Gå til innhold
Hundesonen.no

Seperasjonsangst


Mud
 Share

Recommended Posts

Kort innføring for de som ikke henger i AN.

Har for tiden ansvaret for en unghund ( under året ) med sterk seperasjonsangst.

Kan ikke ha den med på jobb , den skal være hos meg Max en uke og den er ikke burvant. Den blir helt hysterisk bare vi går ut av rommet. Til vanlig er den aldri alene , de siste 2 ukene før den kom til meg har den stått alene mer eller mindre hele døgnet.

Hva gjør jeg for å hjelpe han best mulig ? Har aldri vært borti problemet før , men det aner meg at jeg ikke kan fikse det i løpet av helgen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund som i utgangspunktet har seperasjonsangst, på ferie hos noen den kjenner sånn passe godt?, etter å ha stått alene mer eller mindre hele døgnet de siste to ukene? Jeg tror det er veldig optimistisk å tro du kan gjøre noe for han for øyeblikket, det er vel et problem som løses over tid, ved å gjøre han tryggere på å være alene veldig veldig gradvis. Beklager :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund som i utgangspunktet har seperasjonsangst, på ferie hos noen den kjenner sånn passe godt?, etter å ha stått alene mer eller mindre hele døgnet de siste to ukene? Jeg tror det er veldig optimistisk å tro du kan gjøre noe for han for øyeblikket, det er vel et problem som løses over tid, ved å gjøre han tryggere på å være alene veldig veldig gradvis. Beklager :)

Jeg vet jeg ikke får fikset noe , men hva kan jeg eventuelt gjøre for å gjøre det litt lettere for han ? Å slite han ut fungerer ikke , han sliter seg helt ut selv når han er alene. Han spiser ikke når han er alene heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet jeg ikke får fikset noe , men hva kan jeg eventuelt gjøre for å gjøre det litt lettere for han ? Å slite han ut fungerer ikke , han sliter seg helt ut selv når han er alene. Han spiser ikke når han er alene heller.

La han være absolutt minst mulig alene. Det er det eneste du får gjort på under en uke.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

La han være absolutt minst mulig alene. Det er det eneste du får gjort på under en uke.

Det er planen. Men han må desverre være alene når jeg er på jobb og i butikken..

Det må vel være noe jeg kan gjøre for stakkaren som gjør det litt lettere? Stenge han inn på et mindre rom ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet jeg ikke får fikset noe , men hva kan jeg eventuelt gjøre for å gjøre det litt lettere for han ? Å slite han ut fungerer ikke , han sliter seg helt ut selv når han er alene. Han spiser ikke når han er alene heller.

Jeg mener ikke å være frekk nå, men jeg tror du veit at det ikke er noe du kan gjøre for å gjøre ting lettere for ham, annet enn hva Mari sier - la han være absolutt minst mulig alene. Som du sier, han blir hysterisk bare dere går ut av rommet. En hund med seperasjonsangst som har stått to uker mer eller mindre alene, er sannsynligvis ganske kjørt i hodet sitt.

Jeg skjønner at du vil hjelpe ham, jeg skjønner at det er fortvilende for deg også, men dette er en forholdsvis lost case, vel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars liten! Som Mari Og 2ne har sagt, han skal være mins mulig alene, hvert minutt han er alene er et rent hel-hvete for han, og angsten blir bare sterkere og sterkere for hvert sekund som går. Det er ingenting du kan gjøre for ham, bortsett fra å ikke la han være alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er planen. Men han må desverre være alene når jeg er på jobb og i butikken..

Da synes jeg han skal være en annen plass hvor det er folk mens du er på jobb og/eller butikken.

Din situasjon høres ikke ut som en god nødløsning for denne hunden. Jeg tror det bare vil føkke mer og mer med hodet hans hver gang du drar fra ham, og det er det siste han trenger. Beklager å måtte være så direkte. Jeg ville undersøkt om det fantes andre muligheter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da synes jeg han skal være en annen plass hvor det er folk mens du er på jobb og/eller butikken.

Din situasjon høres ikke ut som en god nødløsning for denne hunden. Jeg tror det bare vil føkke mer og mer med hodet hans hver gang du drar fra ham, og det er det siste han trenger. Beklager å måtte være så direkte. Jeg ville undersøkt om det fantes andre muligheter.

Jeg vet. Men jeg er av en eller annen absurd grunn beste løsning. Prøver å sjekke litt rundt nå.. frister veldig å sette den på kennel på eiers regning egentlig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Mari, men jeg ville også sjekket om han er smertepåvirket pga misdannelsen han har. Smertepåvirkning + seperasjonsangst er ingen god kombinasjon og øker bare stresset hans. Det er ingen quick fix, men det er hvertfall et sted å begynne.

Han er tydelig smertepåvirket . Nå pratet jeg med typen , som har vært ute i bilen til han i hele dag , og fikk beskjed om at han faktisk begynner å roe seg..

Nå har han allerede ødelagt så mye i bilen at han neppe får ødelagt mer så da kanskje han får være med neste uke også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Mari, men jeg ville også sjekket om han er smertepåvirket pga misdannelsen han har. Smertepåvirkning + seperasjonsangst er ingen god kombinasjon og øker bare stresset hans. Det er ingen quick fix, men det er hvertfall et sted å begynne.

