Gå til innhold
Hundesonen.no

Adferdsendring hos hund


Schæferhund
 Share

Recommended Posts

Jeg har en schæfertispe som har vist stor adferdsendring. Jeg trenger hjelp til å få noen nye innfallsvinkler, hvordan jeg kan jobbe med dette...(hvis jeg kan jobbe med dette) Tispa det er snakk om er 1,5 år...

Like før siste løpetid forandrer hun seg, ikke interessert i å leke med den faste kompisen sin. Bare snusing...Jeg kjenner igjen symptomer fra forrige løpetid og tenker ikke noe mer på det. Løpetiden kommer, hun blir mer og mer reservert. I møte med den beste lekekompisen trekker hun seg unna, han kommer løpende og hun smyger seg inntil meg, med halen mellom bena...hormoner for jeg høre, sånn er det med løpetisper! Ettersom det varer så lenge blir jeg tipsa om at hun muligens er innbillt svanger...da er det ikke unvanlig å oppføre seg sånn. Det kan vare opp til 2 mnd etter løpetid. I mellomtiden unngår vi i stor grad turer med andre hunder, hun er mer seg selv når hun bare er blant mennesker. De gangene vi går turer med kompisen hennes, prøver jeg å skjerme henne. Så hun kan prøve å nyte turen. Så sier en noe jeg har tenkt litt på..og det er at hun muligens har vondt og at hun skal passe på benet sitt. Det går opp et lys og jeg tenker at det er OCD`n hennes som har blitt verre. Hun halter lite, og viser lite tegn til smerte. Det jeg ikke skjønner er at hun gjerne leker med mennesker...hun løper avgårde etter en ball, kongle eller jager måker. Det er bare i møte med andre unge hunder som er litt ivrige. En dag vi går tur møter vi en annen hanhund som er av de faste hilsehundene...han er på vei til å hoppe opp, men FØR han gjør det piper hund, drar halen mellom bena og kommer til meg. Det får meg til å tro at hun nå assosierer hunder med noe som er vondt (smerte i kne, som hun kan ha fått ved lek).....Hun reagerer annerledes på eldre rolige hunder...Jeg vet ikke om denne teorien holder mål, og om det er tilfelle! I så måte blir det veldig vanskelig for meg å skille mellom snørr og bart...altså når har hun faktisk vondt, og når hun tror hun skal få vondt??

Jeg har prøvd en uke med smertestillende for å se om hun forandrer seg,, men har ikke sett store forandringer...Tanker eller innspill?? Litt langt og kronglete innlegg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innlært atferd (hundelek = smerter) trenger mer enn en uke på forandres. Men hvorfor er ikke hunden på konstant smertelindring om den har OCD? Er/skal hunden opereres?

Det har ikke vært aktuelt å operere ettersom det ikke er løse biter, og hun halter lite. Før dette har hun vist lite tegn til smerte/ubehag, og det var vell bare ved en tilfeldighet at vi fant ut av det. Skal bestille ny time til vet neste uke for å utelukke alt annet, og ta opp problemstilling med de. Mulig annen type smertelindring. Jeg er usikker på hvor lang tid det vil ta å lære henne at lek med andre hunder er ok..og har vurdert adferdspesialist til dette...

Red: Hun har også artrose, så det er ikke så mye å gjøre med kirurgisk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Eller kanskje hun skal få slippe å leke med andre hunder og heller lære seg at det er ok å være rundt andre hunder og bli trygg på at hun får være i fred selv om de er der? Da må du ta ansvar og stoppe andre hunder fra å leke med henne/herje på henne. Gå heller båndturer sammen med andre hunder hvor de er sammen uten å leke. Hvorfor skal hun måtte leke? Det vil ta tid å lære henne at det er ok å være nær dem og at du sørger for at ingen kommer bortpå henne, men ikke lag noen stor sak ut av det. Bare sørg for at hun får slippe at de kommer tett på henne og gå turer sammen i bånd, så erfarer hun det selv etterhvert.

Og ja, selvfølgelig tur til veterinær og evt operasjon eller smertelindring om hun har vondt. Men la det være for at hun skal slippe å gå rundt og ha vondt, ikke for at hun skal leke med andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller kanskje hun skal få slippe å leke med andre hunder og heller lære seg at det er ok å være rundt andre hunder og bli trygg på at hun får være i fred selv om de er der? Da må du ta ansvar og stoppe andre hunder fra å leke med henne/herje på henne. Gå heller båndturer sammen med andre hunder hvor de er sammen uten å leke. Hvorfor skal hun måtte leke? Det vil ta tid å lære henne at det er ok å være nær dem og at du sørger for at ingen kommer bortpå henne, men ikke lag noen stor sak ut av det. Bare sørg for at hun får slippe at de kommer tett på henne og gå turer sammen i bånd, så erfarer hun det selv etterhvert.

Og ja, selvfølgelig tur til veterinær og evt operasjon eller smertelindring om hun har vondt. Men la det være for at hun skal slippe å gå rundt og ha vondt, ikke for at hun skal leke med andre hunder.

Det viktigste for meg er at hunden min har det bra! Om det innebærer leking eller ikke...Før denne adferdsendringen elsket hun å løpe og leke. Hvis det er hennes personlighet så synes jeg det er leit om hun ikke tørr, men har lyst. Man vil jo ha en hund som fungerer i alle situasjoner. Deriblant møte med andre hunder, uansett om det er lek eller ikke...i dag går turen til vet, og er spent på utfallet..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...