Gå til innhold
Hundesonen.no

Hengeører på schæfervalp


Emilie
 Share

Recommended Posts

Dette er etter mitt syn stående ører og helt akseptabelt, men bildet til Djerve, hvor begge ørene henger, så syns jeg hunden mister mye av sitt rasepreg og ser for meg ut som en blandingshund. Om jeg kunne velge mellom to jevne valper i ett kull hadde jeg aldri tatt den med hengeører. Vi har selv en hannhund med ett litt slapt øre, jeg har ingen motforestillinger mot å bruke han i avl, da alle de andre egenskapene hans veier opp for ett slapt øre. Men jeg vil nok helst bruke ei tispe med god ørebrusk.

Det er også innenfor min grense. Og det er mye verre rasetypiske feil en kan ha, enn et teit øre. Men det virker som om det tidvis er større hysteri for et slapt øre eller en manglende tann, enn at hunden ikke klarer å bestå noe så simpelt som en ferdselsprøve.

Og litt OT. En oppdretter påstod at det måtte være tyskt for å være bra. Godt vedkommende har høye tanker om sin egen avl, og burde lært seg å ikke avle vidre på neste generasjon av egne hunder. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes schäfere med hengeører ser rare ut, og at de slett ikke gir samme inntrykk som de med ståører. Dermed blir de fremmede i uttrykket og ser ikke ut som "ordentlige" schäfere. Smak og behag.

Omtrent like nusselig som en shiba med hengeører, sant? Jeg synes det er greit at hunder ser ut som den rasen de er, jeg.

Joda, at den ser fremmed ut er nu så, men den ser da ut som en schæfer lell? Om noe så lite som ståører eller hengeører skal avgjøre om hunden ser ut som rasen sin, er det ikke rart at det er vanskeli

Posted Images

Guest Gråtass

Det er også innenfor min grense. Og det er mye verre rasetypiske feil en kan ha, enn et teit øre. Men det virker som om det tidvis er større hysteri for et slapt øre eller en manglende tann, enn at hunden ikke klarer å bestå noe så simpelt som en ferdselsprøve.

Og litt OT. En oppdretter påstod at det måtte være tyskt for å være bra. Godt vedkommende har høye tanker om sin egen avl, og burde lært seg å ikke avle vidre på neste generasjon av egne hunder. :lol:

Ja som jeg har sagt i mange år, rasen min er Schäferhund, den ser slik ut. STor tysk selskapshund kan se ut akkurat som den vil for min del og særlig etter at de godkjente både langhår og rikhår... Men da er det sikkert tysk, så da er det garantert bra ;)

En av de beste hundene jeg vet om fikk ikke KORAD tittelen fordi han manglet P1, da var det nesten så den svenske beskriveren gråt.. Ikke har han blitt brukt i avel heller, det er synd og skam syns jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke mange schäfere som har to ører som henger så mye ned.

Hvis det er bilde til Djerve du mener, så jo, det er ganske vanlig.

sapo02.JPG

Synes nå at han ser ut som en schäferhund fortsatt. Selv om øret er litt på snei. :P

Dette er jo ikke det jeg vil kalle hengeøre over hode da.

Ja - jeg kan jo bare si det med en gang, hunden som eventuelt skal tapes er en hund som mest sannsynlig vil reise ørene, men det er litt dumt å ta den sjansen, fordi eier (eller jeg for den del, hvis noen lurte på det) ikke synes hengeører er spesielt pent. Det er for øvrig en bruksschæfer det er snakk om, så det er neppe fordi den skal gjøre det så fryktelig bra i ringen, at ørene tapes.