Signeres.

Ellers er dop eneste løsningen jeg kan se som kan være en midlertidig quickfix - helt bra for hunden er det ikke, da den antakeligvis bør dopes såpass at den faktisk sovner...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signeres.

Ellers er dop eneste løsningen jeg kan se som kan være en midlertidig quickfix - helt bra for hunden er det ikke, da den antakeligvis bør dopes såpass at den faktisk sovner...

Dop utgår :-P Han roer seg visst etterhvert nå. Bråker bare den første tiden. Tilmed spist oksemuskelen sin.

Nå lurer jeg på om det bare var den brå overgangen fra å aldri være alene til å være alene hele tiden som gjorde at det tok av og om han egentlig takler det når han vet at man kommer tilbake. Aner ikke. Jeg vet bare at han visstnok bjeffet hele natten når han var alene.

Skal høre med ei venninne som har et helt hovedkontor alene for tiden om hun kan ha han med seg noen dager, problemet er bare at hun reiser ekstremt mye i jobben , så oddsa for at hun er på kontoret akkurat neste uke er små.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Dop utgår :-P Han roer seg visst etterhvert nå. Bråker bare den første tiden. Tilmed spist oksemuskelen sin.

Nå lurer jeg på om det bare var den brå overgangen fra å aldri være alene til å være alene hele tiden som gjorde at det tok av og om han egentlig takler det når han vet at man kommer tilbake. Aner ikke. Jeg vet bare at han visstnok bjeffet hele natten når han var alene.

Skal høre med ei venninne som har et helt hovedkontor alene for tiden om hun kan ha han med seg noen dager, problemet er bare at hun reiser ekstremt mye i jobben , så oddsa for at hun er på kontoret akkurat neste uke er små.

Nå er det ikke noe bedre for denne hunden å måtte forholde seg til en hel masse forskjellige folk heller. Akkurat som kennel sannsynligvis ikke er et godt alternativ, for der har han absolutt ikke menneskekontakt store deler av tiden. Jeg ville ha dopet ned hunden om han måtte være alene. For hundens skyld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Siden han har deformering på den ene labben og separasjonsangst. Hva med å prøve å gi han smertestillende. Så frøkena mi som har allergi hun kan få en hvis form for separasjonsangst når hun ikke har riktig behandling, men har hu riktig behandlig så løper damen som hun skal i skogen og holder god kontakt. Har hun ikke riktig behandling så kan hun heller ikke stå ute, jeg kaller damen da for kleggen. Rett og slett et utslag av allergi her i huset. Det er et lite halmstrå men verdt å prøve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden han har deformering på den ene labben og separasjonsangst. Hva med å prøve å gi han smertestillende. Så frøkena mi som har allergi hun kan få en hvis form for separasjonsangst når hun ikke har riktig behandling, men har hu riktig behandlig så løper damen som hun skal i skogen og holder god kontakt. Har hun ikke riktig behandling så kan hun heller ikke stå ute, jeg kaller damen da for kleggen. Rett og slett et utslag av allergi her i huset. Det er et lite halmstrå men verdt å prøve.

Ser samme tendensene på Snusern, jo mindre vondt hun har, jo mer selvstendig, men lydhør, er hun. Jo mer vondt hun har jo mer klenger hun, men samtidig så blir hun "fjern" og vanskelig å ha ordentlig kontakt med. Slår også VELDIG ut på seperasjonsangsten med smerter.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser samme tendensene på Snusern, jo mindre vondt hun har, jo mer selvstendig, men lydhør, er hun. Jo mer vondt hun har jo mer klenger hun, men samtidig så blir hun "fjern" og vanskelig å ha ordentlig kontakt med. Slår også VELDIG ut på seperasjonsangsten med smerter.

Hmm!

My har jo alltid hatt et snev av seperasjonsangst, men det har blitt myyyyye bedre de siste to årene. Men nå om dagen har hun litt vondt i den ene labben sin etter at hun skadet en tredepute for over en uke siden og slikker en del på foten... Og igår når hun måtte sitte alene i bilen lagde hun et helvetes liv. Jeg skjønte ingenting og gikk bare å kjeftet litt på henne, da roet hun seg minst 80%. Kanskje det er foten hennes som gjør henne mer pinglete?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier som de over her at den beste løsningen nok er å prøve å være sammen med han så mye som mulig.. Kanskje du kan forklare saken for sjefen din å få lov til å ta han med på jobb? Hvis sjefen er glad i dyr da :)

Jeg hadde noe separasjonsangst på Zoey da hun var yngre, og vi brukte ca et halvt år på å trene det skikkelig bort.. Andre hunder trenger lenger tid, og da var det snakk om 6 mnd hvor hun ikke var alene overhodet.. (Bortsett fra når vi trente)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde han ikke bråka så hinsides hadde det ikke vært noe problem å ha han med på jobb.

Nå ser det ut til at ting løser seg fra tirsdag av , svigerfaren som er i Kristiansand flytter inn i huset til eierne er tilbake.

Bikkja er utrolig stødig ellers da !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...