Gå til innhold
Hundesonen.no

Står fast i hjemmealenetreningen


Recommended Posts

Bris er generelt en trygg, rolig og helt fantastisk valp. Han er utrolig rolig av seg og stresser aldri, bortsett fra når han er hjemme alene...

Da Isak var valp så bjeffet han i to-tre timer de første gangene jeg var borte, og måten vi løste det på da var bare at jeg var borte lenger enn han bjeffet (bodde i kjellerleilighet, så damen over kunne fortelle meg hvor lenge han bråkte). På han nyttet det ikke å gå ut av leiligheten og vente på et stille øyeblikk, for han var ikke stille. Derfor valgte jeg å prøve å være borte lenger enn han bjeffet slik at jeg kunne komme hjem når han var avslappet og trøtt. Det tok et par ganger, og siden har han ikke bjeffet for at han har vært alene :P

Bris er annerledes. Prøvde å la han være hjemme med dobermannen jeg hadde mens jeg gikk en liten tur med Isak. Gikk innom huset innimellom for å høre om det var lyd (ganske lytt ut), og gikk inn da jeg hørte det hadde vært stille en stund. Da jeg kom inn var han trøtt og avslappet og alt virket greit. Fortsatte å gjøre det på denne måten, men bjeffinga ga seg aldri. Han bjeffer i ca 5-15 minutt, ganske intenst, kan ta noen småpauser.

Så bestemte jeg meg for å begynne helt på nytt og spurte en instruktør jeg kjenner.Tipset jeg fikk da var å gå ut, vente til han var stille i ca 30 sekunder, gå inn og belønne, gå ut igjen og vente til han var stille i 1 minutt, belønne rolig og fortsette slik noen ganger så det ble hyggig repetisjon. Cluet var å hele tiden øke tiden han var stille når jeg ikke var der. Jeg tenkte at dette var jo supert, det å gjenta øvelsen og ikke slippe han ut før på slutten, for det han trengte trening på var jo at jeg gikk i fra han.

Første gangen vi prøvde dette gikk det egentlig ganske bra, bjeffeperioden ble kortere for hver gang jeg gikk ut og han ble roligere hver gang jeg belønnet han.

Neste dag jeg prøvde dette igjen så ble han bare mer og mer gira for hver gang jeg gikk ut, og jeg følte det egentlig ble litt håpløst.

Det virker som at problemet er i det jeg går, for når han først blir stille er han stille, og han sovner. Og det virker også som problemet er når han tror jeg skal bli borte, for jeg kan godt gå i et annet rom og bli borte for han uten at han blir manisk, men bare litt piping eller ikke noe lyd. Og noen ganger kan jeg være i samme rom og han tror jeg skal gå og han begynner å bråke (for et par dager siden satte jeg Bris i buret da jeg skulle trene noe med Isak som krevde litt plass og ingen valpeinnblanding, og da ble han plutselig hysterisk og bråkte selv om vi trente på det vi skulle et par meter unna og overså han.) Han er i bur når jeg er borte, men det er samme problem om han er løs også. Burtreningen har blitt gjort grundig siden første uka han kom hit, og han har ingen problemer med å ligge i bur så lenge han ser meg eller vet at jeg ikke går.

De første gangene jeg dusjet tok jeg han i buret, og da hadde han like manisk lyd de første gangene, men det har nå roet seg og han kan fint sove i buret om han ligger der når jeg dusjer.

Jeg har aldri sluppet han ut av buret før han er så rolig at han sovner eller nesten sovner. Jeg har aldri gått inn til han når han bråker når jeg har vært borte, hver eneste gang jeg har kommet hjem har han hatt skikkelig trøttetryne. Når jeg går/kommer hjem gjør jeg ingen sak ut av det og bare overser hundene en stund før jeg hilser på de.

Når han bråker så sitter han enten helt inntil døra på buret (eller utgangsdøra om han ikke er i bur), eller så bare ligger han i buret og bjeffer. Han prøver ikke å bite seg ut eller komme seg ut, bare litt skraping et par ganger på døra (eller utgangsdøra, da hopper han på døra).

Jeg har også prøvd å ha han i samme bur som Isak (har et kjempestort med god plass til begge),og det har heller ikke hjulpet. Det hjalp i bil, men ikke hjemme synes jeg.

Jeg har ikke mulighet til å aldri la han være hjemme alene. Jeg har ikke bil, og ingen rundt meg her jeg bor som kan passe Bris eller gjøre ærender for meg. Jeg må desverre på butikken, og nå må han snart begynne å være hjemme en hel arbeidsdag siden vi egentlig ikke får ha med hund på jobb permanent (får lov innimellom, og jeg har fått ekstratillatelse til å ha han med hele tiden i sommer).

Jeg føler jeg har vært veldig grundig i treningen, men den bjeffinga gir seg ikke. Det er forsåvidt ikke et kjempestort problem at han bråker noen minutter, men jeg liker ikke atferden hans. Han blir tydelig stresset, og det er veldig ulikt han. Noen som har forslag til hva vi kan gjøre, hvordan vi kan trene på det at jeg går i fra han uten at han blir hysterisk? Jeg har tenkt på å prøve DAP og liknenede produkter, men prøvde det på min forrige setter som hadde seperasjonsangst, og det eneste som hjalp der var en ekstra hund (han hadde bodd med en annen hund hele livet og da jeg flyttet og tok han med oppdaget jeg at han hadde seperasjonsangst).

