferer/fossiler ( :o ) og på ingen måte tror på magi eller overnaturlige ting.

Men jeg tror på gud som en gud i MIN tro. Gud er det man selv gjør han til. Ergo tror jeg på gud, ikke slik bibelen framstiller han, men gud som jeg framstiller han selv i mitt hode. Og joda, jesus var sikkert en fyr nedi Israel en gang. Nekter ikke hans eksistens han heller.

Marie, den eneste ufravikelige regelen som gjør at man kan kalle seg kristen er at man tror at Jesus var Guds sønn og at han er din frelser. Tror man ikke det, så kan man heller ikke være kristen. :)

Ingen ting av det fraviker man da? Enn om jeg lager det slik at jesus var en fyr med særlig sterk nærhet til den "gudetroen" jeg har laga i huet mitt? Jeg tror iallefall ikke du, Mari, har noe rett å si at "du ikke kan være kristen pga det og det". Religion i den moderne verden er det man lager det til sjæl. DET er ufravikelig det.

Men er det noe jeg synes er møkk, så er det disse anti-kirkelige folka som på død og liv skal briefe meg i auan at de ikke er medlem av den norske statskirke og parallellt drive med både dåp, konfirmajson og giftemål i kjerka. Og ikke minst dra til kjerka på påskemesse og på julaften. Bare fordi "alle de andre gjør det". Da blir jeg litt bitch, ass :ahappy:

Skrevet

Vi driver nå og diskuterer hvorvidt vi skal ha en humanistisk navnefest, eller om vi bare skal arrangere en egen navnefest, hvor venner og familie blir invitert for å feire det nye familiemedlemmet, men uten noen seremoni. Jeg kjenner liksom på det at det hadde vært på sin plass med en markering, både for vår del og for våre nærmeste, men vi er usikre på hvorvidt vi føler noe behov for HF sin seremoni heller.

For øvrig vært ute på første trilletur i dag! Kjempedeilig, selv om det bare ble tjue minutter. Og nå får jeg på meg skoene mine fra før graviditeten igjen! :bananas: Kjempedeilig å kjenne at bekkenløsningen holder på å slippe taket, og å slippe den kjempedigre magen :)

Edit: legger ved bilde som bevis :lol:

IMAG0235_zps61685cc9.jpg

  • Like 9
Skrevet
Men jeg tror på gud som en gud i MIN tro. Gud er det man selv gjør han til. Ergo tror jeg på gud, ikke slik bibelen framstiller han, men gud som jeg framstiller han selv i mitt hode. Og joda, jesus var sikkert en fyr nedi Israel en gang. Nekter ikke hans eksistens han heller.

Ja, det inkluderer at han er din personlige frelser, at han stod opp fra de døde and all that jazz. Det sier seg selv i navnet, kristendom. Jesus - som Guds enbårne sønn, som menneskenes frelser, som stod opp fra de døde etter tre dager - danner selve fundamentet for kristendommen. Utenom det kan man derimot definere og tolke mye selv (slik du tror på evolusjon f.eks), men Jesus slik han framstår i Bibelen kan man ikke gjøre så mye med om man er kristen.

Ingen ting av det fraviker man da? Enn om jeg lager det slik at jesus var en fyr med særlig sterk nærhet til den "gudetroen" jeg har laga i huet mitt? Jeg tror iallefall ikke du, Mari, har noe rett å si at "du ikke kan være kristen pga det og det". Religion i den moderne verden er det man lager det til sjæl. DET er ufravikelig det.

Men, Kanger, det er slik at de forskjellige religionene har noen grunnpilarer, ikke sant? En doktrine, et fundament? Jeg har ikke et personlig behov for å definere hva andre skal kalle seg, det er ikke det det dreier seg om. Det dreier seg om hva kristendommen er og står for. Det er ikke en kastesekk hvor man kan pælme hva enn man vil oppi som det passer seg. Eller, på mange måter er det det, men Jesus må liksom ligge i bunnen.

Jeg vet det er Wiki, men dog:

"Et minste felles grunnlag må sies å være bekjennelsen til Jesus Kristus som Guds sønn som døde og oppstod for menneskenes frelse."

Men er det noe jeg synes er møkk, så er det disse anti-kirkelige folka som på død og liv skal briefe meg i auan at de ikke er medlem av den norske statskirke og parallellt drive med både dåp, konfirmajson og giftemål i kjerka. Og ikke minst dra til kjerka på påskemesse og på julaften. Bare fordi "alle de andre gjør det". Da blir jeg litt bitch, ass :ahappy:

Hvorfor det? Er ikke de kirkelige tradisjonene også kultur, eller er de kun religiøse ritualer?

Hm, bør dette skilles ut til egen tråd?

