Gå til innhold
Hundesonen.no

Working Kelpie, godkjent regrase? (+ tileggsspørsmål)


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har alltid tenkt at australsk kelpie var den godkjente rasen man fikk reg i NKK osv, at dette var den vanlige kelpien osv :) Men nå var jeg inne på dogweb, skulle undersøke litt og på listen du kan krysse av raser på stod det sannelig Working Kelpie? Er den godkjent i NKK? :)

Hvor stor forskjell er det egentlig? Australsk kelpie er vell også en god brukshund så hvorfor delte linjer?

Et tileggsspørsmål, når man sjekker linjer og slikt på kelpie på dogweb, hva skal man se etter? :) Hvordan finne frem til smuss på linjene? osv? :)

Takker for svar :) :)

Skrevet

WK blir registrert verden over. Den har vært delt i Australia siden 1967.

WK har ingen rasestandar og du kan dermed ikke stille den og heller ikke oppnå tittler i Norge.

Ellers sier artikkelen der det meste. Masse er smak og behag, men erfaringsmessig så er det mye gjeting i WK og jeg syns jeg ser mer låsinger/smyg i lydigheten enn jeg ser på BC.

Både WK og AK må du være nøye med foreldre med mentalitet og resultater om du vil ha en hund som skal brukes til noe.

Skrevet

Takk for svar :)

jeg trodde ikke Working Kelpie ble registrert i NKK jeg, vet ikke hvorfor jeg tenkte det men jeg har hele tiden trodd det :) Men om det er umulig å få en gulsløyfe på den så er det jo dårlig deal med tanke på LPchampionat o.l da? hehe.

Og jeg har selvsagt tenkt å være brånøye med gemytt, helse og mentalitet i mitt valg. Tror valget blir Australsk Kelpie og ikke working kelpie, synes det er kjempevanskelig å finne ut hva som ligger på linjene, hva jeg skal se etter o.l. Jeg prøver å gå bakover på stamtavla på dogweb og hunddata, ser at de er teste for sykdommer der. men så er det å finne ut om det ligger noe annet på linjene som ikke er informert på dogweb og om det er gemytt/mentalitets-problemer på linjene og slikt :) Det er rett og slett kjempevanskelig å finne frem når det er snakk om en ny rase synes jeg, det er jo først etter jeg fikk dalmatiner at jeg føler jeg nå kjenner til mye mer og å velge en ny dalmis nå så vet jeg akkurat hvor jeg ville hatt fra. Skulle hatt en kelpiementor *ler*

Skrevet

Om du ser på WK så vil jeg anbefale å følge med i Sverige. Svært få WK blir testet helse på i Norge, og da gjerne bare de få som går i avl. Det er også mange kull som du aldri får papirer på (og som selges som AK), de har litt samme problematikken i Norge som på BC. "Jeg må ha en ny gjeterhund" --> parrer de to hundene man har, men blir ikke godkjent for registrering pga mangler osv osv.

I Sverige er det mer utbredt og enklere å finne resultater generellt, og flere med WK MH tester.

Om du skal finne ut av det så er jo det viktigste at du tar kontakt med oppdrettere også stiller spørsmål. Bruke dogweb og skk hundata/avlsdata. Det er ikke så veldig mange andre måter å gjøre det på :)

Om du forøvrig er ute etter en Kelpie til gjeting så kjøper du deg en WK. AK har noe resutlater på gjeting, men streng tatt så er det hunder som har blitt "dobbelt" registrerte fra gammel av og dermed er store deler av linjene "utvannet" WK linjer ;) (vanskelig å forklare, men håper du skjønner hva jeg mener)

De har godkjent gjeterhundprøve i de laveste klassene, men så langt jeg kan se så er det vel bare 1 som har fungert litt lengre opp i klassene av alle de AK som starter, og den er 50% WK.

Skrevet

Vil du ha WK, så ville jeg kontaktet feks Maria Brandel og forhørt meg litt. Den ene hennes er faktisk norsk :)

Norsk og svensk avles om hverandre :)

Men forsjellen er at de Norske er vanskelig å finne info om, mot de svenske hvor du finner det meste på nett. For en som er "fersk" og ikke kjenner linjer/gemytt/helse så er det lettere å finne fram i den svenske verden.

Skrevet

Norsk og svensk avles om hverandre :)

Men forsjellen er at de Norske er vanskelig å finne info om, mot de svenske hvor du finner det meste på nett. For en som er "fersk" og ikke kjenner linjer/gemytt/helse så er det lettere å finne fram i den svenske verden.

Ja, eller evt spørre noen som har førstehåndserfaring med rasen.

Skrevet

Takker for fine svar :)

Tror det blir AK for å si det slik, jeg skal ikke ha en hund til gjeting :) Jeg vil ha en hund til lydighet og agility (og litt spor/søk), samtidig som jeg vil ha mulighet til å stille ut hunden ;) Så har nok bestemt med for AK. Satt i dag og såg på dogweb og hunddata, føler jeg vandrer rundt i en jungel, går inn og sjekke MHres (spesielt skudd) og HD/AD res. Men tar tid ja :) hehe!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...