Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kort innføring for de som ikke henger i AN.

Har for tiden ansvaret for en unghund ( under året ) med sterk seperasjonsangst.

Kan ikke ha den med på jobb , den skal være hos meg Max en uke og den er ikke burvant. Den blir helt hysterisk bare vi går ut av rommet. Til vanlig er den aldri alene , de siste 2 ukene før den kom til meg har den stått alene mer eller mindre hele døgnet.

Hva gjør jeg for å hjelpe han best mulig ? Har aldri vært borti problemet før , men det aner meg at jeg ikke kan fikse det i løpet av helgen..

Skrevet

En hund som i utgangspunktet har seperasjonsangst, på ferie hos noen den kjenner sånn passe godt?, etter å ha stått alene mer eller mindre hele døgnet de siste to ukene? Jeg tror det er veldig optimistisk å tro du kan gjøre noe for han for øyeblikket, det er vel et problem som løses over tid, ved å gjøre han tryggere på å være alene veldig veldig gradvis. Beklager :)

Skrevet

En hund som i utgangspunktet har seperasjonsangst, på ferie hos noen den kjenner sånn passe godt?, etter å ha stått alene mer eller mindre hele døgnet de siste to ukene? Jeg tror det er veldig optimistisk å tro du kan gjøre noe for han for øyeblikket, det er vel et problem som løses over tid, ved å gjøre han tryggere på å være alene veldig veldig gradvis. Beklager :)

Jeg vet jeg ikke får fikset noe , men hva kan jeg eventuelt gjøre for å gjøre det litt lettere for han ? Å slite han ut fungerer ikke , han sliter seg helt ut selv når han er alene. Han spiser ikke når han er alene heller.

Skrevet

Jeg vet jeg ikke får fikset noe , men hva kan jeg eventuelt gjøre for å gjøre det litt lettere for han ? Å slite han ut fungerer ikke , han sliter seg helt ut selv når han er alene. Han spiser ikke når han er alene heller.

La han være absolutt minst mulig alene. Det er det eneste du får gjort på under en uke.

  • Like 3
Skrevet

La han være absolutt minst mulig alene. Det er det eneste du får gjort på under en uke.

Det er planen. Men han må desverre være alene når jeg er på jobb og i butikken..

Det må vel være noe jeg kan gjøre for stakkaren som gjør det litt lettere? Stenge han inn på et mindre rom ?

Skrevet

Jeg vet jeg ikke får fikset noe , men hva kan jeg eventuelt gjøre for å gjøre det litt lettere for han ? Å slite han ut fungerer ikke , han sliter seg helt ut selv når han er alene. Han spiser ikke når han er alene heller.

Jeg mener ikke å være frekk nå, men jeg tror du veit at det ikke er noe du kan gjøre for å gjøre ting lettere for ham, annet enn hva Mari sier - la han være absolutt minst mulig alene. Som du sier, han blir hysterisk bare dere går ut av rommet. En hund med seperasjonsangst som har stått to uker mer eller mindre alene, er sannsynligvis ganske kjørt i hodet sitt.

Jeg skjønner at du vil hjelpe ham, jeg skjønner at det er fortvilende for deg også, men dette er en forholdsvis lost case, vel?

Skrevet

Stakkars liten! Som Mari Og 2ne har sagt, han skal være mins mulig alene, hvert minutt han er alene er et rent hel-hvete for han, og angsten blir bare sterkere og sterkere for hvert sekund som går. Det er ingenting du kan gjøre for ham, bortsett fra å ikke la han være alene.

Skrevet

Det er planen. Men han må desverre være alene når jeg er på jobb og i butikken..

Da synes jeg han skal være en annen plass hvor det er folk mens du er på jobb og/eller butikken.

Din situasjon høres ikke ut som en god nødløsning for denne hunden. Jeg tror det bare vil føkke mer og mer med hodet hans hver gang du drar fra ham, og det er det siste han trenger. Beklager å måtte være så direkte. Jeg ville undersøkt om det fantes andre muligheter.

  • Like 1
Skrevet

Da synes jeg han skal være en annen plass hvor det er folk mens du er på jobb og/eller butikken.

Din situasjon høres ikke ut som en god nødløsning for denne hunden. Jeg tror det bare vil føkke mer og mer med hodet hans hver gang du drar fra ham, og det er det siste han trenger. Beklager å måtte være så direkte. Jeg ville undersøkt om det fantes andre muligheter.

Jeg vet. Men jeg er av en eller annen absurd grunn beste løsning. Prøver å sjekke litt rundt nå.. frister veldig å sette den på kennel på eiers regning egentlig..

Skrevet

Enig med Mari, men jeg ville også sjekket om han er smertepåvirket pga misdannelsen han har. Smertepåvirkning + seperasjonsangst er ingen god kombinasjon og øker bare stresset hans. Det er ingen quick fix, men det er hvertfall et sted å begynne.

  • Like 1
Skrevet

Enig med Mari, men jeg ville også sjekket om han er smertepåvirket pga misdannelsen han har. Smertepåvirkning + seperasjonsangst er ingen god kombinasjon og øker bare stresset hans. Det er ingen quick fix, men det er hvertfall et sted å begynne.

Han er tydelig smertepåvirket . Nå pratet jeg med typen , som har vært ute i bilen til han i hele dag , og fikk beskjed om at han faktisk begynner å roe seg..

Nå har han allerede ødelagt så mye i bilen at han neppe får ødelagt mer så da kanskje han får være med neste uke også.

