Gå til innhold
Hundesonen.no

Bøker og guruer opp mot hverandre.


Lurifaks

Recommended Posts

Hei alle sammen

Jeg hev meg på diskusjon i går for aller første gang og nå ser det ut som om det er en stillingskrig her inne. De som trener med klikker og de som er tilhengere av Nordenstam.

I min verden snakker vi ikke om dsse guruene, men vi snakker heller om hvordan vi velger å løse det og det treningsproblemet, atferdsproblemet eller hvorfor hunder gjør slik eller slik.

Som en forfatter har skrevet. Det er ikke den enkelte metoden som er viktig, men at man har en verktøykasse med ulike metoder som man kan ta av og som vil passe bedrei en situasjon enn i en annen.

For meg vil et betinget ja eller nei til Nordenstam eller klikker bli feil. Det kommer alltid an på situasjonen, hunden og mennesket sammen med hunden.

Lurifaks

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei alle sammen

Jeg hev meg på diskusjon i går for aller første gang og nå ser det ut som om det er en stillingskrig her inne. De som trener med klikker og de som er tilhengere av Nordenstam.

I min verden snakker vi ikke om dsse guruene, men vi snakker heller om hvordan vi velger å løse det og det treningsproblemet, atferdsproblemet eller hvorfor hunder gjør slik eller slik.  

Som en forfatter har skrevet. Det er ikke den enkelte metoden som er viktig, men at man har en verktøykasse med ulike metoder som man kan ta av og som vil passe bedrei en situasjon enn i en annen.

For meg vil et betinget ja eller nei til Nordenstam eller klikker bli feil. Det kommer alltid an på situasjonen, hunden og mennesket sammen med hunden.

Lurifaks

For meg er det viktig å holde seg til de spilleregler hunden har lært kjenner til.,, men det spørs hva du mener med ulike metoder. Jeg mener det,sånn generellt ,er viktig med en gjengs treningsfilosofi, så jeg tror ikke du mener at verktøykassa skal bestå av ulike filosofier? Det vil bare bli forvirrende for hunden antar jeg. Om man derimot jobber under èn paraply, så vil ulike metoder kunne brukes ja. F. eks. en klikkertrener kan finne ulike verktøy som passer sitt formål og motsatt. jeg tror altså ikke på at om en klikkertrent hund, skulle la være å sette seg i en gitt situasjon, at man da kan trøkke den ned fordi den ikke gadd å høre. Det tror jeg ikke du mener heller

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min verktøykasse består av mange forskjellige ting. Klikker, halti, strømhalsbånd for å nevne noen få eksempler. Men i tillegg finnes et utall måter å trene på, tildele forsterker/straff på og maniplering av miljøet for å gjøre treningen lettere osv.

Jeg vil ikke si at jeg alltid bruker samme metoden for å f.eks lære en hund sitt. Det kommer an på hunden det. Men jeg forsøker først med det som oftest virker, og om ikke det fungerer så graver jeg lenger ned i kassa mi for å finne andre metoder. Noen hunder trenger help om frishaping ikke fungerer :wink:

Og andre hunder kan man fint trene på andre måter f.eks. om eieren av hunden ønsker å gjøre det på sin måte eller ikke klarer å håndtere shaping.

Og så hender det jo av og til at ting går galt og man må ta tak i hunden for fysisk å hindre den i å gjøre noe galt.

En forfatter som står på andre siden skalaen enn Nordenstam hevnder bl.a. at det å overse en atferd er et bra tiltak for å få atferder til å forsvinne.

Problemet med denne metoden er at forfatteren ikke har skrevet at dette ikke gjelder alle atferder og under alle betingelser. Det som har skjedd er det en rekke hundeeiere har forsøkt å overse hunden om den f.eks bjeffer på en annen hund, på noen forbipasserende eller om den bjeffer når det ringer på.

Her kan hundeeieren overse hunden i det uendelige uten at det vil hjelpe.

Lurifaks

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En god hundefører ser ann hunden individuelt og bruker den metoden hunden trenger, ikke den metoden føreren er frelst av.