Jeg vil jo helst løse dette med trening...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner meg igjen...! :)

Først: Det at han bjeffet når du trente den andre hunden din like bortenfor har nok mer med sjalusi (eller hva man ønsker å kalle det på hund) å gjøre enn noe annet. Det blir en helt annen sak enn det at han bjeffer når han er alene.

Geo har også hatt en del lyd når han har vært alene. Ikke hysterisk på noen måte, bare irritert, nærmest. Nå går det mye bedre, og han kan fint være alene 6-8 timer. (Han er seks mnd nå, og det er bare en drøy måned siden han begynte å være ordentlig alene mer enn en times tid, egentlig.) Det som ble løsningen for oss var å ha ordentlige rutiner på det å være alene. For det første trekker jeg ned rullegardinen og setter på radioen, så han får minst mulig lyd- og bevegelsespåvirkning utenfra. Da skjønner han hva som skal skje, men blir ikke stresset av den grunn. Så finner jeg fram et eller annet han får akkurat det jeg går (Everlasting Ball, eller Kong eller margbein fylt med frossen V&H/frossen smøreost/godbiter), legger det i buret (han er der inntil jeg stoler på ham ift å ødelegge møbler og slikt) og ber ham gå inn, lukker døra og drar. Dermed er han opptatt akkurat i det jeg går fra ham, for det er i grunnen det som er verst. Han vet at det skjer, men det blir liksom ikke så farlig. Jeg kommer jo tilbake igjen. Når jeg kommer tilbake - enten jeg har vært borte en halvtime eller i åtte timer - er han stille og rolig. Da er det ikke full baluba når jeg kommer hjem, men rett ut for å tisse, og så går vi inn og jeg oppfører meg som om jeg har vært hjemme hele tiden.

Jeg syns det høres litt dillete ut å trene på det slik instruktøren anbefalte, i alle fall på en såpass stor valp. Det eneste du ender opp med da, er en hund som ligger i ekstrem forventning fordi du hvert øyeblikk kan komme inn døra og gi masse godbiter og oppmerksomhet. Det er jo ikke det du vil ha - du vil ha en hund som slapper av og klarer å roe seg ned av seg selv.

Hva slags rutiner har du hatt på det å gå fra ham, og når du kommer hjem igjen?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget med den metoden var å ikke at han skulle få forventninger fordi man hele tiden økte tiden. Og han lå ikke og ventet på meg, men ble mer stressa for hver gang jeg gikk. Har derfor nå gått over til å bare gjøre det en gang, og ikke inn og ut (fordi jeg også kom opp i en time og mer enn det, og da trenger man ikke å gjenta det, det er liksom for de første gangene).

Jeg tror ikke han ble sjalu desverre, for det var ikke ivrig piping, men manisk bjeffing. Jeg tror han trodde jeg skulle ta med Isak på tur, for Isak ble ivrig, og det blir han også når vi skal gå tur.

Bris la merke til rutinene mine ganske tidlig, og han viser at han synes det er veldig lite kult at jeg går. Han blir litt klengete og får et veldig ydmykt uttrykk og ser trist ut. Vil ikke inn i buret. Går frivillig inn i buret ved andre anledninger, men ikke når han tror jeg skal bort. Jeg har bevisst hatt klare rutiner med Isak, for han kan bjeffe når jeg går om han tror han skal få være med når han ikke skal. Når han derimot vet han skal være alene hjemme, da er han dønn rolig.

Det jeg har gjort med Bris er at hvis han skal være med meg bort har jeg tatt på han selen før jeg har begynt å kle på meg selv, for å vise at han skal få være med. Altså, om jeg tar på meg sko og klær uten å ta på han noe, så skal han være hjemme. Jeg har prøvd å ikke vise han sånne ting også ved å sette sko og alt i gangen, men han er ikke dum.

Når jeg kommer tilbake så får han slippe ut når han er helt avslappet, og da bare åpner jeg døra og lager ingen sak ut av det. Jeg går også bare stille og rolig når jeg skal bort. Han vil ikke spise noe når jeg går ut. I dag prøvde jeg feks å ha han løs i stua og strø godbiter, det gikk bra de gangene han ikke så meg gå, men da han så at jeg gikk ut døra og i gangen satt han ved døra og peip. Gjorde dette litt for å se hvor langt jeg kan strekke det uten at han blir helt manisk. Men jeg må si at han roer seg overraskende raskt (siden han blir stille etter 5-15 minutter) til å være så manisk når jeg går. To ganger har han vært alene hjemme i ca fem timer fordi jeg rett og slett måtte bort, og da måtte jo jeg selvfølgelig også miste bussen med et par minutter så jeg ble ekstra lenge borte. Han er nå 5 mnd gammel, og jeg tenkte han kunne få være hjemme alene en hel arbeidsdag fra han er 6 mnd.