Hadde det vært min hund hadde ørene blitt tapet her også, jeg vil ikke ha en schæfer med hengeører om jeg kan unngå det. Om den viste seg senere å være en sinnsykt bra hund, både mentalt og helsemessig og alt annet lå til rette for at denne hunden kunne og kanskje burde brukes i avl, så hadde jeg heller ikke hatt problemer med å gjøre det. Men jeg hadde nok opplyst om at den hadde fått tapet ørene sine som valp, så fikk folk bare forholde seg til det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er ører lagd av da? bein? Det er vel hud det og :icon_confused:

Nei, hud og pels er de ytre flatene på hunden. Selve ørefasongen er laget av brusk, det er kun kledd med hud og pels.

Det de mener med denne setningen er vel først og fremst diverse pels og hudprodukter av type sverting av nesebrusk, farging av uønskede hvite felt, bleking av uønskede mørke/misfargede felt, samt bruk av produkter som endrer pelsens struktur fra f.eks. for stiv til bløtere eller omvendt. Hårs/pels strukturpray f.eks. er egentlig ikke tillatt, selv om det er mye brukt innen visse raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er bilde til Djerve du mener, så jo, det er ganske vanlig

Jeg ser faktisk aldri slike hunder. Eneste hundene jeg ser med hengeører, er hunder som har fått blodøre. Og da regner jeg med alle de jeg ser gatelangs også.

Men hengeører på schäferhund kan man ikke unngå, siden det er reccesivt og bæres allerede fra rasens opprinnelse.

Siden jeg kjenner så få slike hunder. Hvor effektivt er det å stive av ører til hunder som er så ekstrem som den som Djerve(l)kvinnen posta? Eller er noen hunder egentlig en "tapt sak"?

Dette er jo ikke det jeg vil kalle hengeøre over hode da.

Ja - jeg kan jo bare si det med en gang, hunden som eventuelt skal tapes er en hund som mest sannsynlig vil reise ørene, men det er litt dumt å ta den sjansen, fordi eier (eller jeg for den del, hvis noen lurte på det) ikke synes hengeører er spesielt pent. Det er for øvrig en bruksschæfer det er snakk om, så det er neppe fordi den skal gjøre det så fryktelig bra i ringen, at ørene tapes.

Hadde det vært min hund hadde ørene blitt tapet her også, jeg vil ikke ha en schæfer med hengeører om jeg kan unngå det. Om den viste seg senere å være en sinnsykt bra hund, både mentalt og helsemessig og alt annet lå til rette for at denne hunden kunne og kanskje burde brukes i avl, så hadde jeg heller ikke hatt problemer med å gjøre det. Men jeg hadde nok opplyst om at den hadde fått tapet ørene sine som valp, så fikk folk bare forholde seg til det.

Viktigste er jo å være ærlig med det. Slik at evt valpekjøpere kan velge om de vil kjøpe en valp eller ikke etter en slik hund. Samme som tannmangel. Det er noe man ikke ser om man ikke peller de i kjeften.

Men jeg er ikke motstander av å tape. Jeg synes bare man skal være ærlig om det, noe 99% garantert ikke er. Samme med tenner som er trukket der det har kommet dobbelt opp.

Det estetiskse med korrekte ører er penere, det er ikke å komme bort fra. Likevel er det noe rart med standarder som tilsier at mer eller mindre alle hunder må manipuleres for å få korrekte ører.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg ser faktisk aldri slike hunder. Eneste hundene jeg ser med hengeører, er hunder som har fått blodøre. Og da regner jeg med alle de jeg ser gatelangs også.

Men hengeører på schäferhund kan man ikke unngå, siden det er reccesivt og bæres allerede fra rasens opprinnelse.

Siden jeg kjenner så få slike hunder. Hvor effektivt er det å stive av ører til hunder som er så ekstrem som den som Djerve(l)kvinnen posta? Eller er noen hunder egentlig en "tapt sak"?

Viktigste er jo å være ærlig med det. Slik at evt valpekjøpere kan velge om de vil kjøpe en valp eller ikke etter en slik hund. Samme som tannmangel. Det er noe man ikke ser om man ikke peller de i kjeften.