Skrevet

Enig med Mari, men jeg ville også sjekket om han er smertepåvirket pga misdannelsen han har. Smertepåvirkning + seperasjonsangst er ingen god kombinasjon og øker bare stresset hans. Det er ingen quick fix, men det er hvertfall et sted å begynne.

Signeres.

Ellers er dop eneste løsningen jeg kan se som kan være en midlertidig quickfix - helt bra for hunden er det ikke, da den antakeligvis bør dopes såpass at den faktisk sovner...

Skrevet

Signeres.

Ellers er dop eneste løsningen jeg kan se som kan være en midlertidig quickfix - helt bra for hunden er det ikke, da den antakeligvis bør dopes såpass at den faktisk sovner...

Dop utgår :-P Han roer seg visst etterhvert nå. Bråker bare den første tiden. Tilmed spist oksemuskelen sin.

Nå lurer jeg på om det bare var den brå overgangen fra å aldri være alene til å være alene hele tiden som gjorde at det tok av og om han egentlig takler det når han vet at man kommer tilbake. Aner ikke. Jeg vet bare at han visstnok bjeffet hele natten når han var alene.

Skal høre med ei venninne som har et helt hovedkontor alene for tiden om hun kan ha han med seg noen dager, problemet er bare at hun reiser ekstremt mye i jobben , så oddsa for at hun er på kontoret akkurat neste uke er små.

Guest Gråtass
Skrevet

Dop utgår :-P Han roer seg visst etterhvert nå. Bråker bare den første tiden. Tilmed spist oksemuskelen sin.

Nå lurer jeg på om det bare var den brå overgangen fra å aldri være alene til å være alene hele tiden som gjorde at det tok av og om han egentlig takler det når han vet at man kommer tilbake. Aner ikke. Jeg vet bare at han visstnok bjeffet hele natten når han var alene.

Skal høre med ei venninne som har et helt hovedkontor alene for tiden om hun kan ha han med seg noen dager, problemet er bare at hun reiser ekstremt mye i jobben , så oddsa for at hun er på kontoret akkurat neste uke er små.

Nå er det ikke noe bedre for denne hunden å måtte forholde seg til en hel masse forskjellige folk heller. Akkurat som kennel sannsynligvis ikke er et godt alternativ, for der har han absolutt ikke menneskekontakt store deler av tiden. Jeg ville ha dopet ned hunden om han måtte være alene. For hundens skyld.

Guest lijenta
Skrevet

Siden han har deformering på den ene labben og separasjonsangst. Hva med å prøve å gi han smertestillende. Så frøkena mi som har allergi hun kan få en hvis form for separasjonsangst når hun ikke har riktig behandling, men har hu riktig behandlig så løper damen som hun skal i skogen og holder god kontakt. Har hun ikke riktig behandling så kan hun heller ikke stå ute, jeg kaller damen da for kleggen. Rett og slett et utslag av allergi her i huset. Det er et lite halmstrå men verdt å prøve.

Skrevet

Siden han har deformering på den ene labben og separasjonsangst. Hva med å prøve å gi han smertestillende. Så frøkena mi som har allergi hun kan få en hvis form for separasjonsangst når hun ikke har riktig behandling, men har hu riktig behandlig så løper damen som hun skal i skogen og holder god kontakt. Har hun ikke riktig behandling så kan hun heller ikke stå ute, jeg kaller damen da for kleggen. Rett og slett et utslag av allergi her i huset. Det er et lite halmstrå men verdt å prøve.

Ser samme tendensene på Snusern, jo mindre vondt hun har, jo mer selvstendig, men lydhør, er hun. Jo mer vondt hun har jo mer klenger hun, men samtidig så blir hun "fjern" og vanskelig å ha ordentlig kontakt med. Slår også VELDIG ut på seperasjonsangsten med smerter.
Skrevet

Ser samme tendensene på Snusern, jo mindre vondt hun har, jo mer selvstendig, men lydhør, er hun. Jo mer vondt hun har jo mer klenger hun, men samtidig så blir hun "fjern" og vanskelig å ha ordentlig kontakt med. Slår også VELDIG ut på seperasjonsangsten med smerter.

Hmm!

My har jo alltid hatt et snev av seperasjonsangst, men det har blitt myyyyye bedre de siste to årene. Men nå om dagen har hun litt vondt i den ene labben sin etter at hun skadet en tredepute for over en uke siden og slikker en del på foten... Og igår når hun måtte sitte alene i bilen lagde hun et helvetes liv. Jeg skjønte ingenting og gikk bare å kjeftet litt på henne, da roet hun seg minst 80%. Kanskje det er foten hennes som gjør henne mer pinglete?

Skrevet

Sier som de over her at den beste løsningen nok er å prøve å være sammen med han så mye som mulig.. Kanskje du kan forklare saken for sjefen din å få lov til å ta han med på jobb? Hvis sjefen er glad i dyr da :)

Jeg hadde noe separasjonsangst på Zoey da hun var yngre, og vi brukte ca et halvt år på å trene det skikkelig bort.. Andre hunder trenger lenger tid, og da var det snakk om 6 mnd hvor hun ikke var alene overhodet.. (Bortsett fra når vi trente)

Skrevet

Hadde han ikke bråka så hinsides hadde det ikke vært noe problem å ha han med på jobb.

Nå ser det ut til at ting løser seg fra tirsdag av , svigerfaren som er i Kristiansand flytter inn i huset til eierne er tilbake.

Bikkja er utrolig stødig ellers da !

Skrevet

Får du lånt deg en trygg hund som kan holde han med selskap kanskje?

God idé. Desverre kommer jeg ikke på noen i farta etter at hunden til typen døde. Må være en røytefri hund pga guttungen.. * gruble *

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...