Skrevet
Huff, det var ikke meningen, Marie. Jeg beklager at jeg fikk deg til å føle deg sånn. Det var ikke engang ment å handle om deg, men å si noe generelt. Jeg ser nå at det ble helt feil. Du trenger ikke å forklare noe som helst! Det er ikke min business, og jeg var ikke ute etter den diskusjonen. :heart:

Takk. :heart:

Skjønner deg godt Marie. Det lille du skrev virka veldig nært hva min tro er. Jeg er kristen, men jeg er vel stort sett alle fundamentale kristnes største skrekk i og med at jeg ikke bare er geolog (altså har basert 5 år av mitt liv på å lære meg hvordan jorden ble til for 541Ma siden) men baserer min klimaforskning blandt annet på foraminiferer/fossiler ( :o ) og på ingen måte tror på magi eller overnaturlige ting.

Men jeg tror på gud som en gud i MIN tro. Gud er det man selv gjør han til. Ergo tror jeg på gud, ikke slik bibelen framstiller han, men gud som jeg framstiller han selv i mitt hode. Og joda, jesus var sikkert en fyr nedi Israel en gang. Nekter ikke hans eksistens han heller.

Ingen ting av det fraviker man da? Enn om jeg lager det slik at jesus var en fyr med særlig sterk nærhet til den "gudetroen" jeg har laga i huet mitt? Jeg tror iallefall ikke du, Mari, har noe rett å si at "du ikke kan være kristen pga det og det". Religion i den moderne verden er det man lager det til sjæl. DET er ufravikelig det.

Men er det noe jeg synes er møkk, så er det disse anti-kirkelige folka som på død og liv skal briefe meg i auan at de ikke er medlem av den norske statskirke og parallellt drive med både dåp, konfirmajson og giftemål i kjerka. Og ikke minst dra til kjerka på påskemesse og på julaften. Bare fordi "alle de andre gjør det". Da blir jeg litt bitch, ass :ahappy:

Ja noe av det samme. :)

Jeg tror jeg må skrive den forklaringen en gang jeg har ånden over meg! ( :ahappy:) og bedre tid. Om ikke for noe annet så for å sette tankene mine ned på papiret så de er lettere å sortere. Edit: siden diskusjonen fortsetter litt over her - Jesus skal med altså.

Men nå tilbake til tranen! :lol:

Skrevet

Tilbake til tranen ja.. Gir dere tran? Jeg er så bløthjertet at jeg gikk over til vitamindråper når vi flyttet fra BF.

Morsomt nok ble vi sterkt frarådet å gi A fisk før han rundet året , men tran derimot var omtrent påbudt.

Nå har han fått fisk fra han begynte å spise ( de hadde ikke noe godt argument når jeg påpekte at han hadde fått tran fra han var 4 uker) og - bank i bordet - aldri reagert. Det hadde vært krise. Den ungen kunne levd på fisk og oliven.

Skrevet

Nope, gir ikke tran. Han gulpa sånn inn i granskauen da han var liten og tranen ødela alle klærne. Ga D-vit en stund. Nå gir jeg de små fiskene når jeg husker det, de synes han er gode. Har egentlig ikke sånn mega tro på produktet.

Skrevet
Nope, gir ikke tran. Han gulpa sånn inn i granskauen da han var liten og tranen ødela alle klærne. Ga D-vit en stund. Nå gir jeg de små fiskene når jeg husker det, de synes han er gode. Har egentlig ikke sånn mega tro på produktet.
Jeg er ambivalent. X'n er helt religiøst overbevist og har banket meg i hodet med noen finske undersøkelser som påstår at barn som får tran blir smartere. A spiser MYE fisk. Ca daglig. Tror nok han får i seg nok Omega 3, men jeg vet at d-vitamin er et problem hos norske barn om vinteren. Vi kan liksom ikke bare sole rumpa de litt som de gjør i feks India. Nå fikk ikke barnelegen sjekket han pga reaksjonen han hadde på emla-plaster, men hun fortalte at alle barn hun hadde hatt inne fra januar til april hadde hatt d-vitamin mangel. Det skremte meg nok til å gi han dråpene hver dag i en måned.

Heldigvis skal ikke A ha for mye solkrem ( han skal ikke bli brent, men han skal ha sol på kroppen) så han får det naturlig om sommeren i motsetning til de fleste iflg samme lege.

Guest Michellus
Skrevet

Tran.. Min verste fiende siden jeg kan huske.. Enda verre er at pappa drikker det rett fra flasken. Blæh altså. Men ser ingen grunn til at både fisk og tran feil :)

Skrevet

Jeg er litt meh. Det blir gjort når jeg husker det. Det er ikke noe jeg tenker på.

Han spiser fet fisk, makrell i tomat, får en Møllers-fisk i ny og ne. Jeg åpner absolutt at det er mulig jeg er litt slapp. Jeg må også innrømme at jeg sannsynligvis ikke kommer til å gjøre noe med det.

  • Like 2
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...