Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Skal skaffe hund nr. 2 og vil gjerne høre fra dere med erfaringer med Jack Russell Terrier.

Har fra før en 4 år gammel engelsk springer spaniel, en feminin og veldig mild hannhund.

Ønsker en hund med mindre pelsstell og ikke mer krav til aktivitet enn springeren, som ikke brukes på jakt men til markaturer og leik.

Let me know...

Skrevet

Mitt inntrykk av rasen er at de krever en god del. Blir fort mye stressing og lyd hvis de ikke får det de skal. Og blir de for stresset,så hører de ikke etter om du snakker til de. De virker også utømmelig fulle av energi :P

Men flotte hunder! Jeg har alltid hatt lyst på rasen,men ikke nå lengre :P Jeg har bare vært litt uheldig med de jeg har hatt med å gjøre tror jeg .

Skrevet

Nå er min JRT litt annerledes enn det som blir beskrevet her (og ja, jeg har møtt den typen også)..

Milla er 4 år nå og jeg har hatt henne i 2 år. JRT trenger å bli brukt - som alle andre raser. Det er en rase som tilpasser seg etter hvilket energinivå eierne har, man kan godt ha en JRT til timesturer i fjellet hver dag men det er også nok med vanlige turer, lek og litt mental trening. Får de ikke utløp for energien sin blir de stresset og urolig og det er vanskelig å nå frem til de. Jeg syns nok en Jack kan passe godt til dere jeg (uten at jeg vet noe om dere annet enn det du har skrevet her), jeg tok imot min når jeg hadde ei 8 år gammel Tibetansk Spaniel tispe og det går helt fint :) Det som er veldig viktig er å velge rett oppdretter og en hund av gode linjer. Det er noen jeg vet av som hadde blitt helt forelska i Milla og hvor rolig og søt hun er, og de bestemte seg derfor for å skaffe seg en Jack Russel Terrier de også. Den hunden er helt ustyrlig og sitter ikke i ro i to sekunder. Hun blir også så stresset i div situasjoner at hun tisser inne og/eller napper og biter i buksebeinet til folk. Hun var fra et valpekull uten registrerte foreldre og litt slik "inne-i-låven-oppdrett" opplegg. (Nå kan ikke jeg uttale meg om det er "oppdrettet" sin feil, eller om de rett og slett ikke passer til en JRT)

Poenget mitt er at JRT er en super rase, morsom, energirik og herlig å ha med å gjøre, hvis du finner rett hund :) Pga av at rasen er så populær, så finner man mye rart der ute.

Lykke til! Og vi blir gjerne med å går en tur en gang (ser du er fra Trondheim), hvis du vil møte Milla og med din evnt. fremtidige JRT valp! :)

  • Like 1
Skrevet

De to jeg kjenner er vidt forskjellige på alle måter. Den ene er et arbeidsjern og trenger ganske mye mental og fysikk trening for ikke og bli helt tulling. Hun er veldig sint på hunder hun ikke kjenner og angriper gjerne hunder som er 10 ganger hennes størrelse. Hun er generelt en usikker hund, som er redd for mye. Blant annet plastposer, kjøkkenutstyr osv. Hun har også et ekstremt jaktinstinkt og stikker av gårde så fort hun får sjangsen. Mennesker er hun helt uinteressert i, med mindre de har leker, innkludert eieren. Mat spiser hun omtrent ikke, og er grusomt tynn.

Den andre jeg kjenner, er super trivelig, et matvrak uten like, elsker alt og alle, men er relativt daff og ikke særlig treningsvillig. Hun stikker ikke og har minimalt med jaktinstinkt.

Disse to bor sammen og har hatt samme oppvekst.

Skrevet

De to jeg kjenner er vidt forskjellige på alle måter. Den ene er et arbeidsjern og trenger ganske mye mental og fysikk trening for ikke og bli helt tulling. Hun er veldig sint på hunder hun ikke kjenner og angriper gjerne hunder som er 10 ganger hennes størrelse. Hun er generelt en usikker hund, som er redd for mye. Blant annet plastposer, kjøkkenutstyr osv. Hun har også et ekstremt jaktinstinkt og stikker av gårde så fort hun får sjangsen. Mennesker er hun helt uinteressert i, med mindre de har leker, innkludert eieren. Mat spiser hun omtrent ikke, og er grusomt tynn.

Den andre jeg kjenner, er super trivelig, et matvrak uten like, elsker alt og alle, men er relativt daff og ikke særlig treningsvillig. Hun stikker ikke og har minimalt med jaktinstinkt.

Disse to bor sammen og har hatt samme oppvekst.

Uff, ja dette var nyttig info...båda fra Tone og turbo, - dette kan jo bli helt bingo og det kan jeg ikke ta sjansen på! Ser jo at du ikke helt vet hva du får. Det har vel her som i de fleste tilfeller at mye avhenger av opphavet, men det er jo ingen garanti for at du ikke får en hund som en av disse "skrekkeksemplene", og så blir du jo glad i den allikevel og du kvitter deg ikke med den sånn uten videre...her må jeg gjøre et grundig forarbeid, ser jeg, men det er jeg forberedt på. Brukte 2 år på å komme frem til at springer var hunden for oss og har aldri, aldri angret på det, her er det også variasjoner, men ikke SÅ mye... her er det bare å "brette opp ermene" og "get to work" :D

Skrevet

Har en på 14 år som nå er omplassert til x-svigers pga allergi hos guttungen.

Han er akkurat sånn som man vil at en jrt skal være. Trygg , lite lyd , snill og rasende festlig.

Han var mer krevende som valp og unghund enn noen av de andre jeg har hatt , men så var han første hund også.

Han går greit overens med andre hannhunder , så lenge de underkaster seg ham , og det gjør de som oftest. Han bråker aldri for å bråke, igjen ignorerer gjerne bråkete unghunder totalt , men blir han først sur så gir han seg aldri .

Han er en rasetypisk jrt på godt og vondt , desverre finnes det få slike igjen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...