Han var også ganske manisk da han satt i bur i bilen første gang, og da jeg gikk i fra han i bil første gang (og da jeg satte han i bur de første gangene jeg dusjet). Alle disse situasjonene har blitt bedre, men ikke når han er hjemme alene. Jeg har egentlig tenkt at han bare kjefter på meg, for han blir veldig dyp i bjeffinga og ikke lys. Han hylte og kjeftet også en gang da instruktøren min holdt han fast på fanget da han ville ned og hun ikke slapp han før han ble rolig, og da sa hun at han rett og slett ble forbanna :P

Det bare plager meg at han ikke viser noen framgang, og det er det samme om han er alene eller har selskap av Isak, bortsett fra i bil, da ble han roligere med selskap av Isak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tok en kjapp liten test nå. Satte Isak i buret og ga Bris tre forskjellige snacks, han var løs i stua. Da spiste han på det og lekte med grisehalen og enset ikke meg da jeg gikk ut. Så prøvde jeg å ha han i buret, da begynte han å lage lyd i det jeg gikk mot døra og var ikke interessert i snackset. Gikk og satte meg i sofaen da han ble rolig, og nå begynte å han å tygge på snacksene inni buret. Jeg tror han ikke reagerte første gangen fordi han ikke forbinder det med at jeg reiser bort.... Blæ...

Måtte liksom prøve en gang til, siden det hjalp deg, Ingvild ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg har aldri sluppet han ut av buret før han er så rolig at han sovner eller nesten sovner. Jeg har aldri gått inn til han når han bråker når jeg har vært borte, hver eneste gang jeg har kommet hjem har han hatt skikkelig trøttetryne. Når jeg går/kommer hjem gjør jeg ingen sak ut av det og bare overser hundene en stund før jeg hilser på de.

Åh, det ble jeg skikkelig glad for å lese! :-D

Dette må du videreføre i prosessen "nå drar jeg". Hvis buret er stedet han blir rolig og avslappet setter du han der, og tren på å ha døra åpen uten at han får gå ut av buret. I stedet for at han tusler rundt og følger dine bevegelser som ofte fører hunder og spesielt unge hunder inn i en oppspilthet og når man plutselig lukker døra på dem blir de utrolig skuffa over at det ikke blei noe lek likevel :P

Så jeg ville ha trent han på å være i buret sitt, rolig og avslappet og derfra observere deg mens du gjør deg klar til å dra.

Her er en link

http://www.cesarsway.com/newsandevents/videos/Cesars-Class-on-Separation-Anxiety-Part-2

jeg vet at ikke mange liker Cesar. men han er himla god på separasjonsangst og liknende tilfeller. disse videoene er nesten ikke redigerte, og mer naturlige enn som man er vant å se han på tv.

Men for meg virker det som at du får god hjelp på den bur-treninga du har gjort! :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips :)

Han er flnk til å være i buret med døra igjen, fra å hyle de første gangene til å ligge der i fin vente-til-jeg-kommer-ut-slappe-av-modus.

Nå har han begynt på iHarmoni og Adaptil halsbånd, så håper det hjelper han litt i treningen, men det kan ta tid før det har noen effekt.

Han kan fint ligge i buret mens jeg er rundt i huset, men med en gang han vet eller tror jeg skal gå, så blir han stressa :/ Så jeg ser tankegangen din, men jeg tror ikke Bris ser den :P

Neste uke må han være hjemme en hel arbeidsdag, for jeg får ikke ha han med på jobb lenger... :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Da kan jeg oppdatere litt. Det ble en bråstart med jobb og være hjemme alene på torsdag. Har hatt enkelte dager hvor han har vært hjemme opptil 7 timer, uten at jeg merket noen framgang.

Jeg har i mellomtiden prøvd ut forslaget ditt, Ingvild, med å gi han noe i buret før jeg går, og det ser ut til å hjelpe litt. Har prøvd før, men da ville han ikke ha, men måtte prøve igjen da du hadde så stor suksess med det :) De første gangene skyndte han seg å spise det og så begynte han å bjeffe, så det hjalp ikke noe særlig for lyden, men da ble det ikke så kjipt for han å være i buret/at jeg gikk.

Vel, torsdagen kom og jeg gjorde alt som vanlig. Han bråkte, men jeg gikk. Hadde hjertet i halsen da skulle hjem, var så redd for at det ikke skulle gå bra. Han ble veeeeeldig glad for at jeg kom hjem, så jeg overså han som vanlig og ventet til han ble rolig. Han hadde ikke tisset i buret og det var rolig da jeg kom hjem. For hver dag jeg gikk fra han ble det mindre og mindre lyd, og på søndag morgen sa han ingenting da jeg gikk, han ble ikke stressa heller. Det samme i går da jeg reiste på butikken, det kom ikke en lyd :D Det kan hende han lager lyd etter han har spist opp det som er i kongen, men han stressa ihvertfall ikke da jeg gikk ut døra, så noe framgang er det :) Vet ikke om det er tilskuddet/halsbåndet eller det at det bli fire dager på rad, eller kanskje kombinasjonen.

Vi får se om det fortsetter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...