Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har hørt dette om å la hunden treffe andre hunder, spesiellt hvis man har en alene hund. Men hvor viktig er egentlig dette? Vil en hund som har omgått andre hunder i valpe og unghund tiden få dårlig hundespråk hvis den så blir alene og ikke treffer hunder på jevnlig basis?

Nitro levde med en annen hund helt frem til i februar. Så ble han alene og vi bor ganske så landlig hvor vi svært sjeldent treffer andre hunder. Hvis han fortsetter å være alene over lengere tid, uten noe særlig møte med andre hunder, vil ha da risikere å bli "usosial", få dårllig hundespråk når har først treffer en hund på nært hold igjen? (og kan risikere bråk pga det)

Litt teit forklart, men poenget er: Hvis en hund får grunnsosialiseringen, vil dette sitte i resten av livet til hunden, eller må dette holdes ved like jevt utover hundens liv?

Vil en sosial hund med godt språk i utgangspunktet, ville kunne bli usosial og sær hvis den har møtt lite hunder i voksen alder?

Guest lijenta
Skrevet

Tror ikke han blir noe mer usosial. Mine har i hvertfall blitt bra sosialisert med andre hunder i valpe og unghund stadiet men i voksen alder så har det ikke blitt så mye eller ikke noe og det har fungert helt fint det.

Skrevet

Fyda har blitt ti ganger bedre med andre hunder kun ved å få slippe å forholde seg til dem annet enn få utvalgte. Sånt er veldig individuelt. Jeg tror at om du har en hund som ble godt sosialisert i valpetiden og som generelt er lite konfronterende og som har lite frykter, så vil den gå greit overens med andre hunder.

Men så tenker jeg at hunder har det best med å ha hundevenner, ikke møte på fremmede hunder inkonsekvent og random. Er det ikke noen du kan avtale å møte på semi-jevnlig basis? Jeg skjønner at du ikke møter på hunder på slump og at det derfor kanskje er bedre å ta skjeen i egen hånd?

Skrevet

Må og må... jeg tror det går litt på individ. God grunnsosialisering har nok mye å si, men også hundens naturlige disposisjon for kommunikasjon med andre hunder. En stabil, godt grunnsosialisert hund tåler nok helt fint å ikke omgås andre hunder til stadighet, uten å bli usosial.

At de har godt av det er jo en annen ting. Jeg ser jo bare selv hvor godt Odin har av å være sammen med de få hundene han kan omgås, spesielt etter at vi fikk Kovu. Men han er jo usosial i utgangspunktet. :P

Guest lijenta
Skrevet

Det har til sammen blitt 19 år med hunder. Noen år hvor jeg har hatt bare en hund og noen med flere hunder. Noen år hvor jeg har vært aktiv på hundefronten og andre år hvor jeg ikke har hatt den muligheten. Det viktigste ut fra det ejg har sett er at dem får omgås andre hunder i valp og unghundstadiet men etter det så sitter tingene som det å sykle for oss.

Skrevet

Jeg tenkte med en gang da vi mistet Chanti, at nå var det viktig at vi jevnlig møtte andre hunder med Nitro, men så har det ikke blitt sånn, bare litt nå og da. Mye pga det er få hunder i omgangskretsen som går overens med Nitro (pga de enten er for små eller er redd han pga størrelsen og at han er litt overivrig. Ja og hunder her på landet virker også mer usosialisert syns jeg på et generellt basis. Mye drit oppførsel syns jeg, så noen vil jeg ikke la han være i nærheten av)

Nå blir det forhåpentligvis ny hund på oss til neste år, så da får han jo en ny venn heldigvis. :)

Men tenkte litt denne tanken sånn generellt sett, og hvis man hadde bare hatt 1 hund.

og ja jeg er også for dette med faste leke venner. Min første hund hadde faste lekevenner, men hun var alikevel usosial mot fremmede hunder. Så det har vel også med individer å gjøre og hvilke erfaringer i oppveksten de har.

Skrevet

Det viktigste er vel å sosialisere dem nok i valpetiden med et utall andre raser og individer slik at de forstår hundespråk på tvers av raser. Har man lagt et godt grunnlag her spiller det nok ikke så stor rolle om man har perioder der hunden ikke treffer andre.

Jeg tror at dessverre så slurves det over en lav sko med å sosialisere valper NOK, og dermed får man en del voksne hunder som ikke evner å omgås eller møte andre ute uten at det blir misforståelser og konflikter. Og dermed blir konskevensen uansett den for de av oss som er nøye med å sosialisere valper med mange andre hunder/raser, at de ikke får hilse på alle. For man ser jo at det er en risikosport…..

Skrevet

Vet bare at med mine, så om de går lenge uten å få truffet andre hunder, blir de nesten "desperate" etter å få vært med andre hunder. Som om de syns det har gått for lenge imellom :P Da kan de bli litt... Innpåslitne. :P Men de mister jo ikke språket sitt, de bare.. Bruker det litt dårligere de første 3 minuttene :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...