Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Oscar er min første unghund, han begynner bli kjønnsmoden nå. Jeg har aldri hatt en hannhund i kjønnsmodninga før så vil bare høre litt med dere. Idag så slapp ei dame en hannhund bort til Oscar som var i bånd. Oscar reiste bust og brumma litt, men skvatt unna. Han virker ikke helt ut å skjønne hva han skal gjøre. Men når han så hannhunden var snill så hoppa han rett i lekestilling og ville leke.

Han er jo godt sosialisert og har aldri virka skeptisk ut til hunder, normalt har han ikke brydd seg så veldig om dem om de ikke vil leke. Men nå virker han mer usikker ut, er vel pga kjønnsmodninga tenker jeg. Hva er rett å gjøre i slike situasjoner, så jeg ikke gjør noe helt feil ?

Har sett dette på tur også, om vi møter en hund som boffer litt på ham, så boffer han litt tilbake og reiser bust, men han ser mer skeptisk enn sinna ut. Vil jo ikke gjøre noe feil her så jeg ender opp med et problem. Han har alltid gått overens med alt av hunder, så dette her er litt nytt for meg. Og jeg er litt redd for å trø feil her med en så stor hund.

Skrevet

Hannhunder i busealder trenger ikke å hilse på alt i hvertfall.

rio får ikke hilse på noen i bånd, og tuller han når vi skal passere står vi bare stille til han roer seg før vi går videre (altså som vanlig båndtrening? Ikke noe dikkedile. Møter vi på løshunder eller dumme eiere som bare slipper bort hunden sin så slakker jeg båndet:)

Skrevet

Det viktigste er vell og ikke lage noen case av det. Begynner du og stresse så er det større sjangs for at han gjør det samme. Lat som de ikke er der og si kom an eller noe med gøyal stemme og belønn kontakt og at han blir med deg videre :) Det samme på avstand, kom igjen så går vi og belønn for kontakt og at han blir med videre.

Skrevet

Sånn merka vi at Leo ble når han rundet 1 år faktisk. Han tøffer seg i kjeften, men slår over på sutring når vi har passert, og vil bort å hilse da (noe han ikke får lov til) møter vi andre som bjeffer hiver han seg skikkelig på det. Men er han løs og hannhunder kommer har vi ikke opplevd noe tull, og ikke noe lyd heller, så virker som det er mest i bånd på Leo hvertfall.

Vi prøver å ha slakt bånd,men ikke så lett når han bytter på å være super nysgjerrig og boffete :P vi trekker oss litt unna ved passeringer og jobber med kontakt, om vi ikke kan trekke oss unna går vi raskt forbi og prøve å få kontakt på oss.

Og han får ikke lov å stirre! Da girer han seg bare opp.

Merker at han roer seg litt ned og begynner å bli litt mer som før, altså ivrig, nysgjerrig og hilsete. Men fortsatt kan han finne på å tulle av og til.

Skrevet

Tja, det er mye man kan gjøre og ikke gjøre. Det JEG ville gjort var bare å overse det totalt og helst ikke latt ham hilse på hunder i bånd, en stund fremover. Ikke noe mikkmakk, ikke kjeft, ikke ros, men unngå konfrontasjoner. Gjerne møte andre hunder altså, men ikke i en stresset situasjon som kobbelet medfører.

Skrevet

Han får sjelden hilse på hunder i bånd altså, men idag så ble en hund sluppet bort til oss. Når vi går tur får han ikke hilse på fremmede hunder i det hele tatt, men han reiser som sagt litt bust og boffer litt om den andre hunden begynner. Bare da jeg lurte på hva som er lurt å gjøre. Han er ikke slik om vi er med mange hunder, feks på trening. Er helst om vi møter en og en hund. Men er nok best å bare overse å dra ham med seg videre.

  • Like 1
Skrevet

Elvis er i samme alderen nå, og jeg har vurdert å bruke gult bånd (http://www.bricksite.com/holdafstandtak/velkommen). Ikke alle som vet om det enda, men prøver å spre det så godt som mulig. Unngår båndhilsing med fremmede hunder, men slipper han fortsatt på hundesletta. Dette har gått bra til nå, men han har jo sine "nykker". Håper det roer seg fort for vi sliter noe veldig med nesa i bakken da det er ganske mange løpetisper rundt Tveita for tiden :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...