Jeg bruker mye "bra" (som kanskje kan sammenliknes med klikk, men jeg gir hun også beskjed i form av "nei" når hun gjør noe jeg ikke tillater eller ved feil kommunikasjon.

Min neste hun er det ikke sikkert kan trenes på samme måte, og da må jeg finne knapppen til han/hun.

Kan ikke regne med at det jeg gjør med Chicka nå fungerer like bra på neste hund.

Jeg bruker mye tid på bare å studere hunden min for å finne ut av ting, det være seg i lek med andre, når hun går løs eller når hun bare tusler rundt i huset, man kan se reaksjoner på ting hele tiden og lagrer man dem på harddisken i hodet og tar det frem i en liknende situasjon så har man kommet langt på vei.

Jeg tror at hvis man henger seg opp i kun en filosofi så vil man tape til slutt fordi man har ikke et stort "reportovar" å ta av når man virkelig trenger det.

Dvs jeg tror man gjør seg selv en bjørne tjeneste ved kun å lære seg og lese om kun en filosofi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En god hundefører ser ann hunden individuelt og bruker den metoden hunden trenger, ikke den metoden føreren er frelst av.

Jeg bruker mye "bra" (som kanskje kan sammenliknes med klikk, men jeg gir hun også beskjed i form av "nei" når hun gjør noe jeg ikke tillater eller ved feil kommunikasjon.

Min neste hun er det ikke sikkert kan trenes på samme måte, og da må jeg finne knapppen til han/hun.

Kan ikke regne med at det jeg gjør med Chicka nå fungerer like bra på neste hund.

Jeg bruker mye tid på bare å studere hunden min for å finne ut av ting, det være seg i lek med andre, når hun går løs eller når hun bare tusler rundt i huset, man kan se reaksjoner på ting hele tiden og lagrer man dem på harddisken i hodet og tar det frem i en liknende situasjon så har man kommet langt på vei.

Jeg tror at hvis man henger seg opp i kun en filosofi så vil man tape til slutt fordi man har ikke et stort "reportovar" å ta av når man virkelig trenger det.

Dvs jeg tror man gjør seg selv en bjørne tjeneste ved kun å lære seg og lese om kun en filosofi.

Ja, det var akkurat noe slikt jeg tenkte på. Godt noen er gode til å formulere seg.

Det jeg også ville fram til er at jeg synes det derfor blir dumt å diskutere forfatternes bøker eller guruene som en helhet. Vi lærer mer av å diskutere det enkelte fenomen eller den enkelte metode under diverse betingelser.

Lurifaks

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min verktøykasse består av mange forskjellige ting. Klikker, halti, strømhalsbånd for å nevne noen få eksempler. Men i tillegg finnes et utall måter å trene på, tildele forsterker/straff på og maniplering av miljøet for å gjøre treningen lettere osv.

Jeg vil ikke si at jeg alltid bruker samme metoden for å f.eks lære en hund sitt. Det kommer an på hunden det. Men jeg forsøker først med det som oftest virker, og om ikke det fungerer så graver jeg lenger ned i kassa mi for å finne andre metoder. Noen hunder trenger help om frishaping ikke fungerer  :wink:  

Og andre hunder kan man fint trene på andre måter f.eks. om eieren av hunden ønsker å gjøre det på sin måte eller ikke klarer å håndtere shaping.

Og så hender det jo av og til at ting går galt og man må ta tak i hunden for fysisk å hindre den i å gjøre noe galt.

En forfatter som står på andre siden skalaen enn Nordenstam hevnder bl.a. at det å overse en atferd er et bra tiltak for å få atferder til å forsvinne.

Problemet med denne metoden er at forfatteren ikke har skrevet at dette ikke gjelder alle atferder og under alle betingelser. Det som har skjedd er det en rekke hundeeiere har forsøkt å overse hunden om den f.eks bjeffer på en annen hund, på noen forbipasserende eller om den bjeffer når det ringer på.

Her kan hundeeieren overse hunden i det uendelige uten at det vil hjelpe.  

Lurifaks

Snakker ikke om samme sak som meg tro? Ja det finns ulike måter å straffe på ...strøm. nei fy...rykk i bånd..legge seg på hunden...osv.

det finns ulike metoder å belønne på..godbit, lek...ball osv.

