Gå til innhold
Hundesonen.no

Working Kelpie, godkjent regrase? (+ tileggsspørsmål)


Shlush
 Share

Recommended Posts

Jeg har alltid tenkt at australsk kelpie var den godkjente rasen man fikk reg i NKK osv, at dette var den vanlige kelpien osv :) Men nå var jeg inne på dogweb, skulle undersøke litt og på listen du kan krysse av raser på stod det sannelig Working Kelpie? Er den godkjent i NKK? :)

Hvor stor forskjell er det egentlig? Australsk kelpie er vell også en god brukshund så hvorfor delte linjer?

Et tileggsspørsmål, når man sjekker linjer og slikt på kelpie på dogweb, hva skal man se etter? :) Hvordan finne frem til smuss på linjene? osv? :)

Takker for svar :) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

WK blir registrert verden over. Den har vært delt i Australia siden 1967.

WK har ingen rasestandar og du kan dermed ikke stille den og heller ikke oppnå tittler i Norge.

Ellers sier artikkelen der det meste. Masse er smak og behag, men erfaringsmessig så er det mye gjeting i WK og jeg syns jeg ser mer låsinger/smyg i lydigheten enn jeg ser på BC.

Både WK og AK må du være nøye med foreldre med mentalitet og resultater om du vil ha en hund som skal brukes til noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :)

jeg trodde ikke Working Kelpie ble registrert i NKK jeg, vet ikke hvorfor jeg tenkte det men jeg har hele tiden trodd det :) Men om det er umulig å få en gulsløyfe på den så er det jo dårlig deal med tanke på LPchampionat o.l da? hehe.

Og jeg har selvsagt tenkt å være brånøye med gemytt, helse og mentalitet i mitt valg. Tror valget blir Australsk Kelpie og ikke working kelpie, synes det er kjempevanskelig å finne ut hva som ligger på linjene, hva jeg skal se etter o.l. Jeg prøver å gå bakover på stamtavla på dogweb og hunddata, ser at de er teste for sykdommer der. men så er det å finne ut om det ligger noe annet på linjene som ikke er informert på dogweb og om det er gemytt/mentalitets-problemer på linjene og slikt :) Det er rett og slett kjempevanskelig å finne frem når det er snakk om en ny rase synes jeg, det er jo først etter jeg fikk dalmatiner at jeg føler jeg nå kjenner til mye mer og å velge en ny dalmis nå så vet jeg akkurat hvor jeg ville hatt fra. Skulle hatt en kelpiementor *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du ser på WK så vil jeg anbefale å følge med i Sverige. Svært få WK blir testet helse på i Norge, og da gjerne bare de få som går i avl. Det er også mange kull som du aldri får papirer på (og som selges som AK), de har litt samme problematikken i Norge som på BC. "Jeg må ha en ny gjeterhund" --> parrer de to hundene man har, men blir ikke godkjent for registrering pga mangler osv osv.

I Sverige er det mer utbredt og enklere å finne resultater generellt, og flere med WK MH tester.

Om du skal finne ut av det så er jo det viktigste at du tar kontakt med oppdrettere også stiller spørsmål. Bruke dogweb og skk hundata/avlsdata. Det er ikke så veldig mange andre måter å gjøre det på :)

Om du forøvrig er ute etter en Kelpie til gjeting så kjøper du deg en WK. AK har noe resutlater på gjeting, men streng tatt så er det hunder som har blitt "dobbelt" registrerte fra gammel av og dermed er store deler av linjene "utvannet" WK linjer ;) (vanskelig å forklare, men håper du skjønner hva jeg mener)

De har godkjent gjeterhundprøve i de laveste klassene, men så langt jeg kan se så er det vel bare 1 som har fungert litt lengre opp i klassene av alle de AK som starter, og den er 50% WK.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil du ha WK, så ville jeg kontaktet feks Maria Brandel og forhørt meg litt. Den ene hennes er faktisk norsk :)

Norsk og svensk avles om hverandre :)

Men forsjellen er at de Norske er vanskelig å finne info om, mot de svenske hvor du finner det meste på nett. For en som er "fersk" og ikke kjenner linjer/gemytt/helse så er det lettere å finne fram i den svenske verden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Norsk og svensk avles om hverandre :)

Men forsjellen er at de Norske er vanskelig å finne info om, mot de svenske hvor du finner det meste på nett. For en som er "fersk" og ikke kjenner linjer/gemytt/helse så er det lettere å finne fram i den svenske verden.

Ja, eller evt spørre noen som har førstehåndserfaring med rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for fine svar :)

Tror det blir AK for å si det slik, jeg skal ikke ha en hund til gjeting :) Jeg vil ha en hund til lydighet og agility (og litt spor/søk), samtidig som jeg vil ha mulighet til å stille ut hunden ;) Så har nok bestemt med for AK. Satt i dag og såg på dogweb og hunddata, føler jeg vandrer rundt i en jungel, går inn og sjekke MHres (spesielt skudd) og HD/AD res. Men tar tid ja :) hehe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...