Men jeg er ikke motstander av å tape. Jeg synes bare man skal være ærlig om det, noe 99% garantert ikke er. Samme med tenner som er trukket der det har kommet dobbelt opp.

Det estetiskse med korrekte ører er penere, det er ikke å komme bort fra. Likevel er det noe rart med standarder som tilsier at mer eller mindre alle hunder må manipuleres for å få korrekte ører.

Jeg derimot har sett ganske mange schäfere med hengeører, både fra bruks og show linjer. De ørene som Djerve postet, de er etter min mening en lost case, de får du ikke til å stå med mindre det er motvind og pappmasche i bildet.. Men å hjelpe ett litt mykt øre til å bli litt penere det ser jeg ingen problemer med. Jeg syns vel kanskje det er mye annet jeg skulle ønske oppdrettere var ærlige om, som jeg anseer som langt viktigere enn litt teipede ører eller trekte tenner. Når de ikke sier det, hvor langt inne sitter det da ikke å snakke om feks autoimmune sykdommer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser faktisk aldri slike hunder. Eneste hundene jeg ser med hengeører, er hunder som har fått blodøre. Og da regner jeg med alle de jeg ser gatelangs også.

Ok, men selv om du aldri ser slike hunder så betyr det ikke at de ikke eksisterer. Jeg har sett og kjent til svært mange, både fra bruks- og showlinjer.

Du motsier jo deg selv nå da, Nirm. Først påstår du at "alle" schæferhundene du har møtt med slike hengeører som Djerve kom med, nok har blodøre, for deretter å si at hengeører er genetisk nedarvet? :huh: Jeg kan være enig i det siste, men jeg ser liksom ikke hvor du vil hen.

Viktigste er jo å være ærlig med det. Slik at evt valpekjøpere kan velge om de vil kjøpe en valp eller ikke etter en slik hund. Samme som tannmangel. Det er noe man ikke ser om man ikke peller de i kjeften.

Har jeg sagt noe annet???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg derimot har sett ganske mange schäfere med hengeører, både fra bruks og show linjer. De ørene som Djerve postet, de er etter min mening en lost case, de får du ikke til å stå med mindre det er motvind og pappmasche i bildet.. Men å hjelpe ett litt mykt øre til å bli litt penere det ser jeg ingen problemer med. Jeg syns vel kanskje det er mye annet jeg skulle ønske oppdrettere var ærlige om, som jeg anseer som langt viktigere enn litt teipede ører eller trekte tenner. Når de ikke sier det, hvor langt inne sitter det da ikke å snakke om feks autoimmune sykdommer...

Det er det jeg tenker litt på også. Dersom man ikke har noen interesse av å fortelle om "fille-ting", så gjør man det heller ikke om alvorligere ting...

Ok, men selv om du aldri ser slike hunder så betyr det ikke at de ikke eksisterer. Jeg har sett og kjent til svært mange, både fra bruks- og showlinjer.

Du motsier jo deg selv nå da, Nirm. Først påstår du at "alle" schæferhundene du har møtt med slike hengeører som Djerve kom med, nok har blodøre, for deretter å si at hengeører er genetisk nedarvet? :huh: Jeg kan være enig i det siste, men jeg ser liksom ikke hvor du vil hen.

Ja faktisk. Jeg kjenner overholde ingen hunder med så ekstreme hengeører. Det er som sagt blodører jeg har vært borti (og de ser ofte litt anderledes ut). At de finnes, benekter jeg ikke, men jeg trudde ikke at de var så vanlig, når man ikke ser de selv. At de er nedarvbar genetisk veit jo en hver som kan litt om schäferhund. Og å bli kvitt det måtte man jo slutte å avle på de hundene som gav hengeører (og luke ut garantert mange gode hunder av avlen på den måten). Det var vel ikke noe "dypere" enn at jeg kommenterte at jeg aldri treffer på slike hunder. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...