Like atferder kan godt være under ulike påvirkining men ikke under like situasjoner. Dvs. man kan godt ha en hund som legger seg for å unngå straff i en situasjon for så å legge seg for å oppnå belønning i en annen. Det er ulike triggere tilstede. Vi ser ofte eksempler på det i lydighetsringen. Under trening, går hunden fri ved fot som en gud og når det gjelder så... :D Og på de rent tekninske øvelsene igjen kan den være giret på positiv læring som bare det. Men det som er viktig er de spilleregler hunden kjenner og forventer skal gjelde. Tenk deg selv... du spiller ludo og så endres pluttselig spillereglene? Urettferdig spør du meg

Fungerer ikke filosofien du bruker... så gjør det det galt!

Jeg mener altså at man ikke kan ha en verktøykasse med ulike filosofier på samme hund, men heller med ulike verktøy innen samme filosofi., så om en forfatterguru har sagt det, så mener jeg den guruen feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff ja... her har du et godt poeng. Jeg overså dette i mitt forrige svar.

Mange står og overser hunden uten at det hjelper det spøtt, så derfor er det viktig å få med seg hele filosofien. Da får man svar på hvorfor det ikke hjelper og hva man i stedet kan gjøre. Jeg ser det hele tiden.. folk ignorer hunden og den er bare glad til. Til slutt tenner de og griper fatt i hunden.. nok er nok og.. se.. pluttselig hører den. "Der kan du se"! sier de... "det hjelper å ta hunden". Dette er et godt eksempel på læringslovene. Å straffe hunden blir selvforserkende for eieren for resultatet kommer tvert. Man medaljens bakside er man må fortsette å straffe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakker ikke om samme sak som meg tro? Ja det finns ulike måter å straffe på ...strøm. nei fy...rykk i bånd..legge seg på hunden...osv.

det finns ulike metoder å belønne på..godbit, lek...ball osv.

Like atferder kan godt være under ulike påvirkining men ikke under like situasjoner. Dvs. man kan godt ha en hund som legger seg for å unngå straff i en situasjon for så å legge seg for å oppnå belønning i en annen. Det er ulike triggere tilstede. Vi ser ofte eksempler på det i lydighetsringen. Under trening, går hunden fri ved fot som en gud og når det gjelder så... :D Og på de rent tekninske øvelsene igjen kan den være giret på positiv læring som bare det. Men det som er viktig er de spilleregler hunden kjenner og forventer skal gjelde. Tenk deg selv... du spiller ludo og så endres pluttselig spillereglene? Urettferdig spør du meg

Fungerer ikke filosofien du bruker... så gjør det det galt!

Jeg mener altså at man ikke kan ha en verktøykasse med ulike filosofier på samme hund, men heller med ulike verktøy innen samme filosofi., så om en forfatterguru har sagt det, så mener jeg den guruen feil.

I verktøykassen min ligger mange metoder både du og jeg kjenner Ingar, men som vi ikke bruker. Men vi kjenner til de. Og vi har vel begge to rykket i båndet i "gamle dager" og vi har det i verktøykassa vår, men vi velger å ikke bruke det nå fordi vi kjenner andre metoder som er mer effektive, og som er bedre for relasjonen mellom oss og hundene og som ikke er et velferdsproblem for hunden.

Men jeg vil ikke si kategorisk at jeg aldri vil bruke strøm eller andre harde metoder. Men terskelen min for å benytte det er bare så vanvittig høy. Da må isåfall alle andre metoder være forsøkt uten hell. Det som er fint med å ha det i verktøykassa er at vi kan argumentere med hvorfor vi velger å ikke bruke det i denne situasjonen eller på denne hunden.

Lurifaks

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En god hundefører ser ann hunden individuelt og bruker den metoden hunden trenger, ikke den metoden føreren er frelst av.

Jeg bruker mye "bra" (som kanskje kan sammenliknes med klikk, men jeg gir hun også beskjed i form av "nei" når hun gjør noe jeg ikke tillater eller ved feil kommunikasjon.

