Gå til innhold
Hundesonen.no

om volpino italiano


athene

Recommended Posts

Skrevet

Navnet Volpino Italiano betyr "liten rev". Rasen er et sted mellom 2500 og 3000 år gammel. Men i alle hundebøker står det at rasen er fra 1600-tallet.

Rasen hadde sin storhetstid i Italia på 800-tallet. Da den ble betegnet som en hoff-hund. Alle damer av høy byrd hadde enten en eller flere volpinoer som kjæledegger. Samtidig jobbet den sammen med hyrdene eller gjeterne i Apaninernes Bergkjeder hvor den voktet saueflokken på 400-500 dyr. Men den jobbet ikke alene med dyrene - det fantes alltid to volpinoer og en Maremma pr. flokk.

Maremmaen er stor, og farge og utseende minner oss om en Golden Retriever, men størrelsen er omtrent den samme som på Pyreneerhunden - 75cm i skulderhøyde, og 45 kg eller tyngre.

Når disse tre hundene voktet flokken var alltid Maremmaene utstyrt med pigghalsbånd, hvor piggene var 5 cm., og vendte utover. Disse piggene vernet Maremmaen mot strupebitt fra rovdyrene som jaktet på sauene. Volpinoen varslet alltid i god tid før evt. angrep fra disse rovdyrene. De ble en uslåelig trio.

Flere italienske forskere hevder at på den store folkevandringen gjennom Europa ble disse to rasene opphav til andre nyere raser. Eksempel; Maremmaen ble i Ungarn til Kuvasz, og i Frankrike til Pyreneerhund. Volpinoen ble til Japansk Spisshund, Pomeranien og Tysk Dvergspitz.

Volpinoen ble også brukt som alarmklokke. Dette pga. veldig høy og skarp bjeffing. Det var som regel de fattige i Italia som brukte dem som vakthund.

Rasen var nesten utdødd etter 2. verdenskrig da noen iherdige mennesker i Italia fant noen eksemplarer hos gjeterne som holdt til i bergene hvor hundene og gjeterne voktet sauene. Disse menneskene startet da et avlsarbeid for å berget rasen fra å bli helt utryddet.

I 1983 kom svenske Åse Hammond ned til Fransesco Guintini i Italia for å lære mer om den lille hvite spitzen som er avbildet sammen med Maremmaene på alle bilder som fins om Maremmaen.

Hun og hennes mann har vært oppdretter av Maremma siden 1978. Fru Hammond ble helt fortapt i den lille hvite, og spurte om det var muligheter for å få kjøpt en - svaret var nei. Årsaken var at avlsarbeidet med å bygge opp rasen ikke var ferdig. Det fantes for få til å sende dem ut av Italia.

Idealhøyde på tisper; 25 - 27 cm.

Idealhøyde på hanner; 27 - 30 cm.

anbefalere dere og titte på denne siden

http://volpino.org/

Skrevet

nei det er ikke mange :(

men vi begynner og bli noen

karin som har fått laget den volpino siden

hun har hatt noen valpe kull.

hadde det ikke vært for at jeg traff henne hadde jeg nok trodd at jeg var den eneste i norge med rasen :oops:

vi prøver og få flere folk slik at vi kan lage en egen rase klubb for rasen

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...