Min neste hun er det ikke sikkert kan trenes på samme måte, og da må jeg finne knapppen til han/hun.

Kan ikke regne med at det jeg gjør med Chicka nå fungerer like bra på neste hund.

Jeg bruker mye tid på bare å studere hunden min for å finne ut av ting, det være seg i lek med andre, når hun går løs eller når hun bare tusler rundt i huset, man kan se reaksjoner på ting hele tiden og lagrer man dem på harddisken i hodet og tar det frem i en liknende situasjon så har man kommet langt på vei.

Jeg tror at hvis man henger seg opp i kun en filosofi så vil man tape til slutt fordi man har ikke et stort "reportovar" å ta av når man virkelig trenger det.

Dvs jeg tror man gjør seg selv en bjørne tjeneste ved kun å lære seg og lese om kun en filosofi.

Du sier det er viktig å bruke den metode hunden trenger og ikke den metode føreren er frelst av. Men kan ikke det bli kræsj?

Jeg tenker at jeg er en hundefører som bruker en metode fordi jeg tror på den og dette er utfra mange ting. Jeg kjenner og tror på filosoifien, den passer meg moralsk, den har et syn på hund som tiltaler meg, den har et syn på mennesker/hund som tilfaller meg osv.. Hvis jeg ser at metoden ikke passer på min hund så tenker jeg at det må bli kaos for en hundefører om de skal måtte konvertere til en metode de ikke tror på men som de tror kanskje passer hunden bedre. Jeg tenker at dette må bli det ultimate kaos. rett og slett. Du skal trene en hund med en metode du ikke kan gå god for men som du tror passer hunden best. Mulig dette går? Jeg aner ikke men vet at denne tanken vil være helt absurd for meg.. Jeg ville ikke klart det rett og slett for jeg ville bli helt splittet som hundefører.

Enig med deg at det er utrolig viktig å studere og observere hunder mye.. Jeg var alt for lite flink til det i starten men har nå virkelig sett hvor morsomt og spennende det er å observere de når de utforsker sin verden.. Får meg stadig en god latter og små undre-stunder over hva de gjør og finner på.

Du skriver at du tror at det å kun bruke en filosofi gjør at man får for lite repertoar i hundetrening... Vel.. jeg tror vel det er en masse varianter innenfor de forskjellige metoder som kan benyttes når man får utfordringer. Virker ikke det ene så tenk igjennom og finn andre varianter innenfor samme metode som funker. Her tror jeg egentlig det bare går på begrensing i kreativitet hos hundefører.

En ting jeg har tenkt på i forhold til det å blande metoder/filossofi er at det må bli kjempevanskelig for hunden og ikke minst meg selv. Tenk at jeg f.eks. trener inn en kommando på hunden og bruker en metode på f.eks. sitt - la oss si at jeg presser rompa ned og leder/dirigerer hunden inn i rett posisjon. Neste gang forventer jeg at hunden gir en kommando frivillig. Jeg synes dette er dårlig gjordt ovenfor hunden min. Jeg har plutselig endra treningskriteriene til noe som er uforutsigbart for den. I det ene øyeblikket krever jeg det og i neste noe annet. Blir de ikke kjempeforvirra av dette?

Mulig dere med masse erfaring ser at det kan kan gjøres helt problemfritt og at hunden fint fatter at det er forskjellige kriterier som gjelder hele tiden. Men hos oss funker ikke det i hvert fall.. sikkert fordi jeg må ha det så enkelt som mulig for oss begge og mest mulig forutsigbart for både hund og mor. Vi trenger å lykkes mest mulig for å få motivasjon til å fortsette å trene videre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier det er viktig å bruke den metode hunden trenger og ikke den metode føreren er frelst av. Men kan ikke det bli kræsj?

Jeg tenker at jeg er en hundefører som bruker en metode fordi jeg tror på den og dette er utfra mange ting. Jeg kjenner og tror på filosoifien, den passer meg moralsk, den har et syn på hund som tiltaler meg, den har et syn på mennesker/hund som tilfaller meg osv.. Hvis jeg ser at metoden ikke passer på min hund så tenker jeg at det må bli kaos for en hundefører om de skal måtte konvertere til en metode de ikke tror på men som de tror kanskje passer hunden bedre. Jeg tenker at dette må bli det ultimate kaos. rett og slett. Du skal trene en hund med en metode du ikke kan gå god for men som du tror passer hunden best. Mulig dette går? Jeg aner ikke men vet at denne tanken vil være helt absurd for meg.. Jeg ville ikke klart det rett og slett for jeg ville bli helt splittet som hundefører.

Enig med deg at det er utrolig viktig å studere og observere hunder mye.. Jeg var alt for lite flink til det i starten men har nå virkelig sett hvor morsomt og spennende det er å observere de når de utforsker sin verden.. Får meg stadig en god latter og små undre-stunder over hva de gjør og finner på.

Du skriver at du tror at det å kun bruke en filosofi gjør at man får for lite repertoar i hundetrening... Vel.. jeg tror vel det er en masse varianter innenfor de forskjellige metoder som kan benyttes når man får utfordringer. Virker ikke det ene så tenk igjennom og finn andre varianter innenfor samme metode som funker. Her tror jeg egentlig det bare går på begrensing i kreativitet hos hundefører.

En ting jeg har tenkt på i forhold til det å blande metoder/filossofi er at det må bli kjempevanskelig for hunden og ikke minst meg selv. Tenk at jeg f.eks. trener inn en kommando på hunden og bruker en metode på f.eks. sitt - la oss si at jeg presser rompa ned og leder/dirigerer hunden inn i rett posisjon. Neste gang forventer jeg at hunden gir en kommando frivillig. Jeg synes dette er dårlig gjordt ovenfor hunden min. Jeg har plutselig endra treningskriteriene til noe som er uforutsigbart for den. I det ene øyeblikket krever jeg det og i neste noe annet. Blir de ikke kjempeforvirra av dette?

Mulig dere med masse erfaring ser at det kan kan gjøres helt problemfritt og at hunden fint fatter at det er forskjellige kriterier som gjelder hele tiden. Men hos oss funker ikke det i hvert fall.. sikkert fordi jeg må ha det så enkelt som mulig for oss begge og mest mulig forutsigbart for både hund og mor. Vi trenger å lykkes mest mulig for å få motivasjon til å fortsette å trene videre..

Joda Cirkamor det er helt klart viktig å ikke blande filosofier. Jeg vet ikke om du er gift har, sammboer eller kjæreste men skulle han få en innskytelse der og da en kveld om å gi deg en klem, så hadde han blitt nokså forvirret om det istedet vanket en ørefik :D

Og i praksis så viser det seg også at de med mest velfyllt verktøykasse innefor sin filosofi, de lykkes oftere.. enten det er den ene eller den andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier det er viktig å bruke den metode hunden trenger og ikke den metode føreren er frelst av. Men kan ikke det bli kræsj?

Jeg tenker at jeg er en hundefører som bruker en metode fordi jeg tror på den og dette er utfra mange ting. Jeg kjenner og tror på filosoifien, den passer meg moralsk, den har et syn på hund som tiltaler meg, den har et syn på mennesker/hund som tilfaller meg osv.. Hvis jeg ser at metoden ikke passer på min hund så tenker jeg at det må bli kaos for en hundefører om de skal måtte konvertere til en metode de ikke tror på men som de tror kanskje passer hunden bedre. Jeg tenker at dette må bli det ultimate kaos. rett og slett. Du skal trene en hund med en metode du ikke kan gå god for men som du tror passer hunden best. Mulig dette går? Jeg aner ikke men vet at denne tanken vil være helt absurd for meg.. Jeg ville ikke klart det rett og slett for jeg ville bli helt splittet som hundefører.

Jeg tror ikke man skal henge seg så veldig opp i kun en filosofi, men senke skuldrene litt se seg rundt og plukke opp litt her og der, se på hvordan hun du har også trene hunden etter det.

Jeg har feks trent Chicka mye etter filosofien på hest faktisk, noe som er mye liks hunder, horsmanship heter det.

Når jeg fikk hun mangler hun trygghet (hadde vært i 3hjem før meg og hun var 13mnd når hun kom til meg), hun tresset av den grunn, dro mye i bånd og hunder kunne jeg bare drømme om at hun kunne treffe.

Det jeg gjorde var å ta med meg Chicka ut i skogen kun jeg og hun og lede hun igjennom skogen, det var jeg som var leder, jeg som viste veien og jeg som valgte at nå setter vi oss ned og spiser og jeg var lederen som ga hun mat.

Hadde mange turer i skogen og etterhvert skjønnte hun at meg kunne hun faktisk stole på for jeg var rygg leder, viste hvor jeg skulle og satt hun adri i farer.

Når det gjelder draingen i båndet brukte jeg noe som vi kaller halvparader i heste språket, det betyr gi og ta i båndet. Hun dro, jeg holdt svakt igjen, hun ga litt og hun fikk fri...her gjelder det å time og være konsentrert, tok ikke lange tiden før hun gikk pent i bånd og gjør det ennå.

Når det gjelder andre hunder så stolte hun på meg som leder og når hun møtte andre hunder så var det jeg som viste at dette ikke var farlig og hunviste jo fra før at jeg ikke ville sette hun i farer, nå er hun sosialisert bra og går sammen alle hunder

Enig med deg at det er utrolig viktig å studere og observere hunder mye.. Jeg var alt for lite flink til det i starten men har nå virkelig sett hvor morsomt og spennende det er å observere de når de utforsker sin verden.. Får meg stadig en god latter og små undre-stunder over hva de gjør og finner på.

Du skriver at du tror at det å kun bruke en filosofi gjør at man får for lite repertoar i hundetrening... Vel.. jeg tror vel det er en masse varianter innenfor de forskjellige metoder som kan benyttes når man får utfordringer. Virker ikke det ene så tenk igjennom og finn andre varianter innenfor samme metode som funker. Her tror jeg egentlig det bare går på begrensing i kreativitet hos hundefører.

Det er jeg enig med deg i, men står man virkelig fast så må man ikke ha skylapper og ty til annen filosofi

En ting jeg har tenkt på i forhold til det å blande metoder/filossofi er at det må bli kjempevanskelig for hunden og ikke minst meg selv. Tenk at jeg f.eks. trener inn en kommando på hunden og bruker en metode på f.eks. sitt - la oss si at jeg presser rompa ned og leder/dirigerer hunden inn i rett posisjon. Neste gang forventer jeg at hunden gir en kommando frivillig. Jeg synes dette er dårlig gjordt ovenfor hunden min. Jeg har plutselig endra treningskriteriene til noe som er uforutsigbart for den. I det ene øyeblikket krever jeg det og i neste noe annet. Blir de ikke kjempeforvirra av dette?

Nei nei hele poenget er at man må holde seg til den treningsmetoden man holder på med, man kan jo ikke skifte metode fra en gang til en annen, men om noe ikke fungerer så kan det jo anbefales å gjøre andre ting.

Å bytte fra gang til gang er IKKE bra og bare forvirrer hunden, da er man et dårlig hunde menneske om man gjør det og dønn utrettferdig mot hunden.

(vet ikke om jeg forklarer meg skikkelig godt, men man finner jo noe som fungerer for hunden og holder seg til det)

Mulig dere med masse erfaring ser at det kan kan gjøres helt problemfritt og at hunden fint fatter at det er forskjellige kriterier som gjelder hele tiden. Men hos oss funker ikke det i hvert fall.. sikkert fordi jeg må ha det så enkelt som mulig for oss begge og mest mulig forutsigbart for både hund og mor. Vi trenger å lykkes mest mulig for å få motivasjon til å fortsette å trene videre..

Markerte ting rødt fordi da ser man bedre hva jeg svarer på. :wink:

Jeg må bare pressisere at jeg mener ikke at man en dag skal trene norden stam og en dag klikker, men at man må være kreativ og se ann hva nettop det individet du har å jobbe med liker/tåler.

Min hund er en myk hund så det å slenge hun i bakken hadde hun ikke tålt, men hun tåler å få et nei om det er noe hun gjør feil, samtidig som det blir mye belønning når hun gjør noe riktig.

Også bruker jeg mye bra i treningen, som en leder tråd sånn at hun vet at hun gjør riktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det med å referere til læringslovene i hver bidige sammenheng? "Jo, det er sant, for det står i læringslovene". Eller "I følge læringslovene er det slik". Flott da gitt, men jeg kan ikke diskutere med eller spørre læringslovene om noe. Når jeg diskuterer med noen vil jeg gjerne vite hva den andre parten selv mener eller tror om en ting og hvorfor. Og når det kommer til hvorfor - så kommer alltid svaret med det som står i gåsetegn ovenfor. For min del har den andre personen tapt diskusjonen når det svaret kommer. Jeg vil diskutere med mennesker, ikke læringslovene. Jeg vil diskutere med mennesker som har egen erfaring og kunnskap, ikke et menneske som begrunner alt med andres sitater.

La meg legge til at jeg er fullstendig klar over at alle er underlagt læringslovene, akkurat som tyngdekraften.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det med å referere til læringslovene i hver bidige sammenheng? "Jo, det er sant, for det står i læringslovene". Eller "I følge læringslovene er det slik". Flott da gitt, men jeg kan ikke diskutere med eller spørre læringslovene om noe. Når jeg diskuterer med noen vil jeg gjerne vite hva den andre parten selv mener eller tror om en ting og hvorfor. Og når det kommer til hvorfor - så kommer alltid svaret med det som står i gåsetegn ovenfor. For min del har den andre personen tapt diskusjonen når det svaret kommer. Jeg vil diskutere med mennesker, ikke læringslovene. Jeg vil diskutere med mennesker som har egen erfaring og kunnskap, ikke et menneske som begrunner alt med andres sitater.

La meg legge til at jeg er fullstendig klar over at alle er underlagt læringslovene, akkurat som tyngdekraften.

=D> =D> =D> =D> !!!! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det med å referere til læringslovene i hver bidige sammenheng? "Jo, det er sant, for det står i læringslovene". Eller "I følge læringslovene er det slik". Flott da gitt, men jeg kan ikke diskutere med eller spørre læringslovene om noe. Når jeg diskuterer med noen vil jeg gjerne vite hva den andre parten selv mener eller tror om en ting og hvorfor. Og når det kommer til hvorfor - så kommer alltid svaret med det som står i gåsetegn ovenfor. For min del har den andre personen tapt diskusjonen når det svaret kommer. Jeg vil diskutere med mennesker, ikke læringslovene. Jeg vil diskutere med mennesker som har egen erfaring og kunnskap, ikke et menneske som begrunner alt med andres sitater.

La meg legge til at jeg er fullstendig klar over at alle er underlagt læringslovene, akkurat som tyngdekraften.

VELDIG ENIG!!!! =D>

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det med å referere til læringslovene i hver bidige sammenheng? "Jo, det er sant, for det står i læringslovene". Eller "I følge læringslovene er det slik". Flott da gitt, men jeg kan ikke diskutere med eller spørre læringslovene om noe. Når jeg diskuterer med noen vil jeg gjerne vite hva den andre parten selv mener eller tror om en ting og hvorfor. Og når det kommer til hvorfor - så kommer alltid svaret med det som står i gåsetegn ovenfor. For min del har den andre personen tapt diskusjonen når det svaret kommer. Jeg vil diskutere med mennesker, ikke læringslovene. Jeg vil diskutere med mennesker som har egen erfaring og kunnskap, ikke et menneske som begrunner alt med andres sitater.

La meg legge til at jeg er fullstendig klar over at alle er underlagt læringslovene, akkurat som tyngdekraften.

Jeg vil tro at det ikke er noe problem med at det refereres til læringsteori, men utfordringen ligger kanskje i å forklare den på en slik måte og komme med eksempler slik at det blir greit å forstå for alle.

Og alle retninger og metoder som beskrives i hundelitteraturen kan forklares læringsteoretisk. Utfordringen ligger i å forklare hvorfor noe virker bedre enn andre ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...